Illustrasjonsbilde. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Da kommentarfeltene ble sluppet inn i avisenes spalter som en hyllest til det frie internettets potensiale for ytringsfrihet og et fritt ord, fikk folket en gigantisk arena å ytre seg på. Dette skapte interesse og besøk i nettavisene.

Etter hvert som de nye nettmediene vokste frem, ble det klikkene som genererte inntektene. Kommentarfeltene genererte enormt med klikk. Men fordi det ikke var krav om ID-kontroll, ytret folk seg på en friere måte og i et større antall enn de ellers ville gjort om de måtte skrive under fullt navn.

Mange av kommentarene brøt rammene for hvilke ytringer det var politisk korrekt å fremsette og Stortinget laget derfor nye innstramminger i ytringsfriheten.

Da oppsto behovet for å sensurere kommentarfeltene. Det ble gjort en innsats for å bringe dem i samsvar med de innstrammingene som nettopp var blitt vedtatt av politikerne. Nå begynte kostnadene å løpe fort for avisene. Antallet kommentarer vokste med tiden. Det gjorde også antall årsverk til sensuren i avisredaksjonene. Store kostnader.

Les også: Resetts kommentarfelt fortsetter å vokse og sette nye rekorder

Alt dette skjedde mens avisenes annonseinntekter fallt dramatisk. En smart sjel fant ut at hvis man krevet at alle måtte skrive under fullt navn, så ville sikkert antallet kommentarer synke og behovet for antall årsverk i sensuren falle tilsvarende. Det skjedde i en kort periode, men likevel vokste mengden kommentarer. Årsverkene til sensuren ødela økonomien i de allerede hardt pressede avisene. Kommentarfeltene ble lagt ned ett etter ett.

Uten at jeg har undersøkt hva det koster å drifte Resetts kommentarfelt, vil jeg tro man er i samme situasjon. Noen ganger vil det ta det nesten en time å få godkjent en kommentar. Det vitner om at presset må være hardt til tider.

Les også: Nettavisen kapitulerer i kampen mot Resett og de nye mediene

Det er helt sikkert slik i Resett også, at det «sagnomsuste» kommentarfeltet som lages på dugnad av en engasjert mengde mennesker, bidrar til interesse og økte antall klikk, som igjen genererer gode inntekter. Men det blir som med innvandringen. Hvis utgiftene til å drifte kommentarfeltet overgår inntektene fra det økte antall klikk, så blir det bare å pisse i buksene for å holde varmen. Da bryter til slutt kommentarfeltet sammen. Trolig Resett også.

Når nå Nettavisens kommentarfelt har brutt sammen øker presset på Resett tilsvarende.

Derfor er det viktig med selvdisiplin blant de som kommenterer, korte konsise innlegg og store donasjoner.

Dette kalles ytringfrihetens pris.