– Jeg tror dette bare er en forsmak på hvordan januar 2023 vil se ut.
Torsdag demonstrerte nordmenn over hele landet, deriblant i foran Stortinget i hjertet av hovedstaden, mot de skyhøye strømprisene som har preget Norge gjennom høsten og vinteren.
En av dem som demonstrerte i Oslo var den tidligere journalisten i Finansavisen, Kjell Erik Eilertsen. Han holdt en appell under demonstrasjonene, og var da krystallklar på at det er spesifikt er kraftkablene til Tyskland og Storbritannia som har utløst de høye prisene i Norge.
Resett har intervjuet Eilertsen om saken, og samtidig fått bekreftet at vi kan gjengi appellen i sin helhet. Denne kan leses nederst i saken.
[ihc-hide-content ihc_mb_type=»show» ihc_mb_who=»1,2,3,7,8,9,10,11,12″ ihc_mb_template=»3″ ]
EUs energibyrå ACER har ikke myndighet over strømpriser og bygging av kabler, er det blitt konstatert fra flere hold. Eilertsen slo også klart og tydelig fast i sin appell at det er kablene til britene og tyskerne som har flyttet strømprisfastsettelsen ut av landet. Han vektlegger likevel ACER som en avgjørende faktor.
– ACER er en reguleringsmyndighet som gjør at når du først innlemmer EUs lov i egen lov, det står at kraft skal flyte fritt, så kan man ikke plutselig stoppe strømeksporten, for det blir da lovbrudd.
Eilertsen påpeker at politikerne har forholdt seg til en analyse han mener er utilstrekkelig, og som er formulert av de som tjener på å lage flere utenlandskabler.
– Man har på en måte blitt lurt inn i dette her. Politikerne har vært naive og trodd på én analyse, og antagelig har de ikke lest den heller, for den er mangelfull.
– Det er oppsiktsvekkende hvor feil de har tatt, fastslår Eilertsen.
Eilertsen er ikke nådig i sin vurdering av Statnetts rolle. Han retter skytset mot tidligere konsernsjef Auke Lont, som har gått i spissen for å få på plass flere kabler.
– De gikk langt utover sitt mandat. Statnett bør settes under administrasjon og etterforskes av Økokrim.
– Tenker du at Tyskland og Storbritannia bør ligge som de har redet?
– Ja, det man bør se på her er avtalen oppfylt av motparten, svarer Eilertsen, og påpeker at det er stor forskjell på å ha kraftutveksling med andre land i omtrent samme størrelse, som de andre nordiske landene, på en side, og to store land som Tyskland og Storbritannia på den andre.
– Kobler du deg til to svære land som Tyskland og Storbritannia, blir det et kjempesluk.
Energibehovet i Norge er blant de høyeste i verden, fastslår Eilertsen. Her på berget bruker vi strøm til oppvarming, og ikke gass. Og vi har mer kraftkrevende industri enn man har i våre naboland.
– Nedleggelsen av kjernekraften i Tyskland er jo den virkelig store blemmen her. Det var jo kjent da man inngikk avtalen med Tyskland at de skulle legge ned sine kjernekraftverk, påpeker Eilertsen.
– Har du tro på at norske politikere vil forstå dette, og snu?
– De håper vel at dette skal gå over og løse seg, også opplever de det kanskje slik at om det begynner å blåse på våren, så kan det komme vindkraft fra Tyskland, svarer Eilertsen.
Han tror imidlertid ikke at strømkrisen bare er et kortvarig blaff. Han peker blant annet på at kraftbehovet i Norge vil øke videre på grunn av elektrifisering av oljeplattformene på norsk kontinentalsokkel, og at den siste resten av tysk kjernekraft legges ned.
– Jeg tror dette bare er en forsmak på hvordan januar 2023 vil se ut.
Les også: Olje- og energiministeren til Resett: – Jeg er åpen for å vurdere alt
Kjell Erik Eilertsens appell under demonstrasjonen i Oslo torsdag kan under leses i sin helhet.
«Hei. Jeg heter Kjell Erik Eilertsen, og er her som privatperson og representerer ikke noe politisk parti.
Jeg har aldri deltatt i en demonstrasjon før, så dette blir min debut.
Jeg brenner for saken vi er samlet for her i dag. Derfor er det gledelig at folk har møtt opp. Mange forskjellige mennesker med ulik politisk oppfatning.
Men vi har en ting felles. Vi er strømkunder. Også har vi en ting til felles. Vi ønsker ikke å bli strømklienter.
Jeg skal si noe ord om strømprisen, om løgnene og mytene vi blir servert av politikere og kraftbyråkrater. Til slutt vil jeg komme med noen forslag på hvordan strømkrisen skal løses på sikt og bøtes på i det korte bildet.
Dagens strømpriser er utelukkende et resultat av politiske beslutninger over en årrekke, foretatt av flertallet på Stortinget.
Det nordiske kraftsamarbeidet der Norge har vært netto bidragsyter, har fungert utmerket i årevis. så strømkrisen handler ikke om det.
Utløsende faktor for prisøkningen var tilkoblingen til Tyskland og England. Man kan følge prisøkningen parallelt med den økende eksporten til disse to landene. Disse to kablene alene har utvidet Norges eksportkapasitet med 45% og er i stand til å sluke ca. en fjerdedel av hele strømforbruket i Sør-Norge.
Kablene har gjort at prisfastsettelsen for strøm i norge er flyttet ut av Norge.
90 prosent av kraftproduksjonen er på offentlige hender med Statkraft i front, etterfulgt av Oslo kommune.
Norge hadde i fjor et kraftoverskudd på 11 prosent som gikk til netto eksport. Det betyr at 89 prosent av superprofitten til Statkraft kom fra norske strømkunder.
En massiv overføring fra næringsliv og husholdninger til staten, med moms på toppen.
Disse kraftprisene vil i lengden føre til industrielt selvmord for den rene kraftkrevende industrien vi har i Norge, en fattigere befolkning, stadig mer avhengig av staten.
Flertallet av politikerne kan umulig ha forstått hvordan Norge er skrudd sammen næringsmessig og økonomisk. De har ikke skjønt hva som er Norges fremste komparative fortrinn. De kan tydeligvis ingenting om hva som gjorde at det ble industrietablering på Vemork eller hvorfor smelteverksindustrien etablerte seg på vestlandet, hvor de produserer verdens reneste aluminium og ferrosilisium.
Det er i foredlingen av kraften verdiskapningen ligger. Eksport i det omfanget vi har i dag, med europeiske priser i Norge, skaper ingenting, bortsett fra penger i statskassen og arrogante kraftbyråkrater som tror de er blitt flinke forretningsfolk.
Løgner, bortforklaringer og myter har vært stedfortreder for fakta når politikere og representanter for de statlige kraftmonopolene Statkraft og Statnett har uttalt seg om saken. Likeledes som arrogansen har vært inkompetansens eller grådighetens stedfortreder.
Først, dette handler ikke om det nordiske kraftsamarbeidet. Når fokus settes på de to kablene til Tyskland og England som alene har utvidet eksportkapasiteten med 45%, svarer politikerne at «ja men vi har jo 17 utenlandskabler» og «vil du lukke Norge da?» Som om de ikke ser forskjell på hyssing og hampetau.
De konstruerer til og med et frekt ultimatum som lyder noe sånt som «ingen kabler til Tyskland og England – intet nordisk kraftsamarbeid». De vil ikke forholde seg til hva saken dreier seg om.
De sier at disse to kablene bare vil øke prisen med noen få øre pr. kilowatt-time de neste 5-10 årene. Den prognosen ble sprengt allerede før valget.
En annen løgn er «forsyningssikkerhet».Tyskland og Storbritannia har de siste tre årene frem til kablene ble satt i drift, redusert sin egen kraftproduksjon med mer enn hundre milliarder kilowatt-timer årlig. Det er like mye som to tredjedeler av norsk kraftproduksjon. Da kablene ble åpnet skrek de etter billig kraft fra Norge.
Hva slags forsyningssikkerhet for norge kan Tyskland og England bidra med?
Da kablene ble planlagt var det kjent at Tyskland skulle avvikle sin kjernekraft som på det tidspunktet utgjorde like mye som hele Norges kraftproduksjon. Innen utgangen av året skal tyskerne fase ut ytterligere 60 milliarder kilowatt-timer med kjernekraft. Vi har fått dysfunksjonell tysk og britisk energipolitikk til norske stikkontakter.
Hva slags strategisk planlegging har foregått i Statnett for å ta høyde for dette? Et tema politikere og kraftbyråkrater elsker å snakke om er «tørrår», der de viser til 2010. Det året utgjorde kraftunderskuddet 6,1% av forbruket. Samtidig brukte vi fem milliarder kilowatt-timer på elektrifisering av sokkelen, som gir null global utslippsreduksjon. Justert for dette var kraftunderskuddet skarve 1,7% av forbruket. Men det ble uansett utlignet gjennom det nordiske kraftsamarbeidet, uten kraft fra Tyskland og England.
Les også: Olje- og energidepartementet til Resett: – ACER styrer ikke strømprisene (+)
Skal vi ha skyhøye kraftpriser i Norge om vinteren bare fordi vi trenger å importere minimalt hvert tiende, 20. eller 100. år?
Så får vi en rekke forklaringer på de høye strømprisene. Lite vind på kontinentet, høye gasspriser, høye kullpriser, høye co2-kvotepriser og vanskelige russere. Ja, men disse faktorene har altså gjort seg gjeldende etter åpningen av kablene til Tyskland og England.
Videre hører vi om det enorme kraftbehovet fremover i Norge. den viktigste driveren for det er elektrifisering av norsk sokkel. Når Johan Sverdrup fase 2 kobles opp neste øst, øker elektrifiseringen med 1,7 milliarder kilowatt-timer, til 9,5 milliarder kilowatt-timer årlig. En økning på mer enn 20%. Klimagevinsten er lik null. Hvis noen hevder at elektrifisering reduserer utslipp er det en løgn.
Tidligere olje- og energiminister Tina Bru fikk seg til og med til å si at eksport av strøm legger til rette for elektrifisering av Norge.
Dette foregår altså i landet med verdens nest reneste energimiks. 71% av energiforbruket i Norge er utslippsfritt mens kun 29 prosent av EUs energiforbruk er det samme.
Men så hører vi at nordmenn bruker alt for mye energi. Ja, vi bruker mye energi. Men vi har verdens nordligste befolkningstyngdepunkt sammen med Finland og Island. Vi har mer kraftkrevende industri per innbygger enn noe annet land i verden. Og den er ren. Og et parti laks fra Herøy kjører over Saltfjellet og Dovre 100 mill før det er på Svinesund. Det krever energi.
Forslag: det fatale stortingsvedtaket 22. mars 2018 om å innlemme EUs energilov i norsk lov og overlate reguleringsmyndigheten til EUs energibyrå, må reverseres.
Dette må bli et folkekrav. Her må partiene på Stortinget rydde opp. Hvis ikke må de stemmes ut ved neste korsvei. Hensikten er å ugyldiggjøre avtalene med Tyskland og England med grunnloven i hånden og igjen oppnå selvråderett over forvaltningen av norske kraftressurser.
I mellomtiden; alle avgifter på strøm fjernes helt, samt andelen av nettleien som går til Statnett.
Alle lønninger bra bunn til topp i statens kraftmonopoler Statkraft og Statnett fjernes og erstattes med statens lønnsregulativ.
Alt overskudd i Statkraft og Statnett overføres i sin helhet tilbake til strømkundene på månedlig basis, fordelt på kraftkrevende industri, annen næringsvirksomhet, og husholdningene, i henhold til forbruk i 2021, eller en lignende fordelingsnøkkel.
Elektrifisering av Johan Sverdrup fase 2 begrenses. Feltene Edvard Grieg, Gina Krog og Ivar Aasen fortsetter å produsere med kraft fra egne gassturbiner. Videre elektrifisering av sokkelen stoppes helt.
Takk for meg.»
[/ihc-hide-content]
https://resett.no/2022/01/10/tyskland-legger-ned-sine-siste-atomkraftverk-midt-under-stromkrisen-norske-myndigheter-blander-seg-ikke-sier-statssekretaer-til-resett/