Det har dukket opp et nytt ord: velferdsprofitør – kyniske pengejegere som bedriver profittjag på barnehager, helse- og omsorg. Men venstresiden er langt mindre opprørte over den industrien som holder grep om asyl-, innvandrings- og integreringsfeltet. Resett har allerede skrevet hvordan tidligere UDI-ansatte som driver Link AS, som på ett enkelt år fikk et overskudd på NOK 85 millioner av en omsetning på 350 millioner. Det samme selskapet har stemplet motstandere av deres egne mottak som «brune» og «rasister».
Men asyloperatører trekkes i liten grad frem av venstresiden som velferdsprofitører hvor profittmuligheter skal fjernes. Fokus har vært på barnehager og sykehjem. Det finnes ikke forskjellige typer penger her landet, statsbudsjettet er en kake som skal deles, får noen mye så får andre mindre. Når asylmottaksoperatørene går med enorme overskudd – så dette penger som kunne ha gått til gamle, syke og de svake.
I asylbransjens steinalder var det små aktører og et innslag av idealisme. I dag er markedet kontrollert av noen få kapitalsterke aktører: Link AS, Norsk Folkehjelp og Hero. Bak disse står folk med bransjekunnskap og flere har sittet på den andre siden av bordet med bakgrunn i UDI eller annen relatert forvalting. De har også en egen fagforening, Driftsoperatørforum, (DROF), en interesseorganisasjon for de som driver asylmottak. De jobber for bedre vilkår og vil ha forutsigbarhet. De vil at staten binder seg opp langsiktig. At det sørges for nok asylsøkere, med andre ord.
Hero er størst og omsetter for over én milliard per år med 70 millioner kr. i overskudd. De ble i gullåret 2015 kjøpt opp av Adolfsen Group, et konsern som omsetter for over 9 milliarder kr. ifølge deres egen hjemmeside. De har bakgrunn i hotell og velferdsprofitørbransjen med blant annet sykehjem og barnehager. De anså asylmottak som en videreføring og omstrukturerte Hero til et konsern, Hero Group og inkluderte flere bein slik som tolketjenester og undervisning. De ekspanderte inn på det svenske markedet den gang det var all time high. I Sverige sto døra på vid gap, prisen der var nær det doble av Norge og en brakkebaron fikk SEK 1900,- per natt for de under 18 år.
Men markedet viste seg å være en boble. Da den sprakk falt bunnen ut og staten hadde kontrakter med kort oppsigelse. Adolfsen Group gikk på en smell, asylsegmentet var gullegget i porteføljen og de endte opp med røde tall. I andre kvartal 2017 falt resultatet fra NOK 60 millioner til minus NOK 30 millioner. Men i løpet av ett år har tolketjenesten fått en omsetting på NOK 60 millioner, de har også kjøpt et tilsvarende selskap i Finland og ser muligheter i tolke- og oversettelsestjenester.
Da bobla sprakk og brakkebaronene fikk røde tall, gikk en rekke organisasjoner sammen og etablerte Asylpolitisk forum. De var bekymret for utviklingen i norsk asylpolitikk og besto av følgende gjengangere i offentligheten: Antirasistisk Senter, Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Norsk Folkehjelp, Refugees Welcome Norway, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Redd Barna, Norges kristne råd, Foreningen av tolvte januar, Vergeforeningen Følgesvennen, Mennesker i Limbo.
«Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter tror ettertiden kommer til å huske tilbake på vår tids asylpolitikk som inhuman.
– At vår ambisjon skal være å ta imot færrest mulig til Norge i en periode der folk drukner nesten daglig, kommer til å bli stående igjen. Dette er ikke vår Nansen-periode. Det er vår Listhaug-periode.
Hva er motivasjonen?
Er det rasistisk å spørre om noen av de nevnte organisasjonene har økonomiske interesser i flyktningstrømmene? Er man «brun» om man setter deres intensjoner i tvil? Det er på tide at staten og norsk offentlighet blir mer oppmerksom på de økonomiske og karrieremessige interessene som påvirker folks uttalelser og lobbyvirksomhet. Det er åpenbart at Antirasistisk Senter trenger rasister dersom de skal godtgjøre sine millionutgifter. Og i innvandrings- og integreringsbransjen trenger man migranter og flyktninger. Det betyr kroken på døra og oppsigelser om de uteblir.
Det er grunn til å tro at en god del nordmenn blir stemplet som kalde, rasistiske, brune og fremmedfiendtlige for at andre skal kunne ha den godt gasjerte jobben og den profitten de ønsker seg i «godhetsindustrien». Det blir dobbelt fornærmende ved at man gjennom skatteseddelen strengt tatt betaler for den «drittpakken» man blir utsatt for av Rune Bergelund Steen og andre. Det er på tide at en rekke organisasjoner får kuttet statsstøtten slik at man ikke kan trekke deres motiver i tvil.