Demonstrasjon foran Stortinget til støtte for Sylvi Listhaug i 2018. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
annonse
annonse

Kjetil Rolness er inne på noe vesentlig når han skriver om den restriktive innvandringspolitikken som avgjørende for velferdsstaten. Men vi er ikke alle sosialdemokrater av den grunn.

Vi er mange som ønsker oss en annen retning for Norge. Og det dreier seg ikke om et sug etter markedsliberalisme, som enkelte i Frp kanskje håper på. Det er ikke kutt i skatten til de bemidlede som står øverst på agendaen hos det store flertallet av velgerne. De aller fleste har slått seg til ro med velferdssamfunnet, og vil bevare det.

Da er det det helt imperativt å også føre en innvandringspolitikk som sikrer en forsiktig demografisk utvikling, der majoritetssamfunnet Norge bevares, og der den innvandringen som finner sted er produktiv. Samtidig må det på plass en langt kraftigere offensiv for å hjelpe flyktninger i trygge nærområder, så nære sine hjem som mulig, og bidra til en utviklingspolitikk som muliggjør for fattige land å vokse på egen hånd, uavhengig av vestlige almisser. 

annonse

Les også: Kjetil Rolness: Bjurstrøm ønsker ikke kritisk søkelys på innvandrermiljøene

Irrelevante liberalister

Frp må handle raskt om de ikke vil spille seg ut på sidelinjen. Irreversible endringer har allerede funnet sted. I en aldersgruppe i trettiårene utgjør personer med innvandrerbakgrunn  allerede omlag 30 prosent. Utviklingen har virkelig gått fra 0 til 100 på noen tiår, og fremtiden ser mørk ut. Ifølge den mye omtalte innvandringsrapporten fra SSB, som ble publisert i 2017, vil innvandrere fra Asia og Afrika utgjøre 29 prosent av befolkningen i 2100. Bare det er dramatisk, men vi vet av erfaring at realitetene går de forespeilede prognosene en høy gang.

annonse

Så fort det kommer på plass et troverdig, konservativt alternativ med erfarne politikere og andre legitime navn, med en økonomisk politikk nærmere sentrum, og innvandringskritikk, EØS-motstand og lov og orden som sine viktigste saker, er det ikke lenger noen grunn for at nordmenn som bekymrer seg for masseinnvandring, overstatlighet og kriminalitet skal stemme på et Frp der liberalister har mye de skulle ha sagt. 

Det er mange mennesker i de ulike partiene som mener ting som dette. Ellen Due Brynjulfsen i Selvstendighetspartiet forteller at hun har fått med seg mange fra ulike partier, til og med SV, og attpåtil at det er mange unge med hos henne. Men det er foreløpig lite som tyder på at det store flertallet har latt seg begeistre av hennes parti.

Potensial

Det finnes imidlertid et potensial i velgermassen som ikke er utnyttet. De aller fleste nordmenn med sunt bondevett forstår at den demografiske utviklingen ikke er holdbar på sikt. På grasrota i flere store partier, som i Høyre og Ap, uttrykker folk bekymring. Men partiledelsene er nesten konsekvent alltid mer radikale enn sine velgere og grasrotsrepresentanter når det kommer til innvandring, overstatlighet og politisk korrekthet. Høyreledelsen fremstår som sosialliberalere, og kunne like gjerne ha vært Venstre-folk. Ap-ledelsen later til å ikke ha skjønt noen ting av hvordan deres tradisjonelle velgere i dag tenker om sin plass i de fremvoksende parallellsamfunnene. 

Konservatismen er svaret, ikke mer sosialisme

Kjetil Rollnes skriver i Aftenposten at vi alle er sosialdemokrater. Jeg vil gi ham rett i hovedpoenget, selv om jeg er uenig i begrepsbruken. Jeg er en del av den opinionen han snakker om, men jeg er konservativ, og derav vil jeg bevare grunnprinsippene i velferdssamfunnet. Men jeg er ikke tilhenger av et sosialistisk demokrati, som er sosialdemokratiets opprinnelige betydning. Sosialdemokratiet er, og det må man huske på, sprunget ut av den revisjonistiske sosialismen, etter et brudd med de revolusjonære, Moskva-tro kreftene som i dag danner ytterste venstre.

Det norske samfunnet er i dag langt unna sosialdemokratiet, slik vi kjente det i etterkrigstiden, da sosialdemokratiet dominerte i politikken. Siden den gangen har vi deregulert økonomien vår, og økt den økonomiske friheten. Sosialdemokratiet har måttet vike for flere markedsløsninger. Det har vært bra for den norske modellen, og det har gjort oss rikere.

Rolness ber oss om å se til Danmark. Selv om den påtroppende sosialdemokratiske statsministerens Mette Frederiksen er kritisk i sitt syn på innvandring, er det verdt å minne om at hun har trukket partiet sitt til venstre i sosioøkonomiske spørsmål. Det er ikke veien å gå. Vi trenger ikke mer sosialdemokrati, det har vi akkurat passe mye av som det er.

annonse

Folk er konservative

Jeg vil i stedet våge å påstå at vi (nesten) alle er konservative. Vi ønsker oss ikke nødvendigvis mye mer av Aps aversjon mot at private kan hjelpe til i velferden, eller høyere skatter og flere reguleringer, som venstresiden vil gi oss. 

Konservatisme utelukker ikke kamp for velferdsstaten. Det er det fine med konservatisme. Den er alltid dynamisk. Norsk konservatisme er ikke kristenfundamentalisme, og ligner ikke konservatisme i andre land, som fremstår som reaksjonær for nordmenn flest. Derimot står klassiske liberale grunnverdier og bevaringen av samfunnets nåværende goder, derav velferdssamfunnet, i sentrum.

Konservatisme handler å forandre for å bevare samfunnets bestående goder. Således vil konservative i Norge faktisk omfavne velferdstaten, og avvise alle systemomveltninger, både i sosialistisk og markedsliberalistisk retning.

Les også: Konservative i alle partier, foren dere!

Innovasjon og solidaritet

Vi trenger ikke venstresidens høyere skatter. Vi trenger snarere omprioriteringer, med fokus på kjerneoppgavene. Men vi vet også at vi har det godt i Norge, til tross for skyene i horisonten. Vi er et rikt, trygt land, og det henger ikke bare på oljen eller på sosialdemokratiske fremganger og Aps politikk. 

Det finnes i skjæringspunktet mellom kapitalismens innovasjon, nordmenns arbeidsomhet og nøkternhet, og den nasjonale solidariteten i bunn, godt hjulpet av politisk press for noen sentrale fellesskapsløsninger, og påfølgende oljerikdom som en ekstra boost.

Folk flest ser hvor positivt det har vært for oss. Og med litt forklaring skjønner flere at den nasjonale solidariteten og majoritetssamfunnet er helt avgjørende, for å kunne bevare disse godene og felleskapet.

Folk flest er konservative. De bare vet det ikke selv ennå. 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

annonse

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon