Oslo 20170714. Ulsrud videregående skole i Oslo. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Det er vel å anta at rektor David Dunlop knipser vekk noen usynlige støvkorn på jakka og omtaler sin skole som byens beste. Ulsrud videregående har nok noen utfordringer, men de løses på en profesjonell måte takket være en dyktig ledelse.

Så lenge lønna er god, hva skal en klage over da?

Det kan vel tenkes at rapportene han sender er velskrevet med gode formuleringer, og gjenspeiler en velfungerende skole, på tross av utfordringer med en mangesidig og krevende elevmasse. Måloppnåelsen er god og det er mye positivt å belyse. Takket være en dyktig ledelse.

Selv bor rektor David Dunlop på vestkanten og opplever lite av sine elevers utfordringer i sitt nærmiljø.

Det må ha vært «krenkende» å høre lektor Malkenes si at noen av hans elever bor 12 stykker i en trang leilighet. At de kommer sultne på skolen, og det lille de får i seg av mat i løpet av skoledagen kan være en smaksprøve fra butikken. Det klinger dårlig når en skal flotte seg som rektor i villastrøket. Da heter det seg at han leder en av byens største skoler med tusen elever og hundre lærere. Han er som en bedriftsleder, en stor bedrift.

Men som troll i eske så dukket lektor Malkenes opp på Dax 18 og beskriver hans skole som noe negativ og setter hans lederskap i forlegenhet. Det kan i alle fall virke slik, at rektor er mer opptatt av sitt omdømme enn sin skole. Hvis det stemmer slik lektor Malkenes beskrev på Dax 18 så betyr det at rektor ikke rett mann for jobben.

Mulig han også vet det selv, men lukker øynene og håper på det beste? Avledningsmanøveren virker i alle fall desperat?

Skoleledelsen vil legge lokk på saken ved å snu varslet til en «krenkesak». Det kom en ny lov om krenking av elever fra lærer, men lovens intensjon er noe helt annet enn dette. Det er å gi elever vern fra mobbing og liknende, men skolen tok den i bruk og opprettet en tilsynssak mot lektor Malkenes. Det han gjorde var å beskrive en anonymisert klasseromsituasjon, de eneste som kunne ha gjenkjent aktørene er kun de som var tilstede i klasserommet. De ble ikke hengt ut offentlig, dette er som en Kafka-prosess II.

Lektor Malkenes slapp katta ut av sekken, skoleledelsen vil så gjerne å få den inn igjen. Brått dukket det opp et leserinnlegg i Aftenposten ungdomsspalte Si;D. Den skulle etter sigende være forfattet av klassen og de følte seg «stigmatiserte». Den var anonym, men Aftenposten kjente til identiteten. Men under en Facebookdebatt der blant annet Fredrik Solvang deltok så måtte debattredaktøren i Aftensposten Erik Tornes vedgå at de kun hadde ett navn og kalte det «en glipp».

For å spekulere litt: Det er vel å anta at Aftenposten i ettertid ble litt mistenksom til innlegget,  og kanskje de leste det en gang til?

Mulig de hevet på øyebrynene av formuleringer slik som denne:

– Malkenes’ fokus på et inntakssystem som ikke fungerer, fører slik vi ser det til at inntakssystemets negative sider bare blir forsterket.

Metadataen på word-dokumentet tilhørte avdelingsleder Lin Cecile Andersen, men hun hadde bare lånt bort PC’n sin fordi elevene enten hadde gått tomme for batteri eller glemt PC’n hjemme. Heldigvis var hun hjelpsom og lånte bort passordet, også. Er det i tråd med skolens retningslinjer, med tanke på sikring av personvern og sensitiv informasjon?

Eivor Evenrud fra Rødt er nestleder i kultur- og oppvekstkomitéen i Oslo kommune, hun har blitt kontaktet av 50 lærere etter at lektor Malkenes sto frem som varsler. De forteller om en fryktkultur og selv en kommentar på Facebook er nok til å få en advarsel.

Hun vil ta initiativ til en høring. Det ser ut til at snøballen har begynt å rulle. Om så kommer nok Rektor David Dunlop og hans avdelingsleder Lin Cecile Andersen til å vri seg i stolen. I tillegg er tilsynssaken nå lagt til side.