Fremskrittspartiet går inn for å stille skjerpede krav til innvandreres integrering, og vil skjerpe straffene for gjengkriminelle.
Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringsutvalg, ved partiets nestleder Sylvi Listhaug og innvandringspolitisk talsperson Jon Engen-Helgheim, presenterte under en pressekonferanse torsdag sin første delrapport.
Integrering
Utvalgsleder Sylvi Listhaug presiserer at denne delrapporten først og fremst dreier seg om integrering, og at det ikke fremmes noen forslag på innvandringsområdet nå.
– Integrering handler om bekjempelse av fattigdom og økende forskjeller. Noe av det som har skjedd er at vi har fått økte forskjeller som følge av innvandring, slår Sylvi Listhaug fast innledningsvis.
Listhaug problematiserer dette med at mange innvandrere ikke makter å komme i jobb og forsørge seg selv.
– Medisinen er bedre integrering, konstaterer utvalgslederen.
Les også: Oslo FrP til kamp mot bompenger og segregering
Premissleverandør
Jon Engen-Helgheim slo klart og tydelig fast at FrP har satt dagsorden i innvandrings- og integreringspolitikken i flere tiår.
– FrP har vært premissleverandør i innvandringspolitikken i 40 år, sier han.
– Siden 2012 og frem til i dag har det kommet 130 000 ikke-vestlige innvandrere til Norge. Det er en utvikling de fleste vil forstå ikke vil være bærekraftig i fremtiden, sier Helgheim, og påpeker at Norge har passert Danmark i andel ikke-vestlige innvandrere.
– I Norge har vi ikke hatt den samme, store debatten om fremskrivninger som i Danmark, sier han.
Flyktningstopp
Utvalget understreker at man vil diskutere i partiet om man skal gå inn for å slutte med å ta imot kvoteflyktninger overhodet, fordi man i stedet ønsker å hjelpe flere flyktninger i nærområdene.
– Det koster 1 milliard kroner årlig å hjelpe bare 1000 kvoteflyktninger, sier Listhaug, og forteller om sitt besøk til en flyktningeleir i Kenya, der det huses 180 000 mennesker.
Denne leiren drives ifølge Listhaug for 200 millioner kroner årlig. FrP-nestlederen presiserer at det er mangel på ressurser i disse leirene.
Kontrakt
Men når vi fortsatt tar imot kvoteflyktninger, ønsker FrP-utvalget å innføre flere skjerpede krav til integrering i det norske samfunnet. Allerede før ankomst skal kvoteflyktninger klart og tydelig gi uttrykk for at de forstår hva som forventes av dem.
Utvalget foreslår at kvoteflyktninger skal signere en kontrakt med norske myndigheter, før de får lov å komme til Norge, om at de aksepterer at de må respektere og etterleve norske lover, regler og verdier. Man utreder også eventuelle sanksjoner for brudd på kontrakten, som for eksempel at kvoteflyktningen mister rett til permanent oppholdstillatelse.
Utvalget advarer dessuten for gettofisering i Oslo. Helgheim påpekte at om man appliserer danskenes definisjon av hva en getto er, finnes det fire slike delbydeler i den norske hovedstaden.
– Dette er områder med over 60 prosent innvandrerandel, sier han.
Bosettingsstopp
For å få bukt med dette problemet ønsker utvalget å innføre bosettingsstopp for flyktninger i alle kommuner der ikke-vestlige innvandrere utgjør mer enn 15 prosent av befolkningen. Videre vil man gjøre det slik at man må kunne forsørge seg selv for å bosette seg den kommunene man selv ønsker.
For å holde et øye med integreringen ute i kommunene ønsker utvalget å opprette et integreringsbarometer som måler integreringen. Kommuner med dårlige integreringsresultater og få muligheter på arbeidsmarkedet skal ikke kunne bosette flyktninger.
– Vi har sett at folk blir bosatt i kommuner der de er dømt til å mislykkes, hevder Listhaug.
Ukultur
Utvalget anser også kampen mot sosial kontroll og æreskultur som viktig for integreringen. Derfor vil de innføre forbud mot nikab og burka i det offentlige rom. De vil at foreldre som sender barna på lengre utenlandsopphold, som da kan hemme integreringen, skal fratas barnetrygd og andre ytelser. Videre ønsker man å kartlegge omfanget av koranskoler, og innføre krav om vandelsattest for religiøse leder, ansatte og frivillige som skal jobbe med barn.
– Det er viktig å gjøre det vi kan for å beskytte barn fra personer som kan begå overgrep, sier Listhaug.
Helgheim legger til at mange barn i religiøse miljøer ofte befinner seg i religiøse sammenhenger på fritiden.
– Det ser ut til at barn i noen lukkede miljøer bruker all sin fritid på disse stedene, og til og med overnatter. Dette må vi ta tak i på en ordentlig måte.
Kontroll
Videre vil utvalget sidestille arrangerte ekteskap med tvangsekteskap, innføre DNA-test før familiegjenomføring kan gjennomføres, og at barn som ikke blir tatt med av foreldre på helsekontroll skal oppsøkes hjemme, slik at kontrollen kan gjennomføres.
– Vi ønsker at det skal gjennomføres en helkroppsundersøkelse. Vi mener at det er viktig fordi vi ser at barn blir utsatt for vold og overgrep, og at dette er en måte vi kan avdekke det på.
Kriminalitet
Det er særlig forslagene hva gjelder kampen mot gjengkriminalitet som har vekket stor oppmerksomhet i pressen den siste tiden. FrP-utvalget ønsker nemlig å innføre skjerpet straffesone med dobbelt straff i særlig utsatte boligområder, etter modell fra Danmark. NRK rapporterte først feilaktig at forslaget dreide seg om å straffe kriminelle ulikt, basert på hvor de er bosatt.
– Det er misvisende. Det er hvor du begår kriminaliteten som teller. Dersom du begår kriminalitet i de straffesonene med dobbel straff, så får du dobbel straff, sier Listhaug, og understreker at dette gjelder alle, uansett hvor de er bosatt.
Utvalget påpeker at Malmø hadde nesten like mange drap som i hele Norge i fjor, og at det er flere drap per 1000 innbygger i Sveriges tredje største by enn i New York City.
– Vi ser de samme tendensene i Norge, og må sette hardere lut til, slår Listhaug fast.
Utvalget foreslår også at gjengkriminelle automatisk skal idømmes dobbel straff.
Les også: NRK trekker tilbake falske opplysninger om Listhaugs forslag
Bærekraft
For å ivareta velferdssamfunnets bærekraft ønsker FrP-utvalget å legge en rekke restriksjoner på heving av velferdsytelser. Man ønsker at det innføres et tak på totale, offentlige kontantoverføringer og ytelser, og at det ikke skal være aktuelt å bruke religiøse begrunnelser for å takke nei til arbeid, dersom alternativet er å leve på offentlige ytelser.
Videre vil man at det vurderes om man skal innføre økte krav til rettighetsopptjening for flere velferdsordninger, og om man bør innføre er tydeligere skille i rettigheter mellom norske og utenlandske statsborgere.
– Om man ønsker å beholde velferdssamfunnet, må det gjøres en del grep, sier Helgheim.
Sammen med Sylvi Listhaug slår han fast at det bør på plass et innvandringsregnskap etter dansk modell, og at det må stilles større krav til åpenhet om sentrale fakta, som for eksempel kriminalitet.
Delrapporten vil nå sendes ut på høring i partiet. Neste år kommer delrapport nummer to, som vil dreie seg om innvandringspolitikk.