I 1896 var det 33,5 C på Observatoriet i Oslo. 1897 var det 33,4 C. I 1901 var det 35,0 C. Ja, ser man på listen over maksimumstemperaturer i Norge tilbake til 1879, ligger det stort sett over 30 grader hvert år. Og den absolutte rekorden er fortsatt 35,7 C fra Nesbyen i 1970.
Man kan plotte statistikk og nok finne en viss variasjon og økning i temperaturene over tid selv om det forvanskes av endringer i teknologi og ikke minst i bebyggelse over tid. Men fra det til å påstå at temperaturendringene skulle være merkbare for et menneske uten måleinstrumenter, blir nokså forunderlig. Ja, hva skal vi tro at folk i Oslo snakket om i juli 1901 da de svettet seg gjennom en dag som var varmere enn det Oslofolk opplevde på fredag, 118 år og en del CO2 molekyler i atmosfæren senere?
Svært få vil benekte at økte konsentrasjoner av CO2 i atmosfæren fører til at mer solenergi blir fanget. Slik sett er det hevet over rimelig tvil at deler av klimaet nå påvirkes av menneskelige CO2-utslipp. Men det er stor vitenskapelig usikkerhet om hvor stor effekt det har og hva som blir konsekvensene.
Men disse usikkerhetene og den nyanserte diskusjonen er nesten helt fraværende i de etablerte mediene. Og man prøver å fremstille ethvert litt uvanlig vær som uttrykk for menneskeskapte klimaendringer. Og de færreste som leser MSM bryr seg med å sjekke statistikken selv og se at jo, det var faktisk «kokvarmt» eller flom for over hundre år siden også.
Les også: Pernille (12) har kronisk klimaangst
I Dagbladet lørdag er det Morten Strand som er ute med historieløs skremselspropaganda under overskriften «Kloden varsler rødt farenivå».
«Værkartet over Europa er rødglødende. Selv «dyrene i Afrika» – de av dem som er i Europa – må kjøle seg ned. I Belgia får tigere servert frossen kylling,» skriver han og bruker uttrykk som «meteorologiske kramper», og en «osteklokke» hvor det «koker».
Og ille skal det bli:
– Varme og tørke er i ferd med å gjøre deler av jorda ubeboelig. Enkelte steder i Midtøsten og Afrika vil det snart være umulig å bo. Noen av Syrias ti millioner flyktninger, fra mellom Eufrat og Tigris, der landbruket begynte, er også klimaflyktninger. De kan ikke lenger dyrke mat der man har gjort det i 8000 år. Vannmangel kan starte moderne kriger langs våre historiske vannveier, og ikke bare mellom Tyrkia og arabiske land lenger sør. Men også mellom Egypt og Sudan, som bygger en demning i Nilen på sin side av grensa, for å beholde mest mulig av det våte gullet, vann.
Strand slår bombastisk fast at det ikke lenger er tvil. Og han bryr seg ikke med nevne nyansene.
«At utslipp av klimagasser forsterker ekstremvær, er ikke lenger noe å lure på. Ekstremvarme, ekstreme stormer, ekstremt nedbør, seriøs forskning viser at alt forsterkes av klimagassene vi sender ut i atmosfæren.»
Les også: Klimaforskere sliter med depresjon og psykiske lidelser
«Likevel velger noen å gjøre som strutsen angivelig gjør, og stikker hodet i sanden,» skriver han, for i «vårt opplyste og relativt rasjonelle kongerike et parti som sitter i regjering – som sitter i regjering, kjære leser – der flere sentrale politikere velger å ikke tro på menneskeskapte klimaendringer. Eller gjør så godt de kan for å late som om klimaendringene ikke er skapt av oss mennesker, og heller gjør som strutsen, og står med rumpa i været. Der i gården driver de ikke med «framskritt». Nei, der går de baklengs – og skamløst høylytt med sitt sludder – mot historiens skraphaug.»
Det er vanskelig å forstå det annerledes enn at Strand vil ha slutt på debatten. Han sender nemlig en melding om at «det er et parti som sitter i regjering» som «velger å ikke tro på menneskeskapte klimaendringer».
Les også: Klimakrisen fører til angst hos enkelte unge – klimapsykolog vil gjerne hjelpe
Frp som syndebukk
Men det stemmer jo ikke. Jeg har ikke sett noen i Frp som fullstendig avfeier at CO2 påvirker klimaet. Men for Strand er den minste innsigelse om at klimaet er komplekst og modellene usikre uønsket. Derfor skal Frp misrepresenteres som «fornektere» av en sannhet som alle rasjonelle mennesker er enige om.
Morten Strand og Dagbladet står ikke tilbake den propaganda vi kjenner fra totalitære regimer. Fakta holdes tilbake, man spiller på følelser og peker ut «fiender av folket» som man i tillegg hekter myter og direkte løgner på.