Like sikkert som at juni kommer, kommer også Pride. Pride er mer enn parade, og pågår i 10 dager med arrangementer og debatter.
Lørdag 15. juni presenteres «Kjønnsinkongruens – Ny norsk forskning».
Psykologspesialist, sexolog og transaktivist Silje – Håvard Bolstad, en kvinne som ikke er kvinne, men mann, skal presentere det Esben Esther Pirelli Benestad har kalt alarmerende norsk forskning.
Fast track for kjønnsinkongruente?
I en kronikk i Aftenposten 20/11 – 18 kunne vi lese at Espen Esther Pirelli Benestad og hans kolleger ved Universitetet i Agder har gjort en ny undersøkelse i forhold til personer med kjønnsinkongruens og psykisk helse. Han presenterer det han kaller alarmerende resultater. Undersøkelsen er gjort av ham selv, hans kone, Silje -Håvard Bolstad og 2 andre «transpositive».
Det blir som om 5 veganere lager en studie på fordelene med et kosthold uten animalske proteiner.
Les også: Vi som ikke går i Pridetog
Skal vi uten videre ta Benestads ord for god fisk?
Benestad presenterer en rekke påstander som er hentet fra hans egen undersøkelse om kjønnsinkongruens i Norge. Undersøkelsen bygger på et spørreskjema utarbeidet av den franske professoren Alain Glami. Spørreskjemaene er ikke tilgjengelige for offentligheten, så vi kjenner ikke til hvilke spørsmål som er stilt, eller hvordan de er presentert. Vi vet heller ingenting om respondentene. Dersom flesteparten av svarene kommer fra pasienter som har fått avslag, er sannsynligheten høy for at vil svarene er mer negative enn om flesteparten av besvarelsene kommer fra de som har fått behandling. Uten slike opplysninger om respondentene, kan ikke konklusjonen av svarene betegnes som opplysende.
Psykiske diagnoser faller som epler fra trærne om høsten.
Dette uttalte Benestad i programmet «Torp» på NRK i september 2018. Benestad selv er nødt til å vite at det er en regelrett løgn. Internasjonal forskning viser at dette ikke er tilfelle (Arver 2018, Simonsen et.al 2018). Arver sier i klartekst at kjønnskorrigering ikke minsker psykiske lidelser. Det er også internasjonal konsensus om at selvmordsfaren ikke reduseres etter kjønnskorrigerende behandling (Dhejne et al 2011, Adams, Hitomi og Moody 2017)
Les også: Feminine kvinner får homofile sønner
Selvmordstanker rammer nesten alle i befolkningen
I følge Benestad har flere enn 80% av respondentene «hatt selvmordstanker». På nettdoktor.no sies det at de fleste har hatt selvmordstanker i løpet av livet. Da er muligens 80% som for resten av befolkningen? I dødsårsaksregisteret kan vi lese at 72 ungdommer i alderen 0 – 24 år tok sitt eget liv i 2016. Eksakt antall selvmordsforsøk er vanskelig å vite, men man regner med at antall selvmordsforsøk er cirka 10 ganger høyere enn antall vellykkede selvmord. Det er umulig å vite hvor mange som har tatt sitt eget liv, fordi de er kvinner som ikke er kvinner, men menn, menn som ikke er menn, men kvinner, og hvor mange som har tatt sitt eget liv av andre årsaker.
Fast track
Benestad ivrer for kort ventetid, rask vurdering og rask igangsetting av kroppsjusterende behandling. Er det en behandling hvor man skal ta det rolig, og virkelig være sikker på at man gjør det rette, så må det være nettopp irreversibel kroppsjusterende behandling.
Alarmerende?
Det eneste som kan sies å være alarmerende i Benestad og kollegenes undersøkelse er ønsket om å hurtigbehandle personer med mulig kjønnsinkongruens. Vi kan ikke risikere at behandlingskåte behandlere får sette barn på pubertetsblokkere med påfølgende hormonell / kirurgisk behandling uten først å ha utelukket annen psykisk sykdom.
Les også: Ap- og SV-representanter raser over at Ropstad «slipper å måtte forholde seg til oss homofile»
Transkritikere – konservative kristne eller opportunistiske politikere.
Det er en påstand transkritikere får høre fra transaktivistene når vi publiserer en kritisk artikkel. Selv er jeg verken kristen eller politiker. I motsetning til Universitetet i Agder, Pirelli Benestad og andre transaktivister, kan jeg og andre transkritikere underbygge våre artikler med fagfellevurdert internasjonal forskning.
Det eneste Benestad og kollegene kan håpe på så langt er å presentere sine løgner så mange ganger, at de til slutt blir en sannhet i vår felles hukommelse.