Driver dere og truer!?!? spør NRKs Fredrik Solvang, Resetts redaksjonssjef Lars Akerhaug på tampen av Debatten 25. april. Den dannede samtalen ble brutt da Solvang unødvendig og aggressivt gikk inn i intimsonen til Akerhaug.
«Hvorfor begynner dere å trykke navnene på de som trykker like på Twitter?» «Det var en veldig spesiell sak,» sier Akerhaug før Solvang bryter av med: «Det får’n si!» Retorikk uten annen funksjon enn å sette ut Akerhaug. Solvang posisjonerer seg foran Akerhaug. «Jeg spør: Hvorfor gjør dere det?» Akerhaug prøver å forklare at noen i full offentlighet hadde trykket like på saken. «Vi vet hva de gjorde,» bjeffer Solvang. «Jeg spør: Hvorfor gjorde dere det?»
I det Akerhaug begynner en tankerekke med at: «Det er journalistisk interessant at …» parerer Solvang tilbake: «Hvorfor er det journalistisk interessant? Du vrir deg ikke unna den, smetter han inn.» Akerhaug svarer at han synes det er interessant å se hvilken bakgrunn de som trykker like på at de tror en kidnappingssak er «fake» har. Men mer interessant var det å ta kontakt med dem for å høre hvorfor de hadde trykket like, sier Solvang og står i fjeset hans. Han spør Akerhaug om han ikke selv hører hvor det bærer om du skal ringe opp hvert eneste menneske som trykker like på noe du ikke liker? Det er ikke noe vi gjør rutinemessig, svarer Akerhaug. Solvang ler retorisk: Det spiller jo ingen rolle! Akerhaug sier at offentlige personer ikke har krav på å ikke bli kritisert om de for eksempel twitrer.
Drama hele veien!
Slik ender debatten NRK 25. april. Resten er en kjedelig epilog. Men det begynte bra. «Jeg vil gjerne få lov til å snakke ferdig,» sier Akerhaug, midt i debatten. «Det er viktig at vanlige mennesker får lov til å ytre seg og si meningen sine.» Det skjer feil, innrømmer han. Det kommer opp mot fire tusen kommentarer hver dag på Resett. Det er unikt i Norge, men ikke hyllet av noen.
På andre siden av panelet sto Sveinung og Rotet i stille Vatn. Han følte seg på likefot med Resett. Siden han oppfatter seg selv som politiker følte han seg på likefot med Resett som han oppfatter som en politisk kampanje. Det er hans egne ord. Forresten: Hvor er stemmeseddelen det står Resett på?
Grande-saken
Rotevatn ville informere ulike bedrifter om at Resett ikke er et nyhetsmedium, men en kampanjeblogg. Ville strupe Resett. I verste fall er dette noe folk kan oppfatte som maktmisbruk, sier Per Willy Amundsen (FrP) om Rotevatns dobbeltrolle som kampanjeaktivist og regjeringsansatt. «De som har kontroversielle meninger skal ikke få komme til. Man forsøker å holde dem unna,» sier han videre.
«For dette er jo bedrifter som indirekte er avhengig av å ha et godt forhold til departementet han (Rotevatn) representerer. Du og ditt parti har hatt en konflikt gående med dette nettstedet, og dette kan også leses inn i denne sammenhengen. Det kan oppfattes som en aktiv hevn for det Trine Skei Grande opplevde når Resett, på tross av at alle andre media visste om det, kjente den historien, (da hun hadde seg i en åker med en 17-åring) så var det kun Resett som skrev om det, og som etter hvert gjorde at også andre media skrev om det.»
Hoy hvor det går! Bra tempo. Hvis Resett er en blogg, slik Rotevatn mener, så kan han ikke klage på at de skriver om ham. Særlig når det bare er gjengivelse av hans egne filosofier på Twitter. Tilbake til debatten:
En selvstendig journalist som var litt ansatt i Dagbladet, Pahle heter han, fikk tale om hva han mislikte med Resett. Som langtids-screenshotter og stalker av Resett hadde han ekspertkompetanse fra utsiden. Men hvorfor fikk ikke en som var positiv til Resett tale om hva som var bra med Resett? Solvang gir i og for seg en grei gjennom gang av mye bra med Resett. Jeg tror faktisk skylappene han fikk i ansettelsesgave av NRK klør litt på ham. Pahle liker ikke metodene til Resett. Det følger så et semantisk og retorisk foredrag. Jeg går på kjøkkenet og brygger kaffe mens jeg lytter med et halvt øre.
Beæret av å bli sitert på NRK hele tre ganger
Mumler blir sitert av Pahle. Ikke helt riktig, men greit nok til at han er en Dagbladet-journalist. Pahle sier at AUF er en hatsk indoktrineringsleir. Det er jo nesten sant. Etterpå siterer Klungtveit meg to ganger. Spydkommentaren som selveste Marie Simonsen mente måtte være skrevet av en «barsking», og at Jirde Ali virker besatt av å sparke Norge i skrittet. Ikke et ord om Fuck Listhaug eller at jeg skrev et lengre innlegg som stilte seg positiv til at Jirde Ali i godstolen til Torp beklaget sine hatske uttalelser mot Listhaug. Jeg beklaget da mine ordmalerier. Men det er vel ikke så spennende for de som så «nøye» dokumenterer alt det som skrives på Resett.
Sitatene fra Resett blir alltid tatt ut av sammenhengen. Hvor ille det er får du selv bedømme:
«Nordmenn er heldige som er født i Norge, de kan ikke noe for det. Jirde Ali, spissen
på det somaliske og særdeles aktivt fødende, tunge spydet som er kastet inn i Norge,
var uheldig som ble født i et «shithole country», hun kan ikke noe for det. Det er et
viktig perspektiv, men likevel, det finnes grenser for ytringsfrihet, la oss kalle det
anstendig oppførsel. Ali virker besatt av å sparke Norge i skrittet. Spytte på Norge. Hvorfor det? Er Somalia bedre? Flytt tilbake da. Ikke det? Nei, jeg forstår jo det. Gratis
utdannelse. Kjendisstatus. Og spesiell beskyttelse fordi ingen tør å ta i deg.
Hvordan hadde det vært i Somalia? Hadde du møtt mye respekt for frimodige
og ærekrenkende ytringer der, som kvinne? Jirde Ali virker høy på oppmerksomheten hun har fått. Og siden ingen i det offisielle Norge kritiserer henne, er hun fredet, som et offer for verdens urettferdighet. Et slags norsk alibi for alt vi ikke vil tenke på; alt vi ikke vil forsøke å forstå; alt vi ikke vil være, om vi måtte være noe, om vi måtte stå opp for noe. Nei, da er det bedre med en norsksomalier som forteller oss hvor forferdelige vi er. En som kutter oss litt i norgessjelen. Vi fortjener det.»
Akerhaug står stødig!
Jeg tror man må lese artiklene i den konteksten de er skrevet, sier Akerhaug, forteller så om Resetts intervjuer med politiet på gata. Han vet ikke hvor fælt han skal bli hetset på Twitter etter debatten. Jeg vil ikke gjengi det. Det er lav, lav shaming. Rotevatn kaller ham en grevling i dress. I beste sendetid.
Klungtveit påstår at Sumaya Jirde Ali overhodet ikke er en maktperson. Så siterer han meg. Han har gjort hjemmeleksen bedre enn Pahle. Han mener at Resetts kommentarfelt har et dypt rasistisk innhold. Trygdepudding, grisetryne og utakknemlige rotte. Jeg er blitt kalt verre ting enn det. Incel, Quisling, rasist … Akerhaug enda verre på Twitter mens jeg skriver. Klungtveit i studio er den eneste personen i verden som har kalt meg rasist. Jeg kjenner ham ikke.
Akerhaug beklager at sterkt nedsettende kommentarer om Jirde Ali ble publisert. Det er noe vi tar på alvor, sier han. Vi er takknemlig for kritikk og lytter til kritikk, fortsetter han. Hvilke medier sier slikt? Er så sårbare og åpne? Ikke VG.
Hadde jeg hatt Akerhaugs medie-CV så hadde jeg blitt rimelig forbanna for å bli kalt en blogger. Grevling hadde jeg taklet. Bra dyr! Selv om VG, Aftenposten og Minerva er lettvektere i min verden, så er de tunge i Rotevatns verden. Hvorfor tok Akerhaug det radikale steget å bli Resetts redaksjonssjef? Tenk på det Rotevatn. Han får ikke jobb i VG og gammelmedia etter det. Da må han i så fall bli en angrende resettholiker.
Det var godt å høre deg rolig i debatt på NRK, Lars Akerhaug. Snilleste gutt i studio 1 var deg. Alle så det. Men du var skyggeforfatter for Listhaugs første biografi. Slikt blir ikke glemt av gamle «venner». «Jeg er journalist, og det er det eneste jeg har drevet med i mitt yrkesaktive liv og jeg synes det er problematisk at en maktperson, en statssekretær, en representant for regjeringen tar seg friheten til å definere hva som er journalistikk og hva som ikke er journalistikk,» sier han til Rotevatn som står og gliser.
«Jeg husker godt da du var journalist,» svarer Rotevatn. Med andre ord er ikke den eldre Akerhaug lenger journalist. Da mener jeg psykiatrien, den tvungne, må steppe inn. Mannens penn er løpsk og psyk. Vi har det fra en som jobber i regjeringen. Rotevatns «poeng» er at Akerhaug tok kontakt med ham for motsvar da han skrev for Minerva. Men det var andre typer artikler. Det er lov å gjengi twittermeldinger på en «blogg». Rotevatn og hans få følgere burde juble for å bli løftet opp til Resetts 40 000 – 80 000 pluss daglige lesere.
Akerhaug sier han har tatt kontakt og ønsker meningsmangfold. Men Rotevatn furter, vil ikke skitne seg til på Resett. Han ser ikke at hans eventuelle skriverier på Resett kan bidra til å opplyse leserne der i stor grad. Du er transparent, Rotevatn, bare en plastfolder som holder Twitter-venstres meninger samlet.
Amundsens perspektiv
«Argumenter skal brynes mot hverandre,» sier FrPs Amundsen der han står i virkeligheten utenfor Rotevatns manipulative grep om følsomme og lyttende Akerhaug. «Har vi egentlig et reelt meningsmangfold i norske medier,» spør Amundsen? «Det er mange grupper som ikke kommer til orde,» avslutter han og poengterer at her har Resett en viktig funksjon. Klungtveit sier at Akerhaug må ha lov til å slutte med journalistikk og begynne med en form for politisk aktivitet. Han mener at Resett aldri kan bli en del av den vanlige pressen eller redaktørforeningen. «Det har ikke foreningen sagt,» sier Akerhaug. Solvang avbryter Klungtveit, gir ham og folket litt fakta. De har faktisk ikke sitert Klungtveits våte drømmer. Og dette er NRK Debatten, ikke NRK Trekant.
En nervøs forsker står og snakker om at det var behov for Resett. Full av forbehold om Resett, HRS og Document står hun og taler til menigheten. Forskeren sier at man dras over en kam mot hets og hat. Hun tror og mener ikke noe, for hun er forsker, så hun svarer ikke på hva som kunne ha skjedd om Lurås hadde blitt tatt opp i Redaktørforeningen. Men så kommer setningen de nok har snakket om i kantina på Blindern: «Det beste man kunne ha håpet på er at Resett ble underlagt pressens etiske regelverk (sic). Og at de ble nødt til å gå i dialog om hvordan man for eksempel behandler enkeltmennesker, (Skjenken – noen?) og hvordan de navngir for eksempel offentlige tjenestemenn (Skjenken – noen?) eller enkeltpersoner som er fra minoritetsbakgrunn.»
De navngitte vil ofte ha oppmerksomhet
Selbekk kaller Lurås og Resett journalister på ut-pust. «Å angripe et medium som Resett må være i strid med regjeringens politikk,» sier han alvorlig til den smilende, smalskuldrede Rotevatn. «Det er merkelig at en representant for et liberalt parti oppfører seg så illiberalt,» avslutter han doseringen.
«Mener regjeringen at Resett ikke er en medieaktør,» spør Solvang Rotevatn. Stillheten er til å ta og føle på. Så viser han til hva redaktørforeningen har sagt. En passiv/aggressiv regjeringsansatt kollaborerer med en stadig synkende meningsmåling. Ikke anbefalt strategi. Og helt ærlig: Du ser ut som en SV-politiker forvillet på ball der du skal prøve å forføre ei berte med perler i ørene og silkeskjerf.
Litt enkel og ekte folkelighet fra Per Willy
«Som en som kjenner Erna Solberg,» sier Per Willy uten å blunke, «kom hun med ganske tydelige signaler i går (om at Resett burde være med i Redaktørforeningen).» Han er ganske sikker på at SMK ikke liker det Rotevatn (som medlem av regjeringen) har gjort og at han nok har fått eller kommer til å få en smekk på lanken.
Rotevatn ønsker også at Resett skal være med på laget. Han sier virkelig det. Verden står etter Påske. Sofia Rana mener Resett forsøpler debatten. Hun argumenter ikke for det. Men mener likevel at søppelet struper andres ytringsfrihet. Så leser hun fra et notat. En tweet er lik en artikkel, sier hun. Jeg trodde hele konseptet med Twitter var å bli re-tweetet, hjertet og kommentert?
Unnskyld at jeg avbryter deg, sier Solvang og poengterer at alt hun siterer fra manuset kunne ha skjedd uten Resetts eksistens. Det kommer ikke noe logisk svar fra Rana. Hun får stå å lyve om at det har stått oppfordringer til drap i det forhåndsmodererte kommentarfeltet til Resett. Det – er – ikke – sant. Punktum.
Feministen Klungtveit
Så syter Klungtveit litt over at telefonnummeret hans (som er offentlig, han er redaktør, er han ikke?) ble publisert av Resett, noe som førte til nattlige oppringninger. Det finnes ikke noe PFU i verden som kan holde disse «gutta» i ørene, sier han. Shurika Hansen og Maria Zähler er sikkert enig med ham. Seriøse medier bruker, ifølge ham, masse ressurser på å røkte disse meningene i kommentarfeltet. Virkelig? Dagbladet, Dagsavisen, Nettavisen og Vårt Land har jo ditchet folkets kommentarfelt. At han og «seriøse» journalister leser Resetts kommentarfelt tolker jeg som masochisme.
Selbekk taler litt i tunger om kvinnefiendtlige holdninger. Rana har matematisk etterfulgt artiklene til Resett. 66 % er fra NTB. Trodde hun likte MSM, jeg?
«Annonsører må selv svare for om vi er mindreverdige kloakkrotter, som en stortingsrepresentant kalte oss,» avslutter Akerhaug. Du klarte deg bra, Lars Akerhaug. Rolig og poengtert i en storm du hadde oversikt over.