Klassekampen får 43.8 millioner i pressestøtte for å fortelle oss at vi er «rasister» som ikke tilbyr muslimer rentefrie lån.
For ellers så ville 95 % av de som har respondert på en spørreundersøkelse kjøpt sin egen bolig, i motsetning til 11,8 % i dag og de igjen har lånt rentefritt av venner og bekjente, skriver journalist Åse Brandvold.
Til nå kan det høres ut som «gravesak». Fra før har Åse Brandvold utgitt to bøker om asylsøkeres skjebner på Manifest forlag.
Men søker man på nett om rentefrie lån så dukker det opp over 10 år gamle artikler om samme problematikk. De kommer med jevne mellomrom og konklusjonen er at det ikke er økonomisk bærekraftig i Norge. Det er banker som DnB, Nordea og Storebrand, de har kartlagt markedet og regnet på det og funnet ut at en slik finansiering ikke er lønnsomt.
Rentefrie lån er egentlig en annen formulering av «gebyr» på avdrag. Kunden «leaser» en bolig av banken og når siste avdrag er nedbetalt er boligen kundens. Men i et marked med flytende rente så er det umulig å spå den fremtidige utviklingen. Om norsk økonomi går bra og det er ingen skyer på himmelen, så kan det skje noe der ute i den store verden som endrer alt. Den faktoren må tas med i regnestykket om en skal forvalte aksjonærenes verdier.
La oss være oppriktige og heller fokusere på de underliggende problemene.
Kundegruppen til rentefrie lån er en økonomisk svak gruppe og mye av deres kjøpekraft kommer fra offentlige støtteordninger. Det er ikke deres etablering i boligmarkedet som er utfordringen, men en svak grad av deltagelse i arbeidsmarkedet.
Les også: Medietilsynet fordelte 380 millioner kroner i pressestøtte i fjor
Men vi kan med glede rydde litt i postene på statsbudsjettet, slik som å bruke pressestøtten til å kjøpe boliger til de som behøver rentefrie lån.