Hensikten helliger tydeligvis middelet, når det gjelder makt og penger synes der ingen «globale» grenser, ikke i det hele tatt. Kanskje nettopp derfor er de globalister. Dessverre.
Jeg er pessimistisk for nasjonen Norge, for hele Europa og spesielt for EU-landene som ødelegger seg selv. Fordi, både demokrati og ytringsfrihet svekkes, klasseforskjellene øker og harmoni og tillit forvitres. Samtidig som det franske folket protester og demonstrer, beklager vår statsminister Erna Solberg «tilbakeskritt» for den liberale dagsorden og for globaliseringen. Hun hevder verden trenger mer samarbeid.
Ja, men ikke på bekostning av nasjonalstatene. Der tar hun katastrofalt feil.
Hvor er det blitt av Høyres påståtte konservatisme? For meg synes den oppgitt til fordel for noe diffust annet, en pretendert verdens-godhet på linje med sosialistene. Som igjen er på lag med innvandringen. I den prosessen er nasjonalstaten Norge glemt til fordel for alt annet enn det norske folket. Hvem trenger fiender med venner som slike, de som selger oss ut. Vi ser det gjennomført, senest forrige uke i et FN som det norske Utenriksdepartementet glatt underlegger seg – slik regjeringen også underlegger oss EU.
Er vi blitt rene nikke-dokker til overordnede internasjonale krefter, uten nasjonal selvstendighet? Er dette hva våre politikere og byråkrater tillater seg, uten Stortings behandling? All makt i denne sal? Glem det.
Ta eksempelet senest denne uken: Nok et rakettangrep mot Israel, da fremsatte USA et forslag om fordømmelse av Hamas i FNs generalforsamling. Forslaget ble nedstemt med Norges hjelp, og med 50 muslimske og andre udemokratiske land.
Faktum er at Norge holder med de terroristiske regimer og støtter dem økonomisk. Hvorfor? For meg ser det ut som det er for «brysomt» for myndighetene å ta folket på alvor.
Da spør jeg enkelt, hva slags folkedemokrati er dette, som arbeider for «fordelsfolkene» og for resten av verden?
– Forøvrig er det min mening at Marrakesh-traktaten må ødelegges…