Hege Storhaug stiller spørsmål til Steve Bannon under et arrangement i regi av nettstedet document.no i Oslo Militære Samfund. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Det er grunn til å spørre om psykologer flest er så marinert i middelklassens måter å se verden på at vi ikke tar innover oss perspektiver fra arbeiderklassen, mener psykolog-journalist.

I Psykologtidsskriftet har journalist Øystein Helmikstøl en underholdende og personlig epistel om å intervjue Steve Bannon, som var i Norge under Nordiske Mediedager og et foredrag i Oslo i regi av Document.

Intervjuet ble ikke så vellykket. Bannon svarte ikke på så mange av spørsmålene hans, som han mente ble for intellektuelle og avanserte. Flere av spørsmålene er riktignok svært gode. Det anbefales å lese artikkelen, hvor Eikrem-saken og Resett også er omtalt.

Les også: NRK-sjefens journalister knytter Steve Bannon til rasisme og facsisme. Hvor er norske politikere?

Mest interessant er det likevel å lese reaksjonene fra hans kolleger.

«Jeg hadde intervjuet djevelen selv, var én av flere svært negative reaksjoner jeg fikk fra personer jeg nevnte Bannon-intervjuet til.

På redaksjonsmøtet første dagen etter møtet med Bannon, ble ikke intervjuet med ham prioritert på saklisten. Det kom under punktet eventuelt. Ingen i redaksjonen har ivret for å få noe om Bannon på trykk. Artikler om Steve Bannon, hans syn på verden og mulige psykologiske innfallsvinkler passer kanskje bedre i andre medier enn Psykologtidsskriftet?»

Artikkelforfatteren har selv arbeiderklassebakgrunn og var den første i sin familie som tok allmennfag.

Les også: Steve Bannon i Oslo

«Jeg ser den himmelvide avstanden til akademia og tradisjonelle medier og delvis også til de tradisjonelle arbeiderpartiene.»

«Det er grunn til å spørre om psykologer flest, og her vil jeg inkludere redaksjonen her i tidsskriftet Psykologi, er så marinert i middelklassens måter å se verden på at vi bevisst eller underbevisst ikke tar innover oss perspektiver fra arbeiderklassen eller ting vi overhodet ikke kjenner oss igjen i – eller ikke vil kjenne oss igjen i», konkluderer journalisten.