I mediebildet er det et massivt og monomant fokus på klimaendringer og katastrofen som venter på grunn av menneskeskapt global oppvarming:
Ethvert værfenomen plasseres inn i denne sammenhengen.
Det synes å handle om en formidabel massesuggesjon muliggjort av vår tids moderne informasjonsteknologi kombinert med en rekke demagogiske klimapessimister og deres «følgere». Vi er igjen vitne til de verste sider ved menneskeheten:
Flokken som lar seg av styre av «noens» narsissistiske prosjekter om å skape en ny verden eller redde verden. Andre eksempler har vært den kommunistiske bevegelse og nazismen.
Les også: Været er slik det alltid har vært – like ustabilt og noe alle snakker om
Klimabevegelsen har også et sterkt religiøst preg. Veldig mange religioner har dommedagsprofetier som en del av sitt narrativ om mennesket og verden. Dette er antagelig så sterkt kulturelt innarbeidet at selv det sekulære mennesket har dette som en del av sitt tankegods. Å kjempe for å redde kloden vil vel kunne gi den ultimate følelse av å bety noe som enkeltmenneske for fellesskapet. Og hvem vil stå utenfor?
I en artikkel fra 2010 ved historikeren Audun Dybdahl, løftes det frem at mange av de tusener som ble drept på heksebål i perioden 1580-1630, ble beskyldt for å ha forårsaket ekstreme værforhold i en tid med dårlig klima. Menneskeskapte klimaendringer er altså ingen ny ide. Og når den «moralske panikken» brer om seg kan vi mennesker bli særdeles destruktive.
Les også: Værsjuke eller klimadepresjon
Jordens klima har endret seg kontinuerlig i løpet av dens eksistens, og det med dramatiske konsekvenser for ulike livsformer og landområder, selv uten det moderne menneskets avtrykk. Dette er sikker og etablert vitenskap. Og for mange antagelig vondt å ta innover seg:
Mennesket er faktisk underordnet naturens krefter.
På et eller annet tidspunkt antas det også at sola dør ut, som alle stjerner. Med en slukket sol dør det meste av livet på jorda. Men vi snakker om milliarder av år frem i tid. Eller at det ikke skjer i det hele tatt, hvem kan egentlig si noe sikkert om det?
Les også: Barn blir kynisk brukt av voksne
«Vi alle vet» at vær og vind skifter hele tiden, et samtaletema for enhver sammenheng og nyttig for det «sosiale klima». La oss ta tilbake vær-snakk som uskyldig klaging over dårlig vær og ekte glede over det gode, varme været, så lenge vi har det. La oss ta tilbake vær-snakk som nøkterne og berettigede bekymringer, for eksempel den bonden kan kjenne på fra tid til annen når avlinger trues av tørke, for mye regn eller kaldvær.
Til klimapessimistene kan det passe med ord fra den døvblinde, amerikanske forfatter Helen Keller:
– No pessimist ever discovered the secret of the stars or sailed an uncharted land, or opened a new doorway for the human spirit.