En appell til Venstre om en mer kunnskapsbasert asyldebatt

Ketil Kjenseth (V). Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Johan Kristian Meyer jobber i utenrikstjenesten, men skriver dette i kraft av sin rolle som menig Venstremedlem.

Etter å ha lest Venstres forslag til vedtak om stans i retur av såkalt enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan, og etter å ha mottatt en epost direkte fra forslagsstiller, Kjetil Kjenseth, vil jeg ta rollen djevelens advokat.

Det er ingen takknemlig rolle, jeg har gjort det en gang før, da Venstre våren 2015 som første politiske parti vedtok at Norge skulle ta imot 10 000 kvoteflyktninger fra Syria. Det vedtaket fikk samtlige av landsmøtes stemmer, unntatt min. Jeg mener de fleste fattet et vedtak på svikende grunnlag og tar utviklingen i etterkant til inntekt for at jeg hadde rett. Men la det ligge her.

Nå handler det om de såkalte oktoberbarna – de som kom høsten 2015 i stort antall fra Afghanistan. Jeg jobbet på den tiden i Afghanistan, ved den norske ambassaden og fulgte situasjonen og debatten der nøye. Jeg skylder å legge til at jeg har jobbet med flyktningspørsmål i UD i syv år (fra 2008 til 2015), sittet i UNE som nemndsmedlem, og vært verge for en enslig mindreårig asylsøker fra Afghanistan.

Når jeg uttaler meg om dette temaet, er det med større faglig tyngde enn de fleste som har kastet seg på debatten. Jeg innser at det er meningsmotstandere som kjenner Afghanistan langt bedre enn meg (f.eks. Arne Strand i CMI), men mitt hovedanliggende er ikke hvorvidt Kabul-provinsen er trygg eller ikke (her stoler jeg på Landinfo), men om det er klokt å gi varig opphold til alle mindreårige – uansett.

Vi må tenke på konsekvensene

Men først noen ord om motivasjonen for det engasjement vi nå ser. Det er åpenbart for alle at den spinger ut av en sympati med enkeltpersoner. Bak hver enkelt av de 3 500 ungdommene som høsten 2015 kom til Norge i håp om å få opphold finner man en tragedie. Å bryte opp innebærer et smertefullt brudd med nær familie og en stor risiko underveis. Det koster også mye penger – ofte penger familiene har samlet sammen over lengre tid, eller lånt. Når man dessuten også mislykkes med det som var målet, nemlig varig opphold, er tragedien fullkommen. Det er et nederlag – ikke bare for den enkelte – men for hele familien.

Når man har blitt kjent med en asylsøker, er ønsket om at de skal lykkes høyst forståelig. Det gjelder vertsfamilier, lærere, medelever, menigheter, lokalsamfunn, kort sagt alle som nå engasjerer seg. Det er hjerteskjærende å se at de som har satt alt inn på å få opphold, tatt stor risiko og tatt opp lån for å reise, skal bli tvunget tilbake. Og likevel, det mener jeg de skal, om de ikke har et individuelt beskyttelsesbehov og ikke reiser frivillig.

Det fremgår av det jeg har skrevet over at jeg ikke godtar det rådende narrativet. Det kan være at de såkalte oktoberbarna er eller var mindreårige (jeg lar den diskusjonen ligge, men minner om at det ikke er opplagt), men de er færreste er enslige. De aller fleste har familier som har investert i reisen. De fleste kommer fra relativt ressurssterke hjem og er sendt for å skape seg et bedre liv i utlandet.

Dette er fullt forståelig, sett fra deres synspunkt, i Norge har vi historisk erfaring for nytten av å kunne emigrere – norsk utvandring til USA reddet faktisk ikke bare de som dro, det ble redningen for de som ble tilbake (jorda kunne beholdes på færre hender), og det var et tilskudd til den amerikanske økonomien. Det går an å argumentere på samme vis når det gjelder moderne flyktningtilstrømning, men da er vi utenom det som er denne diskusjonens kjerne og risikerer også å bli motsagt (ref. SSBs innvandringsregnskap som er talk of the town i disse dager). Og går man først inn for økt innvandring, bør ikke asylinstituttet være måten å gjøre det på.

Hvem trenger det mest?

Hvis man legger til grunn at brorparten av de såkalt enslige mindreårige asylsøkerne faktisk har familie (i afghansk forstand, hvilket er betydelig videre enn den norske kjernefamilien) og at de fleste heller ikke representerer de aller mest sårbare, men tvert imot de mer ressurssterke, ja så har vi en sterk politisk bevegelse i Norge som nå vil endre asylpolitikken på sviktende grunnlag. Spørsmålet er om de er klar over konsekvensene.

Jeg tenker da ikke primært på vedtaket om å holde tilbake returene av akkurat denne gruppen, men Venstres forslag om å gi alle mindreårige varig opphold. Det betyr at beskyttelsesbehovet er irrelevant. Det betyr i praksis at bare du er ung nok til å bli trodd på alderen og ressurssterk nok til å betale for de beste smuglerutene, så er du garantert suksess. Når det signalet når Afghanistan (og det skjer samme dag), så vil mange flere ta sjansen. Vi vil altså oppmuntre til at flere unge mennesker utsettes for store farer, ikke færre.

Konsekvensene blir en sterk tilstrømning av unge mennesker uten behov for beskyttelse. Det var ikke dem flyktning-konvensjonen ble etablert for å hjelpe. Det skal ikke mye fantasi til å se for seg hva det gjør med folks innstilling til nettopp asylinstituttet. Hvis man virkelig bryr seg om flyktningkonvensjonens fremtid, respekten for dens bestemmelse og virkemåte, bør man ikke undergrave de institusjoner som er bygget opp for å håndheve den. Man bør heller ikke akseptere at de som har fått avslag etter en meget grundig prosess forblir i landet uten lovlig opphold.

Man kan diskutere rimelighetshensyn, innvandringspolitiske hensyn, og modalitetene for frivillig og tvungen retur, men når man vil at Stortinget skal overprøve Landinfos vurderinger (slik enkelte politikere har tatt til orde for, men heldigvis ikke Venstre) og når man som politiker tilkjennegir mistro til utlendingsforvaltningen og Landinfo, og med utgangspunkt i enkeltskjebner engasjerer seg for en prinsipiell omlegging av flyktningpolitikken, da kan konsekvensene bli langt mer dramatiske enn vi overskuer i dag. Vel å merke hvis Stortinget vedtar det.

Langt flere ungdommer kan da bli sendt av gårde på en strabasiøs og farefull ferd. Kommer det tilstrekkelig mange til Europa og Norge som ikke har beskyttelsesbehov (slik vi også ser med strømmen av migranter over Middelhavet fra det vestlige Afrika), risikerer vi at hele Flyktningkonvensjonen rakner. Og det var neppe hensikten.

(Dette innlegget ble først publisert på Venstres facebook-gruppe)


Publisert: Nov 14, 2017 @ 4:27 pm


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.

Johan Kristian Meyer

Venstremedlem

Latest posts by Johan Kristian Meyer (see all)

  • Reidar S

    Utrolig – et medlem i Venstre (inntil ekskludert) med fornuftig innspill. Er det ennå håp?

  • Torgunn

    Send nødvendig informasjon videre til samtlige representanter på Stortinger med vekt på Ap og Støre. Det er nettopp det saken gjelder, kunnskap om fakta.
    Støre hoverer og forteller at flertallet på Stortignet bestemmer. Nettopp, det kan se ut som flertallet er et ekte molbostorting. Det er ikke noe å være stolt av, herr Støre.

  • DrD .

    En flott artikkel, og det er tydelig at Meyer har kunnskap om hva han snakker om, og ikke bare er styrt av følelser.
    Det viktige her er å se forbi enkeltmennesket. De aller fleste av oss har empati, og kan sette seg inn i andres situasjon. Det er vel og bra å ville hjelpe andre, men verden er stor, og hvis man skal hjelpe alle som er dårlige stilt enn en selv, så vil man selv tappes helt for tid og ressurser.
    Det må være opp til den enkelte hvilke ressurser man ønsker å prioritere å bruke på å hjelpe andre. Her ligger problemet i offentlige hjelpeprogram; det er ekstremt lett for politikere å la seg rive med og vedta ting de ikke har fått mandat til av velgerne. Politikere går til valg på et ekstremt snevert program, for så å behandle viktige saker velgerne aldri har fått ta stilling til.

    I oljesektoren når det er snakk om budsjettoverskridelser så er det noe som heter En million her og en million der, det blir fort noen milliarder ut av det. Det samme gjelder i asyl/innvandringssaker og, men i oljesektoren er det i det minste et produkt som blir produsert og solgt, så man får inn penger igjen. Når man importerer titusenvis av personer med begrenset skolegang, lære- og ytelsesevne så ser man på en livslang utgift, spesielt når man begynner å regne på familiegjenforening osv.

  • Olav Sæther

    Bra artikkel av Johan Kristian Meyer. Skjønner ikke hvorfor han gidder å støtte Venstre, men det er bra hvis han kan banke litt vett inn i skallen på de andre der.

  • Finn

    Meget viktig innspill.
    Håper politiske aktører kan ta dette innover seg, men de er vel fortsatt mer opptatte av å sole seg i glansen fra sin egen prektighet!
    Å overby hverandre i galskap vil litt etter litt ta knekken på Norge også!

  • Victor Lima

    Her ryker både jobb og partimedlemskap – personer med slike holdniger kan man ikke ha i utenriksstjenesten. Meyer viser et personlig mot uten sidestykke ved å komme med dette innlegget.

  • LasseRon

    “…norsk utvandring til USA reddet faktisk ikke bare de som dro, det ble redningen for de som ble tilbake (jorda kunne beholdes på færre hender), og det var et tilskudd til den amerikanske økonomien.”

    Og så driter vi bare i å nevne de katastrofale følgene denne migrasjonen fikk for den opprinnelige befolkningen – indianerne.
    Synes man at det som skjedde der var en grov urett? Da bør man ta konsekvensene av det og innse at det samme gjelder nå – med oss.
    Lefttards sympati med kun førstnevnte gruppe illustrerer deres dobbeltmoral.

    • Torgunn

      Flere indianergrupper samarbeidet med migrantene. Det oppsto en blandet befolkning ganske raskt enkelte steder.

      • LasseRon

        ….og? Det gjør jo bare sammenligningen med det vi opplever enda mer komplett.

  • kjellM

    Politikk bestemt basert på føleri er kjempelurt. Se på Sverige. Så flott de har fått det i f.eks. Rinkeby.

  • kjellM

    Blir skremt av våre uansvarlige broilere.

  • Ten4

    Dagens uansvarlige migrasjon, kan aldri sammenlignes med datidens emigrasjon fra Norge (og andre land) til USA. Det blir som å sammenligne takstein og epler.
    De som kommer til Norge kommer inn på gullstol til dekket bord, behørig utstyrt med kravlister.
    De som utvandret til USA ble ikke tatt i mot med et integreringsapparat av større dimensjoner. Ingen stod der med plakater det stod “Welcome refugees” på. Nei de måtte lete opp en jordlapp, for så å klare seg selv. Vinn eller forsvinn.

    • Torgunn

      Ikke nok med at de måtte klare seg selv fra dag 1. De ble sjekket om de ville klare seg selv før de ble tatt inn. Alle andre ble øyeblikkelig returnert. Offisielt kaltes det helsesjekk. Noe for dagens Norge?

    • Solskinnsmann

      Jeg anbefaler at alle leser Vilhelm Mobergs Utvandrer-bøker, eller i det minste ser filmen “Nybyggerne”. Den lille gruppen fra Småland blir ikke akkurat tatt vel imot i det forjettede land, snarere tvert om. Indianerne, som vel kan sammenlignes med innfødte nordmenn nå for tiden, herjer og dreper i et forsøk på å bevare sitt land fritt for inntrengere.
      Det rare er, som Steinar Lem påpekte like før han døde, at venstresiden i Norge synes godt om alle bortsett fra sine egne, altså oss. Hvor lenge skal de få fortsette med sitt selvhat, som de på finurlig vis har klart å overføre til å gjelde hele den norske befolkning, endatil ved hjelp av våre penger?

    • John Magne Trane

      Norskamerikanerne ble invitert.

      Dagens kolonister tvinger seg inn. I tillegg får de kalle seg Flyktninger, med bedre status enn nordmenn, før de sender ikke bare barna sine tilbake til “fluktlandet”, men tilbringer måneder der selv.

      Den Venstreidealisten har bare så vidt fått opp den ene av gluggene sine. At det finnes folk som er enda verre enn ham, er ikke noe å bli yr over.

  • eikon

    Interessant og sakleg innlegg! Men det prellar av på hans parti og andre som ikkje vil sjå fakta. Her skal terrenget formast etter kartet. Stortinget ser nå ut til å ha spora av. Kan også vera for å få has på regjeringa i ei enkeltsak, smakar godt. Men har ikkje folket med seg, fleire målingar viser over 50% for Listhaug sin politikk. Mange av dei burde organisert eit nytt sentrumsparti som kunne feia ut V og Krf, og SP kunne fått store problem. I dei store byane, i god tid før lokalvalget 2019.

  • Steinar Sørensen

    Det er lett å være enig med Meyer i hans betraktninger og konklusjoner. Vi må organisere vår hjelp slik at ingen trenger å legge ut på farefull ferd og slik at menneskesmuglerne blir arbeidsledig. Måten å få det til på er å endre asylinstituttet slik at FN oppretter “asylkontorer” i de land mennesker ønsker å rømme fra, og/eller i naboland. Her kan mennesker registrere seg og grunngi sin sak. FN kan kategorisere søkerne og når alle kontorene og søknadene sammenkobles vil FN sitte med en komplett liste over de mennesker som trenger hjelp mest. Hvert FN land må ut fra sin egen situasjon melde inn hvor mange landet kan motta. De som ikke får tildelt vertsland må FN ivareta og gi beskyttelse i leire drevet og finansiert av FN.