Det vil føre til utslippskutt, mener han.
Han ser for seg 18 kroners avgift per kilo for storfekjøtt og 17 kroner på lammekjøtt. De slipper ut mer klimagasser enn annet kjøtt. Svin- og kyllingkjøtt gir «litt utslipp» så må de også avgiftsbelegges, men ikke så mye. Svinekjøtt bør bare få en avgift på 4 kroner og kylling kun 2,50 kroner per kilo.
Riekeles er fornøyd med at norsk oljeproduksjon har lavest utslipp i verden, men han «glemte» fortelle hvorfor. Utvinningen på sokkelen drives i stor grad av energi fra land og den kommer fra vannkraft. Det er ikke alle land som har muligheten til en slik strømforsyning. Men mesteparten av oljen vi produserer selges til utlandet og da får de det på sin CO2-kvote.
Les også: – Dagens kjøttproduksjon er en form for rasisme mot dyr, sier stipendiat i filosofi
Samfunnsøkonomen har regnet ut at den største utslippsgevinsten er vei- og anleggsarbeid. Siden hans parti vil ha minst mulig vei så kan de hente mye der.
I Canada har de begynt å bygge skyskrapere i tre. Til nå har de bygd en på 18 etasjer. Ikke bare er det billigere, det går raskere å sette opp og de gir minimalt med utslipp i forhold til stål og betong. De anslår byggets gevinst er 2 500 tonn CO2. Nå skal de bygge en på 40 etasjer.
Her hjemme i Norge der samfunnsøkonomer legger føringer så bruker vi stål og betong. Noe som gir mye utslipp. Hadde vi brukt tre så ville utslippene av CO2 ha vært minimale.
Vi unngår utslipp ved å ikke bruke sement og stål, samt at trær binder opp CO2. Og den dagen bygget skal rives så kan treverket gjenvinnes til sponplater, dernest papir og papp. Så CO2’en følger med produktet hele veien.
Les også: Værsjuke eller klimadepresjon
Men det er ikke slik han ser for seg løsninger. Det er avgifter som skal forandre verden.
Haakon Riekeles har regnet ut at avgiften meget raskt vil føre til at norske utslipp faller med minst 700.000 tonn i året – hovedsakelig fra vei- og anleggsarbeid.
Norge slipper ut 50 000 000 tonn CO2, det er 1,4 promille av verdens totale utslipp på 37 milliarder tonn, da blir nok hans forslag i det minste laget om vi skal følge teorien om at menneskeskapte utslipp er årsaken til klimaendringene.
Les også: Glem flyskam, nå er det båtskam som gjelder
– CO2-avgiften skal ikke bli en inntektskilde for staten. Den skal endre adferd. Mitt forslag er at alle skattebetalere i Norge får tilbake det samme beløpet – uavhengig av hvor mye de har betalt i avgift. De fleste vil få tilbake mye mer enn de har betalt, mens noen vil betale mye mer enn de får. Gjennomsnittsborgeren vil komme bedre ut, og spesielt de med lavt forbruk rett og slett fordi de har lavest utslipp, sier han til Aftenposten.
Han tror motstanden mot økt avgift dermed vil forsvinne. Jo mindre du slipper ut, jo mindre betaler du i avgift og jo mer sitter du igjen med når staten utbetaler årets CO2-sum til hver enkelt.
At staten tar inn med den ene hånden og gir ut med den andre, er det nok bare politikere som får seg til å si. Vi er inne i en valgkamp og de eneste som har oppnådd fordeler med klimautslipp er Tesla-eiere på vestkanten. Vi andre har fått bomringer og høyere billettpriser på kollektivtransport.
Men det er kanskje det som er meningen med «klimakampen», siden Norge slipper ut 1,4 promille av verdens utslipp. Men vi må betale avgifter, mens noen land subsidierer fossilt brensel.
– Er det mulig å klare CO2-forpliktelsene uten en massiv avgiftsøkning, spør Aftenposten.
– Jeg tror ikke det. Hvis målene skal tas på alvor, må staten direkte og indirekte ta betalt for alle utslipp. Det er langt mer effektivt enn å bare regulere. Hvis staten skulle betale for alle tiltak vil omleggingen gå mye saktere og det blir svært dyrt. Uten et høyt avgiftsnivå vil vi lure oss selv, og aldri klare å kutte utslippene så mye som vi har vedtatt, svarer Haakon Riekeles.