Bergens Tidende gir seg ikke med å ta et oppgjør med «møkkete rasisme» i forbindelse med 17. mai. Nå går også avisens ansatte til angrep på norsk kulturjournalistikk og kaller den «melkehvit».
– Norske kulturredaksjoner må rekruttere skribenter med bakgrunn fra andre land, sier skribent for Bergens Tidende Emilio Sanhueza i et intervju med Morgenbladet.
Betegnelsen «melkehvit» vil for mange oppleves som rasistisk, men Morgenbladet har ingen problemer med å male overskriften til Sanhuezas på sin forside.
Skribenten for Vestlandets største avis langer ut mot norske kulturjournalister og mener det er et problem at de «ligner på hverandre».
– Ingen er tjent med å lese fem ulike artikler om Bob Dylans mest litterære tekster, skrevet av journalister som ligner på hverandre. Vi kommer til å ha en multietnisk offentlighet enten vi vil eller ei. Norske ledere i mediebransjen bør se dette som en mulighet til å være i forkant, sier han.
«Mikroaggresjon»
Ordet mikroaggresjon er ikke så kjent i Norge. Betydningen er en uttalelse eller handling som indirekte, nonchalant, vagt eller utilsiktet oppfattes som nedvurdering av person eller gruppe, oftest på grunn av deres opphav, seksualitet, kultur, klasse eller religion.
BT-skribenten mener mikroaggresjon bør bli et mer sentralt tema når «melkehvite kulturjournalister» anmelder filmer som kan ha provoserende replikker.
Til Morgenbladet forteller Sanhueza om en scene i filmen Bridget Jones’ Baby, der hovedrolleinnehaver Renée Zellweger vitser om at hun ikke klarer å uttale navnet til en mann av indisk herkomst. Sanhueza, som har foreldre fra Chile, og «et etternavn de fleste nordmenn sliter med å uttale», opplevde da enda et tilfelle av mikroaggresjon:
– Det av disse små øyeblikkene som minner en om at noen ekskluderer deg, selv når det markedsføres som populærkultur ment for ‘alle’, sier Chileneren.