I en tekst om Sumaya Jirde Ali gjengir Klar Tale 28. juni deler av en artikkel publisert i Dagsavisen. Klar Tale er en trykt ukeavis som også publiserer stoff på klartale.no. Om seg selv skriver de: «Har du dysleksi eller andre lesevansker? Er du innvandrer og vil lære norsk? Klar Tale er Norges eneste lettleste nyhetsavis. Stor skrift og enkelt språk gjør avisen lettere å lese enn andre aviser.»
Det er med andre ord en god ide. Å skrive enkelt om vanskelige emner er en kunst. Å bruke de mest brukte ordene i språket samtidig som man redegjør klart for fakta og hendelsesforløp er ingen lett oppgave. Det sier seg selv at avisen må bruke korte setninger, med minst mulig innskutte setninger, helst uten semikolon og andre tegn; for det kompliserer bare noe som kunne ha vært sagt nesten like godt med andre virkemidler.
Men det er forskjell på å skrive med et klart og enkelt språk og å skrive som om du var google translate på telegrammodus. Og det er ingen likheter mellom å formidle med et knapt og konsist språk, og å knapt evne å formidle noe som helst på en konsis måte.
Det følgende er sakset fra en promoteringsartikkel, i Klar Tale, for Sumaya Jirde Alis nye bok Ikkje ver redd sånne som meg. Jeg har vært lammet av redsel, er tittelen. Dagsavisens Erik Pedersen skriver først en sak om det i egen avis, med samme tittel. Forenklingen i kommer et par uker senere Klar Tale. Les og lær:
«Sumaya Jirde Ali har fått pris for motet sitt. Det skjedde i januar. I februar klaget hun inn nettstedet Resett for rasistisk hets. I mars hadde hun levd med netthets lenge. Det ble for mye. Hun klarte ikke lenger å holde tale i Bergen på kvinnedagen. Ali fikk støtte fra statsminister Erna Solberg og andre. Til slutt kom hun seg igjen.»
Undervurdering
Det som ikke får plass i artikkelen, ikke engang med enkelt språk, viser at Klar Tale mener at dyslektikere og innvandrere, som ennå ikke behersker norsk så godt som de ønsker, er mindre begavede enn andre mennesker. Det er som om Klar Tale gjør narr av mennesker som oppriktig vil lære seg norsk, men som selvsagt ikke har dårligere forutsetninger for å forstå innhold, motsetninger, bakenforliggende forhold, logikk, årsak og virkning i aktuelle saker av den grunn.
Jeg antar at det er Zola-prisen Klar Tale hinter om når de skriver at Ali har fått pris for motet sitt. Émile Zola er det lett å google frem. I Dagsavisens opprinnelige artikkel skrives det at: «I februar klagde hun Resett inn til PFU for blant annet «ærekrenkelse som har ført til direkte hets mot meg»». Jeg vil påstå at det er forskjell på ærekrenkelse og rasistisk hets. Hva som er ærekrenkende gjengir ikke Klar Tale. Og hvorfor skriver Klar Tale at Jirde Ali klaget inn Resett for rasistisk hets når hun ikke gjorde det? Det står ikke noe om det i klagen Ali sendte til PFU.
Når det gjelder talen i Bergen så holdt jo faktisk Jirde Ali den, tilslutt. Klar Tale kunne telegrafisk ha skrevet det slik i stedet: Ali trakk seg fra å holde en tale på kvinnedagen. Men hun følte seg bedre og holdt talen likevel. Legg merke til at jeg skriver en tale og talen. Det er nesten «indianerspråk» på linje med det man leste i Sølvpilen det Klar Tale presterer.
Klar Tale henviser til støtten Ali fikk fra Solberg. Og andre. Hvorfor ikke navngi noen av de andre? Igjen: Det skorter neppe på evnen til å google selv om man er fersk i det norske språket. Kanskje hadde man fått bedre innsikt i Eivind Trædals glitrende retoriske fremtoning?
Senere i teksten forsøker Klar Tale så godt de kan å klargjøre: Resett ikke bra; Klassekampen bra! «Ali fikk pris for årets stemme, og hun holdt en tale. Da skrev nettstedet Resett mye om den. Det siste året har hun skrevet for avisa Klassekampen.» Talen det er snakkes om er den famøse Fucktalen. Ordlyden i den skriver ikke Klar Tale noe om.
Dagsavisen spør Jirde Ali i det opprinnelige intervjuet (som Klar tale har «indianerspråktelegrafert»): «Det at du går med hijab, signaliserer at du er en islamist, skriver Helge Lurås. Er du en islamist?» «Det er et dumt spørsmål. Virker jeg som en islamist på deg?» svarer Jirde Ali. Så spør Dagsavisen ikke mer om det. Går bare videre i intervjuet.
Journalistikk eller plattform?
Hvis Dagsavisen var oppriktig interessert i å engang for alle legge debatten om hvorvidt Jirde Ali er en islamist eller ikke død, så hadde de tidenes sjanse her. Nå må vi bare ta hennes ord på at hun ikke er det. Ingen Jirde Ali lytter til og møter vil stille henne et eneste vanskelig spørsmål. Og om hun værer en farlig situasjon, som den gangen Ukeslutt NRK ønsket å intervjue undertegnede, Jirde Ali og Shurika Hansen, så backet hun ut. Som jeg har forstått det fikk Hansen noen få minutter radiotid av et langt intervju. At undertegnede ble ignorert er forståelig. Ingen av svarene jeg gav NRK på de 7 tesene de stilte meg harmonerte med bildet de ønsket av Resett.
Dagsavisen kunne så lett ha stilt oppfølgingsspørsmål. Klargjort hvorfor Jirde Ali ikke bare bruker hijab, men også abaya. Klargjort hvorfor Ali snakker så mye om sin hudfarge, og setter den opp mot hvit hudfarge, både i publiserte tekster og skjønnlitteratur. Klargjort hva Jirde Ali mener om det politiske landskapet i verden. Hvilke signaler sender hennes subjektive ønske om å gå med hijab til kvinnefrigjøringen som bør skje i den islamske verden? Men det holder for Dagsavisen med et retorisk spørsmål: «Virker jeg som en islamist på deg?» Det forblir retorisk så lenge hverken Dagsavisen eller noen andre får svare på det (intet kommentarfelt, må vite). Spørsmålstegnet skal da vekk.
Her er et utdrag av en tekst av jirde Ali: «Jeg smiler til deg. Later som jeg ikke bryr meg om intoleranse, hat og fordommer. Du vet ikke hvem jeg er engang. Du ser bare hud, svart hud. Den eneste grunnen til at jeg holder ut er dine barn. Som bekjemper med nebb og klør, spytter på rasismen ved din dør. Og innerst inne er det som får meg til å smile.»
Jirde Ali har uttalt seg «sjokkert» over muslimer som ifølge statistikker er større jødehatere enn noen andre grupper i Norge, akkurat som i resten av verden. For det første er det ikke troverdig at en lese-tale- og skrivefør kvinne som Jirde Ali ikke visste hvilket jødehat som eksisterer blant alt for mange muslimer. For det andre er det vel noe å ta tak i? Kanskje snakke litt mer om? Hva kan Jirde Ali, som en kjent stemme i Norge, gjøre? Her kunne jo Dagsavisen og Jirde Ali ha gjort storeslem sammen. De kunne ha oppsøkt antisemittiske muslimer på døren; så spurt dem hvorfor de hater jøder. Journalistisk teft kalles det.
I sin nye bok skriver Ali om hvordan hun bare ville dra fra Norge etter terroren i 2011. «Jeg ville dra hjem til Somalia,» sier hun. Hun har òg dratt «hjem» til landet hun flyktet fra for å besøke bestefaren. Dette stort utbrodert i MSM. Og det skulle bare mangle, ifølge henne, at hun ikke kunne dra til Somalia. Dra hjem. Den norske stat har ingenting å si om dette, heller ikke til de flere tusen som ukentlig gjør det samme som Ali. Oslo-Stockholm-Mogadishu er en mye brukt flyrute. Dette har HRS dokumentert uten at Faktisk.no har protestert. Da må det være sant.
På meg virker du som en mild og vag islamist, Jirde Ali. En som reserverer seg, men som aldri vil underkjenne grunntankene i islam. Siden du aldri blir spurt om det vanskelige med islam, aldri stiller opp når de spørsmålene bør eller kan komme, og siden du ikke kommer til å respondere på alt som er vanskelig = kassert som «hat og rasisme», så er du fredet inne i din abaya og stramme hijab. Det er ikke din feil at det er greit å være der inne og snakke nedsettende om Norge som har gitt deg muligheten til et liv du aldri hadde fått i Somalia, det er for det meste akademia og MSM sin feil. Du responderer bare.
Eksemplarer av kortavisen Klar Tale distribueres gratis på steder der innvandrere ofte er, som for eksempel hvor VO holder til. VO, Voksenopplæringen, som er videregående skole på kveldstid for voksne, er et sted hvor det naturlig nok er mange intelligente og ambisiøse innvandrere som ønsker å lære om Norge og det norske språket. Dette er det de får servert.