På fredag ble Tommy Robinson arrestert da han sendte live over Facebook utenfor en rettsbygning der flere menn av ikke-britisk opprinnelse sto tiltalt for sedelighetsforbrytelser. I England har det vært flere såkalte groomingtilfeller der i hovedsak britiske arbeiderklassejenter har blitt utnyttet, voldtatt og truet av utenlandske gjenger, i stor grad muslimske menn. Nettopp fortielse har vært grunnen til at det kunne pågå så lenge.
Syv politifolk dukket opp, dro Robinson inn i en politibil og tok ham med til en dommer som – under en fire minutter lang rettssak – idømte ham 13 måneders ubetinget fengsel. Såpass har blitt kjent gjennom alternative medier. Robinson fikk ikke mulighet til å kontakte sin egen advokat. Retten oppnevnte en offentlig forsvarer – hasteinnkalt.
Dommeren, Geoffrey Marson, vedtok samtidig at pressen ikke har lov til å skrive om dommen mot Robinson før etter at rettsaken mot voldtektsmennene er avsluttet. Rettskjennelsen om rapporteringsforbudet kan leses her. 36 år gamle Tommy Robinson sitter nå i HM Prison Hull.
Ja, du hørte riktig. En mann er dømt, og i ekspressdommen heter det at offentligheten ikke kan bli informert. Dette er som tatt ut av et totalitært mareritt. Mark Steyn sammenlikner England med Argentina under juntaen:
“in England, as in Argentina under the junta, you can be disappeared by the state, and it won’t even make the papers.”
Myndighetene kan selvfølgelig påstå alle mulige gode grunner til at mediene ikke kan rapportere fra rettssaker. Offentlig ro, unngå «hat», nasjonal sikkerhet, påvirkning av rettsprosessene osv. osv.
Men dette er simpelthen fullstendig uakseptabelt i et vestlig, liberalt demokrati. Her skal det være åpenhet og innsyn i det som foregår, især det myndighetene bedriver.
Har det virkelig kommet dit hen i Storbritannia at sannheten vil føre til samfunnets oppløsning og opprør? Kommer det «multikulturelle samfunn» til å eksplodere om realitetene blir kjent?
Kanskje er det faktisk slik, men da kommer det til å eksplodere til slutt uansett. Og det finnes ingen unnskyldning for at myndighetene stikker halen mellom beina, og at de tier og fengsler de som tør å si ifra. Måten de behandler Tommy Robinson på minner om forfølgelse. Hør forfatteren Douglas Murray snakke om det her.
Ansvar for et varslet drap
Tommy Robinson kan komme til å bli drept i fengsel. En stor del av andre innsatte er innvandrere med muslimsk bakgrunn. Nettopp de Robinson er modig nok til å stå opp imot. En mann som etterlot seg bacon utenfor en moské ble dømt til ett år i fengsel – han ble funnet død på cella under fortsatt uklare omstendigheter. I flere fengsler i England er det muslimske ekstremister som styrer.
Britiske medier kan unnskylde seg for manglende rapportering om denne saken med at de må følge britisk lov. Og dommen tilsier at de ikke får lov til å skrive om det (ennå). Hvor beleilig er ikke det for pressen. De kan skjule sin manglende integritet bak myndighetenes dommer. Og når forbudet om å skrive om det opphører, har Robinson uansett sittet inne lenge og saken er «glemt». MSM kommer ikke til å skrive om det da heller.
Pinlig for presse-Norge
Men hva med våre norske medier? Den britiske dommen om rapporteringsforbud gjelder ikke her. I dag er det tirsdag. Nyheter og kommentarstoff om arrestasjonen av Tommy Robinson har vært av de aller mest delte nyhetssakene på sosiale medier i flere dager. Resetts artikler om det er blitt delt tusenvis av ganger.
Og om norske massemedier ikke synes arrestasjonen av Tommy Robinson er en sak å rapportere om, eller om de ikke synes forbudet for pressen om å skrive om slike og liknende dommer er noe å ta opp, så må da vel selve engasjementet i Norge for denne saken være noe å skrive om?
For vi vet at norske mediefolk leser Resett. På søndag «minnet vi dem på» deres manglende dekning av støttedemonstrasjonene for Robinson. Så de vet godt hva som foregår.
De kunne til og med vinklet det som kritikk av Resett. For eksempel: «Resett med støtteerklæringer til britisk høyreekstrem.» (Det ville vært en god Dagbladet-sak)
Men nei, fortsatt ingenting i NRK, eller Dagbladet, eller VG, eller Aftenposten eller Tv2, eller…
Det er patetisk, det er farlig for demokratiet og ytringsfriheten, det er en skam.