VG har i dag et intervju med PST-sjef Benedicte Bjørnland om europeisk terror, trusselen mot Norge og hva PST gjør med det. Det hele er trist lesning, eller på grensen til det tragikomiske.
Vi har hørt før at PST vurderer det som «sannsynlig at det vil skje et terrorangrep i Norge i år.» Men hva i alle dager skal det bety? Hvordan skal befolkningen forholde seg til et slikt utsagn? Det virker som om Bjørnland kommer med en unnskyldning for sin egen inkompetanse på forhånd – i den hensikt å avvæpne kritikk i ettertid: Hva var det vi sa!
PSTs jobb er å avdekke konkrete forsøk på terror før de har skjedd. Forteller PST oss at de ikke har kontroll og at det er noe vi som innbyggere må leve med? Burde ikke PST-sjefen heller lage masse bråk overfor de politiske myndighetene for å få ressurser til å avdekke terroren, eller eventuelt sterkt tilråde en politikk som reduserer trusselen? For eksempel større kontroll med hvem som befinner seg i og får opphold i Norge?
Man må nesten lure på om VG-journalisten bevisst har ønsket å fremstille PST-sjefen som et naivt fjols uten kvalifikasjoner for jobben. Vi kan lese at de [PST] «har denne uken sjekket hvor stor økning i terrorangrep det egentlig har vært «i Vesten» de siste årene.» Denne uken? Har de først sjekket det denne uken og deretter løpt til VG for å fortelle at «antallet gjennomførte angrep har doblet seg»?
Vi kan videre lese at etter Stockholm-terroren «iverksatte PST det de kaller «nasjonal etterretningsoperasjon» i samarbeid med politiet.» Bjørnland uttaler til VG at dette har gitt «overraskende oppdagelser». Gjennom den operasjonen har de oppdaget nye islamistmiljøer i Norge som var ukjent før bilangrepet i Sveriges hovedstad.
– Islamistmiljøene er svekket. Gjennom at vi har dratt opp takten på etterretning i hele Politi-Norge, har vi fått inn informasjon som viser at «oi, her foregår det radikalisering som vi ikke har sett tidligere», sier PST-sjefen til VG.
Her må man lure på om PST har bedt VG om sitatssjekk eller ikke. Uansett om det er talende eller ikke for beredskapsnivået og forutanelsene i PST, man ønsker da virkelig ikke at publikum – for ikke å snakke om mulige terrorister – skal sitte med et inntrykk av at PST reagerer med et «oi» når de nesten tilfeldigvis – på grunn av et angrep i Sverige – oppdager «flere radikaliserte» og at de er «spredt rundt om i hele landet, ikke bare på Østlandet.»
Det er naturligvis vanskelig for en sikkerhetstjeneste som av naturlige årsaker har en kulturell tilhørighet i det tradisjonelle Norge (blant etniske nordmenn) å skulle vite hva som skjer i de nye parallellsamfunnene som vokser opp på grunn av innvandringen. Men at det skulle være så dårlig stelt med etterretningsbildet i PST som denne VG-artikkelen gir inntrykk av, kan vi som innbyggere i dette landet ikke akseptere. Det er tross alt liv og helse som står på spill.