Hvorfor investere i Resett? Vi spurte rikingene som har finansiert «dugnaden» til Helge Lurås. Slik lyder overskriften på Filter Nyheter, 18. mars 2019. I den lange artikkelen gir redaktøren av Filter Nyheter god reklame til Resett ved å resitere (ikke sitere) Lurås.
Lurås sier at det er en forskjell på Resetts redaksjons standpunkter og ytringsfrihetsfilosofien som ligger til grunn for rammene i Resetts kommentarfelt. Ikke at Klungtveit vil prøve å forstå det. Han sitter med et knippe grums han har arkivert og scannet. Det er bra noen dokumenterer den delen av Norgeshistorien der kommentarfeltene var stengt.
Resett er en dugnad som ikke er statsstøttet. At en liten prosentandel av leserne selv velger å betale for innholdet må sies å være demokratisk. Filter Nyheter derimot, er støttet. Og lite lest.
Den mye leste og mye delte Resett-skribenten Rune Chr. Tollefsen, sa det slik: – Ja, jeg vier tiden min til Resett, sammen med mange andre skribenter. Ikke får vi en krone betalt for det vi gjør. Vi skriver fordi vi føler og mener, og har lyst å ytre oss om temaer vi synes er aktuelle og bør belyses på en mer kritisk måte enn hva MSM gjør.
Kommentarfelt
Jeg kan skrive under på det. I samme innlegg var Tollefsen ganske krass mot Lurås og hvordan Resett valgte å definere ytringsfriheten via et omdiskutert kommentarfelt. Ikke at det stoppet redaktøren fra å publisere et interessant innlegg av Tollefsen. Jeg har fått «betalt» to bøker og skarp innsikt i egen skriving og tenking av Resett for mine innlegg. Noen ganger av Lurås. Noen ganger av et bitende, ærlig og for det aller meste svært oppegående kommentarfelt. Takk!
Skulle jeg slutte å skrive for Resett ville jeg lagt inn et månedlig trekk. Men enn så lenge brenner jeg. Må skrive. Jeg kan jo definere størrelsen på lønnen/abonnementet mitt selv. Hvorfor gjør gode skribenter som Tollefsen, Krohn, Steiro, Avnskog (få nevnt – mange glemt) og flere anonyme, poengterte og spennende skribenter denne frivillige jobben?
Jeg blir ikke pisket. Jeg skylder ikke en eneste tjeneste til Lurås. Vi «møttes» i skrivende tanker. Får de andre skribentene blodpenger på kaia i en litt slitt og åpnet, brun konvolutt av Lurås? I så fall vil jeg ha min del av innholdet!
Dette er jo humor. Men ikke for Klungtveit. Han og aktører som Black Box tror på et samfunn som møtes i det stille. Klugtveit og kaffevoldsmannen Bergh tror på Twitter at jeg er Lurås. Bergh hadde en avstemning der. Konklusjonen var at jeg var Lurås.
Kanskje Tollefsen sender meg en kodet melding i morgen. Møte med Lurås, Zähler og redaksjonen i palasset til en norsk sillionær. Trump kommer med kopter. Tollefsen, Mumler og et kobbel med marginaliserte hvite menn over femti år med en sølvline fra sillionærene til Resett? Ja takk! Hvor er den, sier jeg.
– Vi har lest hva dere har publisert på blogger og i små medier. Nå er dere våre! Skriv innen disse rammene om disse temaene i 7 år. Så vil det gå dere godt. Jeg tror det var det Trump sa på det møtet. Så husker jeg ikke mer. Våknet på en silkeseng med en hore som gråt og sa hun var manipulert inn i det hele. Not …
Eller så er det å gå på jobb igjen. Som vanlig. Med Resetts annonserte budsjett så må jeg faktisk si at jeg tror jeg gjør det bittelitt «bedre» enn dem. Uten at det får meg til å føle meg annet enn respektfull og lyttende. Resett har en ærlig, spennende og ekte hverdag. Det kan ikke måles i penger.
Les også: Tobakksmilliardær hardt ut mot Resett-investorer
Filter Nyheter
Redaktør i Filter Nyheter, Harald Klungtveit, har lenge ruget på et stort håp. Men ikke bare har han krummet hendene sine med lutet rygg over tastaturet, nei, han har virkelig planlagt en stor sak: Et angrep på Resett der det rammer dem hardest – mot aksjonærene. Du vet dem som møter Lurås på kaia etter midnatt og gir ham blodpenger i en brun konvolutt.
Nå har Resetts redaktør, Helge Lurås, flagget dette «angrepet» allerede, men Klungtveit hevet lansen i god og synlig avstand likevel. Dette er hans kamp. Øket hans, Filter Nyheter, snublet halvveis. Det finnes strategiske lærebøker i de fleste bokhandler. Også ABC-strategi. Jeg bare nevner det, Klungtveit.
Den filtrerende redaktøren har drevet nøye og grundig Volda-journalistisk research på Resettes aksjonærer. Han har funnet ut at de er rikere enn folk flest. Det var en så sjokkerende nyhet at jeg måtte ta meg en drink … Tilbake nå, litt susete, men her har jeg trodd at Resett var backet av fattige aktører som Amedia, Bonniers og Schibsted. Puste dypt. Man lærer så lenge man overlever.
De fleste aksjonærene til resett ville ikke snakke med Klungtveit. De ville ikke svare på spørsmålene hans. De var jo allerede publisert på Resett av Lurås. De må jo ikke snakke med Klungtveit. Han er ikke en maktperson. Men noen sier litt tja og ja, og ha en god kveld. Det er bloddråper nok det, for en tørst hund.
Klungtveit flyr sjelden høyt i media, men han har lagt hele skjegget sitt i denne postkassen. Han tror at han kan bevise at Resett er …
Ja hva da, Klungtveit? Ta Resett til retten om det er noe som går dypere en din personlige forarg. Å fortsette å ringe aksjonærene til Resett etter de er blitt advart av Resett, og sikkert sine egne venner og kolleger etter at din kumpan ringte den første (alltid med de samme dumme spørsmålene) er å tro at du har makt i dine filtrerende fingre.
Tror du oppriktig, Klungtveit, at du fikk noe som helst informasjon fra de telefonsamtalene? Den gudsjammerlig lange og kjedelige reportasjen du publiserte viser ikke det.
Du fikk bare generelt prat tilbake, slik man gir til barn, når man vet de kommer og ber om godterier. Siden skiter du et brunt egg på leggen. Et splæsj midt i filteret foran den friskt pustende redaksjonen som skulle utfordre Dagbladet og VG. Hvordan føles det å være 60 ganger mindre enn Resett?
(Men hvorfor ikke bare legge ut Resett-aksjer til leserne? Vil ikke det være det ultimate beviset på demokrati? Klungtveit kan jo bare kjøpe seg inn. Eller er det derfor det ikke skjer?)