På onsdag kveld publiserte vi en sak som omhandlet «upassende atferd» av Trine Skei Grande. Vi skrev at det har vært «kjent blant politikere og journalister over lang tid at hun under et bryllup i Trøndelag i 2008 var i en seksuell situasjon med en den gang 16-år gammel gutt. Skei Grande var da 38 år, 1. nestleder i Venstre og stortingsrepresentant. Begge de to var under påvirkning av alkohol, hendelsen skjedde utendørs og ble observert av flere.»
Vi skrev også at «Det sies at pressen i sin tid holdt munn om saken av hensyn til den svake part i relasjonen – den unge gutten. Hendelsen skal ha vært traumatiserende og offentliggjøring kunne gjort ting verre. Men identiteten til offeret trenger ikke å bli kjent dersom Skei Grande tar et proaktivt grep om dette. Saken er moralsk og politisk snarere enn av strafferettslig karakter. Ingen anmeldelse foreligger.»
Resett tok umiddelbart kontakt med Skei Grande, som fikk en mulighet til å komme med en kommentar. Hun besvarte ikke våre henvendelser. Vi har forsøkt gjentatte ganger siden onsdag kveld.
De andre medienes rolle i saken
Etter det Resett kjenner til har VG tidligere forelagt Trine Skei Grande spørsmål om hva som hendte på bryllupet i august 2008. Det skal ha skjedd i 2012, mens Venstre måtte håndtere saken som omhandlet 2. nestleder Helge Solum Larsen som hadde hatt sex med en 17-år gammel jente på et partiarrangement. Skei Grande skal ha benektet hendelsen. Siden offeret (16-åringen på bryllupet) og familien hans ikke ville stå frem med sin historie, publiserte ikke VG noe om det.
Resett har sendt epost til VG, men de ønsker ikke å kommentere om de har forelagt Skei Grande slike spørsmål.
Resten av pressen er hittil foreløpig helt tause om saken, men i Medier24 har det kommet kritikk mot Resett. Redaktør Gard L. Michalsen skriver at i «en tekst med uklar sjanger kommer redaktør Helge Lurås med en rekke grove anklager mot Venstre-leder Trine Skei Grande. Dette er rett og slett ryktespredning, uten en eneste kilde, ingen dokumentasjon og uklar vesentlighet. Formuleringene, påstandene og ikke minst den tilsynelatende mangelen på både journalistisk bearbeiding, vurderingsevne og ikke minst samtidig imøtegåelse, gjør at teksten framstår som et klart brudd på Vær varsom-plakaten. På en rekke punkter – som for eksempel 3.2, 4.1, 4.2, 4.4 og 4.14.»
Resett er også kontaktet av en som beskriver seg som «en veldig god venn med Trine», som spør «men hva hensikt er det å grave sånn?» og skriver at det er «synd at hu skal bli mulig ødelagt av gamle ting.» Mange andre kommenterer at dette «bare» er rykter, at 16-åringen jo er over den seksuelle lavalderen, og at dette ikke en noen sak av offentlig interesse selv om det skulle være sant.
Hvorfor er dette viktig?
Om en helt vanlig kvinne uten innflytelse i Norge hadde hatt sex i beruset tilstand med en 16-år gammel gutt, hadde det stilt seg annerledes. Men i dette tilfellet snakker vi om en av Norges mest innflytelsesrike kvinner. Hun er leder av et parti som har sikret regjeringen stortingsflertall i over fire år, og nå er det forhandlinger om at Venstre kan tre inn i regjeringen. Trine Skei Grande er i så fall en meget aktuell kandidat til å få en ministerpost. Hun vil være en del av regjeringens kollegium, attpåtil en viktig del som én av tre partiledere, og hun vil kjenne til og ha innflytelse over svært mange saker av stor betydning for rikets interesser og sikkerhet.
Nå er det riktignok slik at stortingsrepresentanter og statsråder i Norge er unntatt for det kravet som stilles til alle andre om sikkerhetsklarering for å kunne håndtere gradert informasjon. Det har blitt kritisert og advart mot av flere.
Senest i desember 2017 var det en sak om at stortingsrepresentant Karin Woldseth (Frp) hadde bidratt til at Europarådet stemte mot å frigi Aserbajdsjans politiske fanger. Det kom frem at hun jobbet som lobbyist for den tidligere sovjetrepublikken. I den forbindelse uttalte Høyres Michael Tetzschner til Aftenposten at «Representanter som velges til å representere Stortinget i internasjonale organer, bør bevisstgjøres både når det gjelder politisk påvirkning og hvordan etterretningstjenester jobber.»
På spørsmål om hvordan en slik bevisstgjøring kan skje, svarer Tetzschner: «Det kan skje ved skolering av representantene, men det kan også skje ved at man innfører sikkerhetsklarering. På den måten avdekkes det også om en representant har forhold som kan gjøre at vedkommende er utsatt for press.»
Og nettopp sårbarhet for press er en av de viktigste grunnene til at Resett kjører denne saken om Trine Skei Grandes seksuelle aktivitet med en 16-år gammel gutt på et bryllup i Trøndelag i august 2008. Hendelsen er bredt kjent blant politikere, journalister og har også blitt spredt på Facebook før Resett skrev om det. Det er mange som har hørt «ryktene». Venstres pressesjef Christian Kolstø har også bekreftet til Resett at han var kjent med det [se senere sak]. Ryktene har ikke dødd ut, snarere har de spredd seg videre i løpet av de snart ti årene som har gått. Det er liten grunn til å tvile på at de største utenlandske etterretningstjenestene også har fanget dem opp.
Resett har gjort mer enn å videreformidle enkeltstående rykter i denne saken. Vi har hørt med flere uavhengige kilder, og har fått det bekreftet fra førstehåndskilder. De som tror Resett ville kjørt en slik sak uten å ha gjort grundig forarbeid og ha god sikkerhet for påstandene, må gjerne tenke det. Men de tar feil.
16-åringen og hans familie «har lagt det dødt (…) vi ønsker å legge det dødt.» De har derfor heller ikke varslet om saken og «ønsker ingen skriverier om det». Dette er kommunisert direkte fra en nær foresatt til Resett.
Mange andre medier ville kanskje etterkommet et slikt ønske, men vi mener saken er så alvorlig og har et nasjonalt politisk anliggende og har en dimensjon knyttet til rikets sikkerhet som forsvarer, ja, gjør det påkrevd at pressen påser at Trine Skei Grande tar ansvaret og erkjenner hendelsen.
Rikets sikkerhet
Vi forstår at denne offentliggjøring som Resett nå foretar kan ha en sterk påvirkning på Trine Skei Grandes videre politiske karriere, og at det også kan sette hindre i veien for de pågående forhandlingene om Venstres inntreden i regjeringen. Men det er nettopp de alvorlige konsekvensene for Skei Grande om det kommer ut, som gjør at hun rent faktisk har gjort seg selv til en sikkerhetsrisiko gjennom denne hendelsen fra 2008. Hva om det ikke er et mediehus som forfølger og eksponerer denne saken, men en utenlands etterretningstjeneste? Hvor langt kan man tenke seg at en politiker er villig til å gå for å redde sin egen karriere og også offentlige anseelse?
Utenlandske aktører kan også gjennom denne seksuelle hendelsen ha fått opplysninger som gjør at de kan bearbeide en person senere. Var hendelsen i 2008 kun et unntakstilfelle? Eller er Skei Grande tilbøyelig til å tiltrekkes svært unge menn? Kan de derved sette opp en felle? Slikt er faktisk ikke så søkt som mange vil tro. Norsk toppolitikk har mange aspekter som er ytterst interessant å få tilgang til og innflytelse over, både økonomisk og politisk.
Som Michael Tetzschner sier, må: «stortingsfolk blant annet må være bevisste på at fremmede land og deres etterretningstjenester kan bruke opplysninger som hver for seg er uproblematiske og sette disse sammen.» Og i Skei Grandes tilfelle har vi attpåtil en hendelse som er problematisk.
Politisk dimensjon
Skei Grande har benektet eller unnlatt å bekrefte denne hendelsen i snart ti år. Det er vel flere grunner til det, ikke minst at det ville svekket hennes politiske stilling betydelig. Her har en 38-år gammel kvinne og toppolitiker vært initiativtaker til et høylytt samleie i en åker med en beruset 16-årig gutt. Flere personer er vitne til det. Hun tar ikke ansvar for hendelsen, benekter det i ettertid, og inntar senere rollen som den som andre varslere om hendelser i partiet Venstre skal forholde seg til. Når hun i sin tid (2012) snakket om å ha mistet tilliten til sin daværende nestleder Helge Solum Larsen for å ha hatt sex med en 17-åring, burde hun ha gått i seg selv også – selv om hennes egen episode skjedde i et privat lag og ikke i en partisammenheng.
Sakens offentlige interesse for dette stopper ikke der. En politiker baserer seg på egen troverdighet i meget stor grad. Hvor stor er tilbøyeligheten til å sette egne interesser over allmenhetens? Hvilken karakter har man? Hvordan reagerer man på alkohol? Hvordan står det til med dømmekraften? Dette er noe som er avgjørende når velgerne går til urnene.
Helt konkret ville det satt det hun sier om «mindreårige» mannlige asylsøkere i et nytt lys, hennes utspill i sin tid om stemmerett for 16-åringer er brått interessant på en ny måte, og det ville satt hennes uttalelser om varsling om seksuell trakassering i et noe annerledes perspektiv. Dette sa hun til Khrono så sent som i august:
— Vi har vært gode på mange likestillingsområder, men USA er kanskje foran oss i måten å behandle seksuell trakassering på. Bevisstgjøring og at noen jenter orker, er veldig viktig. Dette er troll som må fram i lyset, og når det får lys på seg er det ganske flaut å være det trollet.
— Men det er bra at noen kan røyke ut det som skjer, slik at vi kan bli kvitt problemet. Og vi kan ikke alltid løse det gjennom politiske vedtak heller – noen må brøyte veien og orke å ta kampen – slik har det vært på flere likestillingsområder, sier hun.
Veien videre
Skei Grande bør nå kommentere saken. Erkjenner hun hendelsen i 2008, eller benekter hun det fortsatt?
Dette er spørsmål som også statsminister Erna Solberg bør stille henne før hun eventuelt tilbyr Skei Grande en plass i regjeringen. Vi blir også forundret om ikke andre mediehus i Norge nå begynner å stille Skei Grande disse spørsmålene på en modigere og mer pågående måte enn de har gjort til nå. Resett har ikke ressurser til å sende reportere til alle pressekonferanser hvor Skei Grande er tilgjengelig, men det har andre, inkludert de som er fullfinansiert av staten (NRK) og de som får pressestøtte (diverse) eller andre subsidier (TV2).
Venstres pressesjef Jan-Christian Kolstø har fått denne artikkelen til gjennomlesning på vegne av Trine Skei Grande, men har takket nei til å kommentere den.