Dagbladet søknad for 25 millioner kroner i pressestøtte blir nå gransket av to eksterne utredninger.
Ifølge Medietilsynets direktør Mari Velsand er det første gang Medietilsynet ber om ekstern bistand for å vurdere en søker etter de nye kriteriene fra 2014 skriver Klassekampen. Dommen kommer tidligst til høsten.
Les også: Medietilsynet fordelte 380 millioner kroner i pressestøtte i fjor
Pressestøtteordningen sin legitimitet på spill
Medieprofessor ved Universitetet i Oslo Sigurd Allern frykter at hele pressestøtteordningen kan miste sin legitimitet dersom Dagbladet Pluss får innvilget sin søknad.
Sigurd mener Dagbladet, som er eid av det danske mediekonsernet Aller Media, ikke vil ha vansker med å oppfylle kravene for redaksjonell bredde og samfunnsrelevans.
– Spørsmålet er om et stort kommersielt selskap som går med store overskudd, skal kunne tilpasses et datterselskap økonomisk og organisatorisk for å komme inn under pressestøtteordningen. Hvis Medietilsynet godtar dette, er veien åpen for alle andre kommersielle medieselskaper å gjøre det samme.
– Det er ingen heksekunst for hvilket som helst medieselskap å flytte fram og tilbake på overskudd og underskudd og dele opp i ulike selskaper for å manipulere seg fram til støtte. Dersom ikke Medietilsynet er våken, og tillater Dagbladet å rane til seg pressestøtte, vil hele ordningen bli undergravd, sier Allern.
Les også: Dagbladet søker pressestøtte, eier ikke skam
Den andre mediebølgen, gammlemedia bryter sammen
– Dagbladets søknad om pressestøtte er et uttrykk for at vi står foran det jeg tidligere har omtalt som den andre mediebølgen. Når papiravisenes opplag og distribusjonsapparat bryter sammen, vil mediehusene konkurrere hardere om å skaffe seg de inntektene de trenger fra alle mulige kilder, sier Medieviter ved Handelshøyskolen BI Erik Wilberg til Klassekampen.
I 1994 var opplaget til papiravisa Dagbladet på 229.000 eksemplarer. I fjor var på papiropplaget 35.615 eksemplarer.