Det blir stadig billigere og enklere for ikke-statelige organisasjoner å produsere raketter, droner og kryssermissiler. Det blir også vanskeligere og vanskeligere å forsvare seg mot dem.
Bruken av lavteknologiske hjemmesnekrede droner, raketter og til og med relativt høyteknologiske kryssermissiler har eksplodert i omfang over de siste årene. I hendene på ikke-statelige ondsinnede aktører som ønsker å skape kaos, kan det by på store sikkerhetsrelaterte utfordringer.
Grunnet hvor enkelt og billig det har blitt å «snekre sammen» slike offensive våpen selv med begrensede midler og ekspertise; samt hvor vanskelig det er for mottakerparten å stoppe dem, har de raskt blitt blant de mest foretrukne våpnene til terrororganisasjoner og militante grupper verden rundt.
Viktige og/eller symboltunge bygninger samt kritisk infrastruktur er naturlige mål, som stadig blir mer sårbare for slike asymmetriske luftbårne angrep. Selv om slike angrep på ingen måte er et nytt fenomen, tyder flere nylige hendelser på at denne trenden skyter fart over hele verden.
For øyeblikket er det land i den konfliktfylte Midtøsten som er mest utsatt, som flere hendelser over den siste tiden attesterer til. Ikke bare fant det torsdag 13. januar sted et rakettangrep mot den amerikanske ambassaden i Bagdad, men mandag 17. januar gjennomførte houthi-militsen også et vellykket droneangrep på flyplassen i Abu Dhabi som tok livet at tre personer. Siden den gang, har emiratene skutt ned to nye droner i et nytt angrep som fant sted mandag 24. januar. Senest fredag 28. januar regnet det minst seks raketter over Bagdad internasjonale flyplass, som endte i fire eksplosjoner og skader på to eldre fly, men ingen omkomne.
Hvordan er tingenes tilstand og hva kan gjøres for å forsøke å forhindre slike angrep fremover? Resett har tatt kontakt med den private sikkerhetseksperten Charles Støeng, som har lang erfaring med terrorsikring av kritisk olje- og gassinfraktur fra en rekke land i Midtøsten og Afrika. Støeng bor og jobber for øyeblikket i Bagdad, og var i byen da rakettene regnet over USAs ambassade.
I et intervju med Resett, kommer Støeng med sin vurdering av de nylige hendelsene i Bagdad og Abu Dhabi, samt en generell analyse av fremtiden til slike luftbårne terrorangrep.
[ihc-hide-content ihc_mb_type=»show» ihc_mb_who=»1,2,3,7,8,9,10,11,12″ ihc_mb_template=»3″ ]
Bagdad
Torsdag 13. januar ble minst fire lavteknologiske raketter skutt mot den amerikanske ambassaden i Bagdads sterkt befestede grønne sone. Området er hjemstedet til Iraks diplomatiske fasiliteter og setet for landets regjering.
De fleste av rakettene ble nøytralisert selv om noen landet innenfor grensen til ambassadekomplekset, men uten å forårsake noe nevneverdig skade. Vitner sa at de hørte og så ambassadens C-RAM-forsvarssystem – ment å oppdage og ødelegge innkommende raketter, artilleri og mortergranater – skyte ned prosjektilene under angrepet.
Se video av angrepet her:
Video purportedly showing rocket attack on U.S. embassy in Baghdad tonight, U.S. military’s C-RAM engaging pic.twitter.com/nlYrATd86D
— Lucas Tomlinson (@LucasFoxNews) January 13, 2022
Angrepet er en del av en lang rekke av rakett- og droneangrep som har rettet seg mot den amerikanske tilstedeværelsen i Irak, siden begynnelsen av året og toårsdagen for USAs likvidering av den iranske generalen Qassim Soleimani og den irakiske militssjefen Abu Mahdi al-Muhandis. En rekke andre drone- og rakettbaserte angrep rettet mot amerikanske tropper har også funnet sted i Irak og Syria i løpet av den siste tiden. I tillegg kommer angrep mot generell infrastruktur, som rakettangrepet mot Bagdads internasjonale flyplass 28. januar.
Les også: Ekspert: Likvideringen av Soleimani har så langt vært verdt det
Men på tross av all hypen rundt angrepet på den amerikanske ambassaden i Bagdad, flyplassen i Bagdad og de andre angrepene rundt omkrig i Irak, mener Støeng at de oppnår null resultat og at det hele er ganske halvhjertet og oppskrytt:
– Det er ikke uvanlig at sjia-militser eller andre militante grupper skyter enten droner eller primitive raketter mot USAs ambassade i Bagdad. De har så langt enten fullstendig feilet eller blitt skutt ned av det amerikanske 20mm anti-luft radarstyrte selvforsvarskanoner – gatekeepers – med seks løp, sier han.
– Problemer med rakettene som skytes – enten om de er 64 mm eller 240 mm – er at de vanligvis skytes rett frem fra helikoptre. Når de blir skutt i krombaner fra tre-fire kilometer avstand, så er de helt uten styring og faller ned på tilfeldige steder. Dette har en veldig begrenset effekt.
Gitt denne historien med mislykkede angrep og nedskutte raketter mot amerikanske styrker i Irak, mener Støeng at det først og fremst handler om politikk:
– Det kan i første øyekast se nytteløst ut. Men slike angrep gir sjia-militser en mulighet for å provosere USA, samtidig som de viser at de nærmest står fritt til å skyte opp ting fra Bagdad og kan gjøre nesten som de vil uten at irakiske styrker har kontroll eller kan stoppe dem, sier han.
– Etter å ha sendt hundrevis av droner og raketter med svært begrenset effekt over en lengre periode, burde disse militsene forstått for lenge siden at det ikke fungerer. Slike angrep er derfor en symbolsk handling mer enn noe annet, fortsetter han og konkluderer:
– Det siste angrepet på flyplassen i Bagdad illustrerer dette poenget godt. Selv om det kun forårsaket skader på to eldre flymaskiner, og det tekniske resultatet er lite eller tilnærmet null, så kan symboleffekten være betydelig. Det hjelper også for å galvanisere sine egne tropper: «Se her!! Vi gjør noe.»
Abu Dhabi
Tirsdag 18. januar traff en kamikazedrone drivstoffbiler nær flyplassen i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater (UAE), og forårsaket flere eksplosjoner. Tre personer – to indere og en pakistaner – ble drept i angrepet, som Jemens Iran-støttede houthi-opprørere raskt tok ansvar for.
Knapt en uke senere, mandag 24. januar, gikk houthiene på nytt til verks, da de sendte to ballistiske missiler mot hovedstaden Abu Dhabi. Selv om UAE klarte å skyte ned de luftbårne prosjektilene denne gangen, virker utviklingen svært bekymringsverdig for alle regionale aktører, gitt den stadig økte hyppigheten av slike angrep.
Les også: Houthiene med droneangrep mot oljeinfrastruktur nær Saudi-Arabias hovedstad
Støeng mener at på tross av all medieblesten rundt det dødelige angrep på flyplassen, er denne trusselen også sterkt overdrevet, ikke ulikt de nylige angrepene i Bagdad.
– Abu Dhabi har blitt angrepet av droner mange ganger. Det som skjer er at dronene er ofte bygd i Iran. De har tre meters vingespenn og er to meter lange. De kan i god medvind kanskje gå i 140 til 180 kilometer i timen og få meg seg 10 kilo eksplosiver. Enten blir de sendt direkte fra Jemen, eller så blir de tatt inn i Saudi-Arabia via Jemen – gjennom de knapt befolkede ørkenområdene ved grensen – før de blir sendt mot Abu Dhabi eller andre mål, sier han.
– Houthiene forsøker å gjøre dette så ofte som mulig, men som oftest har disse angrepene ekstremt liten effekt. Vanligvis treffer de ingenting og detter ned i en hage eller et lager ett eller annet sted, uten å forårsake noe betydelig skade. Det er derfor vi sjeldent hører noe om dem, fortsetter han.
Støeng mener derfor at houthiene vet at disse angrepene ikke fører noe særlig med seg, og at grunnen for at de likevel fortsetter med dem først og fremst handler om politikk.
– Selv om brorparten av disse angrepene har vært feilslåtte, vil en offisiell erkjennelse fra Abu Dhabi om at de finner sted kun være kontreproduktivt og gi vind til houthienes sak. Men når de tar menneskeliv – det hender av og til at de treffer noe – kan de ikke dekke over det, og da blir det blest i pressen, sier han.
– Så, jeg tror det handler mer om at houthiene ønsker å bevise overfor Saudi-Arabia og Emiratene at de gjør noe og er i stand til å påføre dem skade. At de har kapasiteten til å slå tilbake mot dem, ta ut mål på deres territorium, og bruke det som et pressmiddel. Det har således en viktig symboleffekt, forklarer han.
Kryssermissiler
Støeng forteller videre at selv om tilgjengeligheten av slike lavteknologiske droner og raketter er spådd til å eksplodere i tiden fremover – som i seg selv er alarmerende – mister han ikke nattesøvnen av den grunn.
Han uttrykker mye mer bekymring for den økte tilgjengeligheten av «hjemmesnekrede» mer høyteknologiske kryssermissiler som er mye vanskeligere å skyte ned, og viser til Iran-støttede militser fra Iraks (de facto Iran) bruk av slike våpen for noen år tilbake.
– For et par år siden skjøt Iran-støttede militser fra Irak kryssermissiler mot oljeinstallasjoner i Saudi-Arabia, som traff sine mål. Slike missiler – en liten flymaskin med en liten enkel jetmotor som driver den frem – ble først tatt i bruk av Sovjetunionen og USA på midten av 70-tallet. Den gang var det et høyteknologisk våpen reservert for en eksklusiv klubb av stater, sier han.
Støeng forklarer videre at dette nå hører fortiden til, ettersom det har blitt mindre komplisert å lage slike våpen – ikke bare for stater, men også for personer med den nødvendige ekspertisen og midlene:
– Alle komponentene er enkle å oppdrive og er lett tilgjengelig på verdensmarkedet: Nå kan man kjøpe mindre jetmotorer – som egentlig er tiltenkt modellfly og små jetfly – fra Kina. Dette er et off-shelf-produkt. Neste steg er selve skroget, og tilgjengeligheten av komposittmaterialer i plastikk har eksplodert i omfang – gjennom automobilindustrien og andre relevante industrier – som gjør det enkelt å oppdrive, sier han og legger til:
– Så i dag kan så å si hvem som helst lage et fly- eller kryssermissilskrog som tåler å gå i 400 km i timen. Det er relativt enkelt å lage nå, men sammenlignet med tilgjengeligheten for 30 år siden, er det utrolig enkelt.
Med skroget og fremdriftssystemet lett tilgjengelig, mangler kun elektronikken og nyttelasten, som ifølge Støeng også er svært lett å få tak i og integrere i en «hjemmesnekret» kryssermissil:
Les også: Video: Houthiene viser frem sine drone- og missilkapasiteter
– Til slutt har man guidance systemet, som også er utrolig enkelt oppdrive. Et kryssermissil navigerer ved å bruke enkle GPS-systemer – made in America – og det finnes systemer for å unngå å bli GPS-jammet helt på slutten av banen før missilet eventuelt når sitt mål. Det er også mulig å bruke noe som er kjent som hardware inertion navigation system. Dette er en billig og lett tilgjengelig teknologi som brukes i hvilket som helst småfly i dag. I tillegg kommer lett tilgjengelig og svært billige kameraer, ja til og med termiske kameraer, som går etter varmekilder, sier han og forklarer videre:
– Det er derfor svært enkelt å sette alle disse modulene sammen, og da har man faen meg et kryssermissil som flyer rundt 15 meter over bakken i 400 kilometer i timen, ladet med 40 kilo sprengstoff. Sprengstoff er enkelt å kjøpe på svartemarkeder verden rundt. Semtex, for eksempel, er et østeuropeisk sprengstoff som er tilgjengelig over hele verden. Så det er kun å sette sammen alt dette her.
Charles forklarer også at det ikke kreves mye ekspertise eller enorme summer penger for å bygge slike kryssermissiler for dem som formodningen skulle ønske det:
– Det er snakk om å kjøpe en jetmotor til noen tusen dollar; skaffe seg den industrielle kapasiteten for å lage skroget; kjøpe sprengstoff; kjøpe en booster for å kaste prosjektilet i lufta; og tilslutt må man ha styringsteknologi – kamera tracking og et guidance system, sier han.
– Når man er ferdig, så må man teste dem. Da trenger man noen prototyper og et isolert sted å utføre testingene. Det blir derfor type den 4. eller 5. versjonen som man kommer til å sende av gårde mot sitt utvalgte mål, legger han til og konkluderer:
– I sum, den innledende fasen – planlegging, utvikling og testing – koster tilsammen rundt 10-20 millioner kroner. Derfra blir det veldig mye billigere å produsere ytterligere nye missiler hvis man klarer å holde seg under radaren til myndighetene.
Alvorlig trussel
Støeng forklarer deretter at utbredelsen av både de nødvendige komponentene og ekspertisen som må til stadig blir mer tilgjengelig, som kan by på store sikkerhetsrelaterte problemer fremover, spesielt innen terror. Men finnes det noen effektiv måte å beskytte seg mot slike «hjemmesnekrede» kryssermissiler?
– Jeg ser et enormt problem. I dag finnes det ikke et effektivt forsvar mot slikt – utenom den amerikanske hæren og noen andre militære stormakter som har det de trenger. I resten av verden kan man ikke sette opp anti-luft kanoner overalt, spesielt med tanke på sivile bygg og viktig infrastruktur, sier han.
– Jeg har overhodet ingen interesse i å gjøre det, men hvis jeg hadde penger og vilje nok, kunne jeg i prinsippet ha lagd mine egne kryssermissiler, ettersom ingenting stopper meg fra et teknologisk synspunkt. Det er ikke noe problem for en oppegående person med en motivert organisasjon å koordinere og bygge en slik kryssermissil som flyr i 400 kilometer i timen og fly den rett inn i Stortinget. Dette er en enkelt identifiserbar sikkerhetstrussel som kommer til å vokse i omfang fremover.
Støeng presiserer at selv om disse problemene først og fremst er begrenset til Midtøsten per dags dato, er det kun et spørsmål om tid før fenomenet når Europa og andre deler av verden:
Les også: «Guddommelig seier»: En ny terror-frihavn i Afghanistan
– Det kommer til vår del av verden. Heldigvis er nivået på islamistene i Europa ganske lavt. Men den dagen det kommer folk som er litt oppgående og som har de nødvendige midlene, kan vi stå ovenfor enorme sikkerhetsproblemer.
Avslutningsvis sier Støeng at vi i Norge allerede er sårbare mot mer lavteknologiske luftbårne løsninger, og viser til hvor enkelt det i prinsippet er å utstyre billige kinesisk-produserte kommersielle droner med eksplosiver.
– Da blir hastigheten og kapasiteten mindre enn kryssermissiler. Men det er klart at hvis man snakker om mål som det norske Stortinget, det franske presidentpalasset eller det britiske parlamentet, så har bygningene liten til null beskyttelse. Det er kun snakk om å kjøpe en kommersiell drone og lade den opp med eksplosiver og sende den av gårde. 10-20 kilo med sprengstoff gjør likevel ikke noen underverker med tanke på ødeleggende effekt. Det er først og fremst snakk om signaleffekten.
Gitt at det nærmest er umulig å stoppe slike angrep etter at de har blitt iverksatt, mener Støeng at den eneste måten å beskytte seg på er gjennom pro-aktive metoder:
– Det er kun grundig etterretningsarbeid som kan stoppe en slik utvikling ved å ta ut gjerningspersonene før de klarer å gjennomføre planene sine. Det krever mye for å gjennomføre en slik handling og mye kan gå galt på veien. Det er for eksempel veldig vanskelig å få folk til å holde kjeft. Det er vanskelig å skjule sporene sine, sier han før han kommer med følgende advarsel:
– Men etterhvert som tiden går, blir det i teorien enklere og enklere å gjennomføre slike operasjoner under radaren til myndighetene. Jeg tror vi går en usikker tid i møte.
[/ihc-hide-content]
https://resett.no/2019/09/14/norsk-sikkerhetsekspert-om-droneangrep-i-saudi-arabia-kan-oke-i-omfang/?swcfpc=1