Brett Kavanaugh, nominert til høysterettsdommer i USA, har vært gjenstand for høring i den amerikanske senatskomiteen om et påstått voldtektsforsøk fra 1982. Senator Lindsey Graham satte ord på det alle rettskafne mennesker tenkte etter at Kavanaugh og det angivelige offeret, Christine Blasey Ford, hadde vitnet. Grahams tordentale var et episk øyeblikk som kledde Demokratene nakne og avslørte deres onde metoder.
Iscenesatt ondskap
Demokratene holdt på brevet fra Ford i 20 dager uten å gå til senatskomiteen for å få en etterforskning om sannhetsgehalten i innholdet. Da avstemmingen om Brett Kavanaughs nominasjon nærmet seg, lekket de opplysningene til pressen istedet. Forut for dette hadde de også anbefalt en passende advokat til Ford, vel vitende om hva de stelte i stand. Brett Kavanaughs liv og familie skulle ødelegges med uverifiserte beskyldninger. Det er ikke gode mennesker som bruker slike metoder for å hindre en kandidat i å bli høyesterettsdommer. De er ikke demokratiske. De er ikke rettskafne. De er absolutt ingenting av det de hele tiden proklamerer at de er.
Og bakom synger Hillary
Tapet for Trump i presidentvalget er åpenbart umulig å svelge for de «gode». Både før og etter valget har de, på oppdrag fra Hillary Clinton og co., brukt skitne metoder som vitner om en dyp forakt for demokratiske prosesser. Å knuse Kavanaugh, både som menneske og dommer fremstår som enda et forsøk på å ramme Trump, og denne gangen hindre at republikanerne vinner flertall i mellomvalget. Demokratenes mangel på respekt for demokratiet og tilhørende hang til ondskapsfulle, totalitære metoder, ser ikke ut til å skremme tilhengerne deres. Tvert i mot. De fortsetter å stemme på dem, med unntak av noen få som har åpnet øynene.
Våre hjemlige godhetsapostler
Det mangler ikke på selverklærte godhetsapostler i vår egen andedam. Under karikaturstriden hadde vi en utenriksminister som la all skyld på en enkelt mann og ødela hans og hans families liv. Trine Skei Grande fremstilte en ung mann som overgriper da hun ble tatt med buksene nede i en kornåker. Med kulturministerpost i kikkerten var alle tanker om hva en slik beskyldning ville gjøre med den unge mannen, helt fraværende.
En gjeng andre av de «gode» kunne ikke tåle at Sylvi Listhaug ble justisminister på demokratisk vis. De gikk Hillary en høy gang da de tok en uttalelse Sylvi Listhaug hadde lagt ut på Facebook, forvrengte den til det ugjenkjennelige, brukte Stortingssalen vår til politisk aktivisme og sørget for at hun mistet jobben som justisminister. Med seg på kjøpet fikk hun en hets uten sidestykke. Ingen tanke for hva det ville gjøre med henne og familien hennes der heller. Jeg gjentar: Gode mennesker bruker ikke slike virkemidler, verken for å oppnå politiske mål, eller makt.
Tilbake til høringen
Jeg har sett høringen og gjort meg opp en mening. På spørsmål om jeg tror Christine Blaseley Ford lyver, er svaret ja. Hun kan meget vel ha vært utsatt for et voldtektsforsøk, men det var ikke av Brett Kavanaugh. Jeg finner det sjokkerende at så mange oppegående mennesker, etter denne høringen, fortsatt tror at Brett Kabanaugh er en voldtektsmann. USA er dypt splittet, og Demokratenes metoder i denne saken har bare gjort det verre.
I sin tordentale sa Lindsey Graham noe som illustrerer hvor skapet står: Jeg ville aldri ha gjort mot dere det dere har gjort mot denne mannen. (Kavanugh, min anm.) Senator Ted Cruz fant det på sin plass å bemerke at Demokratene respekterer demokratiet bare når de selv blir valgt. Ikke ellers. De to uttalelsene er en god beskrivelse av vestens selverklærte, gode i politikken.
Se til kunsten
Litteratur og film har det med å gi verden dype innsikter. Et av de store øyeblikkene i film er dette klippet med Al Pacino i Scent of a woman. Vel verdt å se for alle som ønsker å minnes på hva godhet, ære og integritet er.