Foto: REUTERS/Dado Ruvic/Illustration
annonse

Når du merker av boksen for at du godkjenner Facebooks retningslinjer samtykker du i at Facebook gis rett til å bestemme hva du kan ytre deg om.

Imidlertid kan Facebooks retningslinjer vanskelig leses på annen måte enn at det er normal folkeskikk og ytringsfrihetens bestemmelser som gjelder. Spørsmålet er om Facebook har loven på sin side når de praktiserer sensur, etter at de først gir inntrykk av at du har lovbestemt ytringsfrihet og avkrever samtykke på bakgrunn av det.

Les også: Per-Willy Amundsen eksponerer Facebooks marsj mot et totalitært tyranni

annonse

Facebook forholder seg til lov om ytringsfrihet i teorien

Praksis har vist seg i mange tilfeller å være noe helt annet, som eksempelet med Per Willy Amundsens innlegg om Tommy Robinson illustrerer. I punkt 2 om «farlige folk og organisasjoner» skriver Facebook:

2. Farlige personer og organisasjoner

I et forsøk på å hindre og forstyrre virkelige skade, tillater vi ikke noen organisasjoner eller personer som uttaler en voldelig oppgave eller er engasjert i vold, fra å være til stede på Facebook.

Dette inkluderer organisasjoner eller personer involvert i følgende:

Terroristaktivitet
Organisert hat
Masse- eller seriemord
Menneskehandel
Organisert vold eller kriminell aktivitet

annonse
annonse

Vi fjerner også innhold som uttrykker støtte eller ros for grupper, ledere eller personer som er involvert i disse aktivitetene.

Les også: Frp-Per-Willy om slettingen: Facebook kontaktet Statsministerens kontor

Her står det ingenting om at det er hvem Facebook anser for å være «farlige» som ikke tillates. Teksten må derfor forstås som at det også her er lovverket som er lagt til grunn. Sensur av innlegg til støtte for Tommy Robinsons arbeid mot organiserte massevoldtekter av Englands unge jenter, kan derfor anses både som et brudd på avtalen mellom Facebook og brukeren som ilegges sanksjoner på grunn av den type innlegg, og politisk motivert aktivisme fra Facebooks side.

Hvor gjelder ytringsfriheten?

«Frimodige ytringer om statsstyrelsen og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver.» Jeg har alltid trodd at ytringsfriheten gjelder i det offentlige rom, og at det ikke er tillatt å sensurere hva jeg ytrer meg om i slike sammenhenger, så lenge jeg ikke opptrer på en måte som forstyrrer den offentlige ro og orden. Facebook og andre sosiale medier må kunne sies å være et offentlig rom.

annonse

Les også: Mediene viser sin forakt overfor Frp-Per-Willy

Åpne kommentarfelt må kunne sies å være et offentlig rom. Riktignok ligger de på privateide servere, men det er hevet over enhver tvil at de opererer langt utenfor et avgrenset, privateid område. Jeg mener det er grunn til å stille spørsmål ved om de har lov til å bedrive sensur.

Facebook lurer brukerne sine

Da jeg krysset av for at jeg godkjente Facebooks regler, hadde jeg lest gjennom alle retningslinjene. Det ga meg grunn til å tro at jeg kunne ytre meg fritt innenfor lovens grenser på deres plattform, så lenge jeg jeg gjorde det med vanlig folkeskikk. Dersom de sensurerer innlegg om Tommy Robinson som jeg har delt på min profil, anser jeg det som et brudd på avtalen jeg har inngått med dem.

Det oppfordrer jeg Per Willy Amundsen til å gjøre også, og derfor ta saken videre i rettsinstansene.

annonse
annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon