Advokat Per Danielsen mener venstreaktivister bidrar til å innskrenke ytringsfriheten.
Den omstridte kakerlakk-dommen, der en 72 år gammel kvinne ble dømt i Bergen tingrett til betinget fengsel, for å ha kalt den somaliske innvandreren Sumaya Jirde Ali en «korrupt kakerlakk», har skapt mye debatt i Norge.
Leder Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter hyllet avgjørelsen i Bergen tingrett, mens andre har skrevet under opprop om å fjerne «rasismeparagrafen» 185, som fikk den eldre kvinnen dømt.
Toppadvokat Per Danielsen mener paragraf 185 har blitt et problem, og at venstreaktivister misbruker lovgivningen i politiske sammenheng.
– En utilsiktet virkning er at mye som egentlig er politikk og klart beskyttet av ytringsfriheten, forsøkes rammet av hatlovgivningen. Venstreaktivistene vil ha det slik, og Facebook praktiserer sine regler slik, alt for strengt. Ytringsfriheten til høyreorienterte er blitt klart svekket, sier Danielsen til Resett.
Les også: SV-er fra Nordland kritiserer Black Box: – Rasist-stempling forkledd som kunst
Antirasistisk Senter dømt etter rasist-stempling
Tidligere skrev Resett om transpersonen som ikke angret på at hun stemplet den mye omtalte Merete Hodne en nazist.
– Jeg har ikke kommet med nedsettende kommentarer, ei heller ser jeg problemet med å påpeke nazisme der man ser det, fortalte Christine Jentoft til Resett, etter å ha blitt omtalt som et offer for netthets i en NRK-sak.
Danielsen sier at slike stemplinger ikke lenger fører til fengselsstraff, men at å kalle noen for rasist kan være ærekrenkende og straffes med bøter.
– Selv har jeg hatt saker der folk er blitt dømt for å ha kalt mine klienter rasister. I en av sakene ble Antirasistisk Senter dømt for å ha stemplet en kvinne som rasist. Det finnes altså vern mot beskyldninger mot å bli beskyldt for å være nazist, fascist og rasist, hvis man ikke er det, sier Danielsen.
Antirasistisk Senter, med Rune Berglund Steen, har også omtalt Resett og redaktør Helge Lurås en rasist ved flere anledninger.
Ubalanse i loven
Det har også vært sentrale personer i norsk næringsliv og politikken, som også har stemplet Resett og deres ansatte som rasister.
Hatytringsbestemmelsen i straffeloven rammer den som utsetter andre for «hat» eller «ringeakt» blant annet på grunn av deres hudfarge eller etniske opprinnelse.
Den som utsetter noen for «hat» eller «ringeakt» ved å kalle noen for nazist, rasist eller fascist, kan motsetningsvis bare holdes ansvarlig og saksøkes og dømmes til å betale erstatning og oppreisning for ærekrenkelse. Men det kan ikke kreves straff lenger.
Straffesanksjonen ble avskaffet i 2015, egentlig vedtatt i 2005 allerede, da politikerne avskaffet muligheten for straffesanksjonering av ærekrenkelser, men beholdt muligheten for å kreve erstatnings og oppreisning.
Danielsen mener dette er et problem.
– Det er etter min mening blitt en ubalanse. Da straffesanksjoneringen ble avskaffet, ble vernet til høyreorienterte svekket. Det var nok ikke tilsiktet, men slik er det dessverre blitt. Men fortsatt er det altså likevel vern, sivilrettslig, sier Danielsen.