Trumps ønske om å kjøpe Grønland fra Danmark, belyser øyas stadig økende strategiske betydning i den geopolitiske stormaktkampen som nå utspiller seg i Arktis.
I takt med at Arktis fortsetter å varmes opp, polisen smelter og nye handelsruter åpnes opp, blir nordområdenes geoøkonomiske og geopolitiske betydning stadig mer viktig i internasjonale relasjoner. I isfri tilstand vil Nordøstpassasjen over Polhavet halvere reisetiden mellom Asia og Europa, og har potensialet til å bli en av verdens travleste handelsruter på sikt.
Gitt nordområdenes økte økonomiske betydning i det 21. århundret, ventes konkurransen mellom verdens stormakter om innflytelse i regionen å intensifieres i tiden fremover. Det blir viktigere og viktigere å posisjonere seg militært i Arktis, for å påvirke hvordan regionen utvikler seg fremover – spesielt med tanke på navigasjonsfriheten.
I denne sammenhengen, ligger Grønland an til å bli en viktig brikke i hvordan denne geopolitiske stormaktkampen utspiller seg fremover, og hvordan maktbalansen i Arktis til slutt kommer til å se ut.
Strategisk beliggenhet
Russland er den ubestridte militære stormakten i nordområdene, og har bygget opp sine kapasiteter i regionen over en lengre periode. Både USA og Kina ligger milevis bak russerne, og har ikke nok militær slagkraft i nordområdene til å utfordre Russland i bemerkningsverdig grad.
Kina og USA tar derfor høyde for å øke deres militære fotavtrykk i Arktis i tiden fremover – for å motarbeide en komplett russisk dominans over regionen. I denne sammenhengen, er Grønlands strategiske beliggenhet perfekt for å huse permanente militærbaser for å projisere makt i nordområdene og imøtekomme russernes stadig økende militære aktiviteter.
Les også: Det er på tide å inkludere Russland i en ny sikkerhetspolitisk ordning for Europa
Grønland har derfor potensialet til å spille en viktig rolle i hvordan den geopolitiske dynamikken i Arktis utvikler seg fremover. I denne sammenhengen har stormaktene Kina og USA lenge satt sine øyne på øya, og ønsker større tilgang til den.
I skuddlinjen mellom Kina og USA
Kina har forsøkt å etablere et strategisk fotfeste på Grønland siden 2016 ved å tilby lokale styresmakter massive investeringer – inkludert forslag om å etablere en forskningsstasjon, bygge en satellitt-bakkestasjon, overta en gammel amerikansk militærbase, oppgradere hovedflyplassen og utvide gruvedrift.
Selv om grønlandske myndigheter har ønsket mange av disse investeringene velkommen, har regjeringene i Danmark og USA uttrykt stor bekymring for disse fremstøtene. København har enn så lenge satt en stopper for dem, ved å argumentere med at det handler om spørsmål knyttet til nasjonal sikkerhet – et område hvor København fortsatt har vetorett over lokale styresmakter.
Les også: Det geopolitiske spillet om fremtiden til Arktis går inn i en ny fase
Danske og amerikanske styresmakter frykter at Kina vil få for mye makt over lokale myndigheter, som på sikt vil kunne presse USA ut av øya. De argumenterer med at kinesiske sivile forskningsstasjoner og økonomiske infrastrukturprosjekter kan konverteres til en permanent kinesisk militær tilstedeværelse på øya.
Med et strategisk fotfeste på Grønland, vil Kina kunne projisere militærmakt videre inn i Arktis og Polhavet. USAs permanente flybase på Grønlands nordvest-kyst, Thule, vil også være potensielt truet i tilfelle større kinesisk militær tilstedeværelse på øya fremover.
Øyeåpner
Man kan si mye negativt rundt oppstyret rundt Grønland og Trump, men noe godt har uansett kommet ut av episoden. Selv om tilbudet ble avslått med god grunn, har prosessen blitt en viktig oppvekker ikke bare for danskene, men også resten av Vesten.
At Grønlands geostrategiske betydning for stormaktkampen som nå utspiller seg i Arktis nå kommer på dagsorden massemediene i vestlige demokratier, er positivt for sikkerhetspolitisk langtidsstabilitet i vår del av verden, og fremtiden til hele den euro-atlantiske alliansen.
Det er opplagt at Grønlands militærstrategiske betydning kommer til å vokse i tiden fremover. Danmark må ta grep for å passe på at øya ikke blir brukt til å motarbeide de sikkerhetspolitiske interessene til vestmaktene.
Kina har på ingen måte gitt opp å få et fotfeste på øya, og Danmark har en plikt ovenfor seg selv og sine allierte å holde dem permanent ute. Verken USA eller Europa er tjent med at et diktatorisk regime etablerer permanente militærbaser i våre nærområder. Og det har Trumps handlinger til de grader hjulpet til å belyse, selv om det sannsynligvis ikke var hensikten.