Kulturer er forskjellige, og kultur former mennesker. Det er heller ikke slik at vi er født som snille, høflige og ikke-voldelige individer. Gjennom kulturen og sivilisasjonen formes mennesket fra et utgangspunkt som et nokså egoistisk og uhøflig individ (et barn). Noen kulturer gjør denne formatteringen av mennesket bedre enn andre.
Måten vi blir på, påvirkes også av de institusjonene som finnes i samfunnet. I et samfunn med en sterk, kompetent og rettferdig stat, vil individene lettere kunne behandle hverandre med respekt og høflighet. I et samfunn med en korrupt eller ikke-fungerende stat, vil individene de måtte utkjempe kamper seg imellom. Man må stå opp for seg selv, være tøff og hevngjerrig. Blodhevn oppsto i samfunn uten en stat. Begrepet klansamfunn antyder slike samfunn.
Og det er individer fra klansamfunn som ikke minst har kommet til Norge i titusenvis om ikke hundretusenvis de siste snart femti årene. Det er store grupper av pakistanere, somaliere, afghanere, og arabere fra Midtøsten her. Heller ikke albanere er uten erfaring med klanmentalitet.
Disse menneskene endret ikke kultur brått i det de kom på et norsk asylmottak, eller tok billett på NAV. Den oppdragelse man har fått, de verdier og overlevelsesstrategier man har lært, tar man med seg, og bare de færreste klarer helt å riste sin «barnetro» fra seg. I tillegg opplevde de seg naturlig nok som fremmede, og vil uansett ha noe skepsis til norske myndigheter, og til myndigheter og autoriteter overhodet.
I et samfunn med en sterk stat med voldmonopol, kan befolkningen passiviseres og slippe ned forsvarsmekanismene. Hvis noen utøver vold, trenger man ikke å ta igjen, man kan overlate voldsutøvelsen til politiet, og den eksterne til Forsvaret. Det er innarbeidet en tillit til staten og politiet over generasjoner i Norge som gjør at vi ikke lenger lærer våre barn å være fysisk tøffe, slåss når «nødvendig» og ta igjen. Nei, vi har heller lært dem «å snakke med en voksen».
Respons og overlevelsesmekanismer
Flere steder i landet meldes det nå om en økt voldskultur blant ungdom. Og det er en økning ikke bare hos innvandrerungdom, men faktisk også blant etnisk norske.
Fra Asker har vi hørt om tøffere ungdomsmiljø den siste perioden. Resett har tidligere spurt politiet der om årsaken, uten at de har et svar. Men det de har fortalt, er at volden også eskalerer blant etnisk norske ungdommer. Det sier at de kartlegger årsakene.
Og nå fortelle politiet i Stavanger om en eskalerende voldstrend. Antallet registrerte voldshandlinger utført av barn og unge økte med hele 40 prosent fra 2016 til 2017 i Sør-Vest politidistrikt.
– De siste månedene har flere voldshandlinger blitt filmet av ungdommer. Filmene legges ut på sosiale medier. Vi ser ungdommer, gjerne helt ned i 13-14-årsalderen, som slår jevngamle ungdommer. Voldsutøverne fortsetter å slå mens offeret ligger nede, sier Grete Winge, driftsenhetsleder i politidistriktet.
Den samme tverretnisiteten i voldøkningen rapporteres fra Stavanger. Politioverbetjent Rothseth hevder der at volden ikke kan kobles til en bydel eller en spesiell gruppe ungdommer.
– Vi har tilfeller av denne typen vold flere plasser i byen. Både blant voldsutøvere og offer finner vi ungdommer med alle typer bakgrunner. Det er ungdommer som bor på institusjon og det er ungdommer som kommer fra ressurssterke familier. Denne typen vold virker å være en trend. Derfor slår vi alarm, sier Rotseth.
Bølge eller trend?
Både fra Asker og Stavanger snakker politiet om at volden er inne i en «bølge». Men for at det skal være en bølge, må det på et tidspunkt avta – og det har vi til gode å få bekreftet.
Og så kan man jo stille spørsmålet, som nok mange finner ubehagelig: Hvorfor eskalerer volden? Noen kan kanskje tenke at siden det øker også blant etnisk norske ungdommer, så har det ingenting med innvandring eller ikke-norske kulturer å gjøre.
Men det er på ingen måte en nødvendig eller endog sannsynlig konklusjon. Det kan meget vel være at innvandringen nå er så stor at den påvirker også den kulturen som eksisterer blant de som i størst mulig grad kommer i kontakt med innvandrere, nemlig ungdommen. For i møte med gjenger som holder sammen og bruker vold, og hvor politiet, skoleledelsen og andre myndighetspersoner av ulike grunner står maktesløse, vil man fort lære at man selv også må stå opp for seg selv og ty til og true med vold om man skal hevde seg.
I møte med gjenger stiller individet svakt. Og i møte med kollektivistiske klaner står individualister svakt. Organiser din egen gjeng, eller bli henvist til å kysse skoene til en innvandrergjeng. Det kan være valget en del norske gutter nå står overfor.
Det er ikke bare nordmenn som endrer innvandrerne som kommer hit, innvandrerne endrer også oss. Og vel ikke alltid til det bedre.