Krav om sikkerhet blir det viktigste i den svenske valgkampen, skriver Lotta Gröning i en kronikk i Expressen i dag. Hun stiller også spørsmål om hvorfor det har tatt så lang tid å se virkeligheten i Sverige. Det hun sikter til er den økende kriminaliteten, spesielt gjengkriminalitet, som rammer hele landet, ikke kun de store byene.
– Det finnes mennesker i dette landet, politikere ikke minst, som i mange år kontinuerlig har forsøkt å tone ned den organiserte kriminaliteten. Spørsmålet er hva de har for slags agenda når de lukker øynene for virkeligheten, sier hun.
Spørsmålet om det kriminelle Sverige og menneskers rop om trygghet vil bli et av de viktigste spørsmålene ved neste valg, mener Gröning. Hun viser til en reportasje i Ekot nylig, om gjengkriminalitet i de tre største byene i Sverige.
Resultatet gir grunn til uro, påpeker Gröning. Det finnes rundt 800 gjengmedlemmer med tilgang til våpen i de tre største byene. Etterforskning viser at det utelukkende handler om unge menn i 15-25-årsalderen, som danner nettverk, splittes og blir uvenner, og danner nye nettverk.
Det handler ikke lenger om et storbyfenomen, denne type kriminalitet er også vanlig på mindre steder og på landsbygda.
Et av de mest rammede stedene er Borlänge. For 17 år siden var også Borlänge et av de mest utsatte områdene for kriminalitet, men selv om fokusert kriminalitetsbekjempelse i kommunen har bedret statistikken noe, så er problemene fortsatt veldig store.
Kjøpesenteret Kupolen i Borlänge har enorme problemer. Her samles kriminelle gjenger som truer personalet i butikkene, stjeler fra kunder og har voldelige oppgjør med hverandre. Verst går det utover McDonald’s restaurant, hvor en mann ble drept i 2008. Det kastes tåregass inn i lokalene og voldsomheter oppstår på jevnlig basis. Kjøpesenteret har blitt nærmest som en fritidsklubb for kriminelle gjenger.
– Det føles veldig ubehagelig når det står ti personer utenfor butikken med svarte finlandshetter på og titter inn. Vi vet jo ikke hva de skal gjøre, og de har truet med å ødelegge butikken, sier eieren av butikken Tempo, Mikael Olofsson. To kvinnelige kunder har tatt med seg sine hunder og holder vakt utenfor butikken. De har begynt å møte opp utenfor Tempo sammen med flere fra hundeklubben i byen, for holde de kriminelle unna. Siden butikken åpnet i desember i fjor har maskerte ungdommer dukket opp, truet personalet, kalt dem horer, kastet mat rundt inne og skremt kunder. Olofsson sier at ungdommene kommer inn i butikken i grupper og opptrer svært aggressivt. De er i alderen 10-20 år gamle.
– Det finnes ikke noe fritidsklubb her i området, så de har ikke noe sted å være, sier han.
Men Kupolen er ikke alene om å ha problemer med kriminelle. Rundt om i landet blir butikkeiere, personale og kunder truet og utsatt for forbrytelser.
Hans Andersson eier kiosken Lollipop i Kungsbäcka-områet. To ganger i løpet av en uke har butikken blitt knivranet og nå føler han seg tvunget til å slutte med kontant betaling, slik at han ikke må oppbevare penger i lokalene.
– Vi tok en beslutning om at nå får det være nok, sier han. Samtidig vurderer han om det egentlig er noe vits i å fortsette med butikkvirksomheten.
– Etter to ran på en drøy uke er det klart at man lurer på hvordan man skal få de ansatte til å føle seg trygge, sier Andersson. Det går jo ikke, så man får eliminere risikoen. De kommer ikke for å stjele godteri, det er pengene som lokker, mener han. Han har nå lagt ut en melding på Facebook om at han ikke lenger vil ta imot kontanter som betalingsmiddel i butikken sin.
– Vi må ha en tøffere innsats mot gjengkriminalitet, sier Gröning i kronikken i Expressen, både når det gjelder forebyggende innsats og hardere tak fra politiet. Vi kan ikke ha det slik at organisert mafiavirksomhet styrer landet og truer mennesker. De politisk ansvarlige bør stille seg spørsmålet:
Hvordan havnet vi her? Og hvorfor tok det så lang tid for oss å se virkeligheten og reagere på den organiserte kriminaliteten?
Men kanskje tas lovløsheten og gjengkriminaliteten som brer seg over hele landet på alvor nå. Statsminister Stefan Löfven vurderer å sette inn militæret i utsatte områder, etter en rekke angrep mot politiet i enkelte byer. Gjengkriminelle sprer utrygghet, med skyting i gatene, gjengkriger, bilbranner, eksplosjoner, utpressing og voldsbruk. Forslag om å tillate anonyme vitnemål i rettssaker som gjelder gjengkriminalitet har også kommet på bordet.
Utryggheten kan også ramme turistnæringen på sikt. Flere land advarer nå mot den organiserte kriminaliteten i svenske byer. Både i Storbritannia og i Canada har utenriksdepartementet gitt reisende råd om å være på vakt mot den gjengkriminaliteten i Malmö og Göteborg, og omtaler skyting og eksplosjoner som en mulig fare. Det bes også om å være på vakt mot terrorangrep i Sverige.
Ifølge Sydsvenskan er denne type advarsel ny. Tidligere advarte man først og fremst mot lommetyver og andre tyverier, for eksempel på togreiser.
«Terrorister kommer sannsynligvis til å forsøke å utføre angrep i Sverige.», skriver det britiske utenriksdepartementet. «Vær alltid oppmerksom på dine omgivelser når du er på offentlige plasser, under religiøse høytider og andre offentlig fester, da terrorister tidligere har brukt slike anledninger til å angripe.»
Også amerikanske, australske, nyzealandske, irske, tyske og franske utenriksdepartement påpeker terrortrusselen i Sverige, skriver Sydsvenskan. Selv om disse ikke nevner gjengkriminalitet, så skriver det amerikanske utenriksdepartementet at volden er mest omfattende i de tre største byene.
Utryggheten gjelder først og fremst for svenske innbyggere. Ifølge Brottsförebyggande rådet (BRÅ) har økningen av kvinners utrygghet aldri vært så stor i Sverige som nå. Nesten en tredjedel av svenske kvinner sier at de kjenner seg utrygge når de går ut på kveldene og mange velger å bli hjemme. Det er en økning på 25 % siden målinger i 2015.
Halvparten av innbyggerne i deler av Malmö sier at de føler seg utrygge. Tilliten til at politi og myndigheter kan eller vil ordne opp i problemene er også synkende.
Lotta Gröninger har kanskje rett i sine antakelser om at kriminalitet og trygghet vil bli et dominerende tema i neste valgkamp i Sverige. Det burde det i alle fall bli, for selv ikke Sverige kan lenger lukke øynene for begrepet «svenske tilstander», og at Sverige brukes som skrekkeksempel på hvordan det kan gå om ikke innbyggernes trygghet og tillit respekteres nok til å ta tak før lovløsheten råder grunnen.