Resett har gjennom to artikler ( 1 og 2 ) fortalt om NOK100 millioner-investeringen som Næringsdepartementets klimainvesteringsselskap, det Stavangerbaserte Nysnø Klimainvesteringer AS, har gjort i det norske salgs- og markedsføringselskapet Otovo AS. Selskapet selger løsninger for solcellebasert kraftproduksjon til norske husholdninger via netthandel og har ambisjoner om å ta solcelleproduktene internasjonalt.
Spørsmålene som Resett og mange av våre lesere stiller seg er hvordan denne investeringen har kunnet komme i stand og ikke minst hvem som har vært innvolvert i vurderingene som har lagt grunnlag for investeringen.
Juridisk betraktning
Etter de første reaksjonene fra leserne våre tok vi kontakt med professor Ivar Alvik ved juridisk fakultet hos UiO og spurte ham om han så noen juridiske problemer ved at næringsdepartementets eget selskap har investert i et selskap eiet av en av departementets ansatte.
– Jeg kan ikke umiddelbart se at noe ulovlig har blitt gjort. Jurisisk sett har de alt på det tørre gitt at alle dokumenter og prosedyrer har fulgt de retningslinjene som man forventer ved en emisjon, sier professor Alvik til Resett.
– Men er det ikke problematisk at Staten begunstiger en av sine egne ansatte sammen med nærværende med NOK78 millioner ved å investere i et selskap som den ansatte er medeier i?
– Nei jeg kan ikke se at det skulle være noe hinder, men jeg kjenner jo ikke alle detaljene så helt sikker kan man aldri være, avslutter professoren med.
Da har altså den «foreløpige» juridiske betraktningen Resett har fått gjort fortalt oss at «Nysnø» ikke har foretatt seg noe «kriminelt» ved å investere i Otovo AS. Der er likevel mange spørsmål man kan spørre seg om denne investeringen, og det første som dukker opp er spørsmålet om det er en fornuftig og riktig investering å betale NOK100 millioner for 20% av et salgsselskap som ikke eier rettighetene til produktene de selger og som heller ikke produserer produktene selv?
Dårlig investering
Nå er det ikke kriminelt å gjøre dårlige investeringer, men når en bruker det norske fellesskapets midler så må man i det minste kunne forlange at sunne forretningsmessige prinsipper skal gjelde. Det er tross alt en forretningsinvestering som er gjennomført og ikke et tilskudd, eller?
Hva var grunnlaget for at Nysnø valgte å forlange kun 20% for de NOK100 millioner de betalte? Mente Nysnø at å forlange mer var uhørt, eller er her andre motiver? Hvis en leser i regnskapet til Otovo AS så ser en at selskapet har et akkumulert underskudd på ca. NOK23 millioner de to siste årene (2016 og 2017) og at de pr. 2017 har en bokført egenkapital på NOK58 millioner. Hva den reelle egenkapitalen var i et avstemt regnskap før Nysnø åpenbarte seg med manna fra himmelen vites ikke, men antagelig ville vi sett et voksende underskudd og oppspist egenkapital.
Å leke med tall kan alle, men faktum er at Nysnø har betalt en ufattelig høy sum for skarve 20% av et underskuddsforetak med kurs mot skifteretten om ikke en investor dukket opp. Nå fant Otovo den dummeste av de alle. De av oss som har vært innvolvert i oppfinansiering av nyskapninger vet at de første kronene er dyre. I Otovos tilfelle virker det som at det er motsatt. Med mindre det er det Kalvigske kompani som står klar med skattebetalernes penger i neste runde så vil neppe andre investorer ha den samme filantropiske holdningen.
Under normale omstendigheter ville en oppegående finansaktør ha tatt en mye større andel av selskapet og minst forlangt negativt flertall om ikke rent flertall. Da teknologien ikke er eiet av selskapet er der heller ikke noen «viktige» grundere å ta vare på, så hva skyldes denne uforståelige snillheten? Vi finner det vanskelig å tro at Nysnø mener de har gjort et kupp, men en kan aldri vite.
Nysnøs rolle
Det mest viktige spørsmålet en må stille er hvem som mener det er verdt å investere så mye penger i et rent salgsselskap? Er det slik at administrerende direktør Siri Kalvig i Nysnø AS ikke forstår seg på forretningsdrift og økonomi eller har hun handlet etter instruks fra departementet? Det er nærmest så vi håper for Kalvigs skyld at en av de to mulighetene er årsaken og at der ikke er andre grunner vi så vidt tør tenke på og enda mindre nevne. Det ville være for utrolig og ikke minst foruroligende.
Vi tipper at selskapet kommer til å stå foran flere kapitalutvidelser i 100 millionersklassen, om de overlever så lenge. Da må «staten» inn med ytterligere kapital om de ikke skal utvannes til det ugjenkjennelige. Spørsmålet er om det virkelig finnes andre som «ser» det samme potensialet som Siri Kalvig & Co tydeligvis gjør.
Otovo AS og DN
Otovo AS er ikke noe helt «nytt» selskap. Selskapet har også blitt aktivt markedsført gjennom Dagens Næringsliv. Allerede i 2016 ble adm.dir Andreas Thorsheim og selskapet presentert av dem, og siden har DN trillet ut artikler om Otovo på løpende bånd. Kan det ha noe å gjøre med at Andreas Thorsheim har vært styremedlem i Dagens Næringsliv siden to uker etter første artikkel? Ikke vet vi, men du verden for en «timing». Men også Hegnar TV har hatt selskapet på besøk. Her er en link til kosepraten hos Hegnar hvor Trygve Hegnar viste en sunn skeptisk, men høflig holdning til selskapet.
Hvis vi skal foreta en rekapitulering av spørsmål vi har til investeringen som Nysnø har gjort i Otovo, så skiller spørsmålet om hvorfor man har betalt NOK100 millioner for kun 20% av aksjene i et underskuddsforetak seg klart ut. Et annet betimelig spørsmål er om Nysnø Klimainvesteringer AS egentlig er kvalifisert til å investere fellesskapets midler? Det utrolige stuntet de har gjort i Otovo gjør spørsmålet legitimt. Vi ser klart for oss at investeringssultne bedrifter nå vil ønske Nysnø inn på eiersiden.
I Brønnøysundregisterene står Nysnø oppført med bransjekode 64.308 «Investeringsselskaper og lignende lukket for allmennheten».
Nå forstår vi hvorfor. Det kan være greit å hindre innsyn når skattepengene brukes på denne måten.
Det interessante er også at ingen andre medier så langt har fattet interesse for denne statlige «klimainvesteringen» som Nysnø AS har gjort. Betyr det at de anser slik berikelse av statlige ansatte og rene gaver til konkursklare private selskaper som grei bruk av skatteinntektene?
Man begynner å lure.