Thomas Knarvik, illustratør, kunstner, samfunnskritiker, islamkritiker og debattant er igjen utstengt fra Facebook. Det er ikke noe nytt, tallet på hvor mange ganger han nå har fått karantene, fått fjernet poster eller blitt utestengt er ukjent både for undertegnede og Knarvik selv.
Facebook er en plattform som brukes av veldig mange personer, også til debatt, samfunnskritikk og politiske ytringer, men det har blitt mer og mer vanskelig å være frittalende, sensuren intensiveres, enten basert på rapportering fra andre brukere eller sensur fra Facebook-administrasjonen. Dette er svært betenkelig i forhold til demokratiske prinsipper og for ytringsfrihetens overlevelse.
Resett tok en prat med kunstneren igjen, denne gangen for å gå litt mer i dybden på hvordan han ser på situasjonen, fra eget ståsted og prinsipielt.
Forrige gang vi snakket med Knarvik angående utestengelse fra den sosiale plattformen kom det frem at det var svært vanskelig å nå frem til Facebook-administrasjonen og få i gang en dialog.
– Dette begynner å bli parodisk, Thomas Knarvik. Har du prøvd å ta kontakt med dem igjen denne gangen?
– Jeg ser på det å få kontakt med Facebook Norge som ganske nytteløst. Det er litt som å gå i enden av en korridor, ned en trapp; ny korridor med blinkende lysstoffrør, et lite værelse, en lydig liten person som utfører ordre under en enslig stikkende lyspære med for høy watt bak en altfor stor pult. Gjerne med velfriserte ansiktshår.
– Artig bilde. Men vet du hvorfor du ble kastet ut? Det er vanskelig å forestille seg hva folk tenker når de vil fjerne andre helt fra plattformer som dette, slik at de ikke kan uttale seg i det hele tatt. Hvorfor denne trangen til å sensurere andre, tror du?
– Denne gang ble jeg kastet ut for et intervju med Elisabeth Hoen på Debatt 1, mer spesifikt for bildeteksten i saken: ”Hadde jeg eid en neger ville jeg behandlet hen med respekt”.
– Kanskje er det slik at man anser et slikt utsagn som en satirisk provokasjon og en aldri så liten gåte. Det er for mange motsigelser til at setningen står, så hva gjør det med meg som leser? Skal jeg bli krenket og rapportere, eller skal jeg forsøke forstå hva forfatteren mener? Her har vi muslimenes Eid i sammenstilling med den nedsettende betegnelsen på sorte, og vi har kjønnspronomen i sammenstilling med respekt i en og samme setning. I oldtiden var gåtekamp «en visdomsprøve,» men nå? Nei, det beste er å rapportere styggedommen. Knarvik er med overveiende sannsynlighet rasist, og i alle fall ”religiøs rasist”, så rapporter for fae…
– Så vi kan kanskje si at de som rapporterer er både intolerante og fordomsfulle. Hva tenker du om Facebook som plattform for ytringer?
– Facebook gjør oss dumme og repeterende. De færreste har opplyste og nysgjerrige venner, men alle har en katt, og alle spiser et eller annet som kan fotograferes og deles.
– Dette er vår nye hverdag. Vi dikteres av de selvhøytidige og uopplyste, eller løgnerne. Vi dikteres av Ola og Muhammed som ikke evner, eller er villige til å tenke to ganger før de sladrer, for begrep om hva ytringsfriheten virkelig betyr for et samfunn har de ingen interesse av å forstå.
– Rettere sagt: Dersom Muhammed virkelig er muslim, sånn på ordentlig, vil han naturligvis implementere sharia, og da betyr en rapportering en stemme i favør av Allahs regler siden jeg arbeider aktivt imot Allah. En null til Allah.
Null til meg hver gang jeg blir kastet ut. Ola forblir kun krenket uten så mye annen aktivitet i hodet enn at alle som ikke vil ha flest mulig velferdsmigranter er rasister.
– Du har fått en egen plattform på Resett, det kan vel nesten ses på som å søke asyl fra politisk forfølgelse, slik det er fatt ytringsfrihetsmessig? Hva tenker du om behovet for alternative medier?
– Takk Helge for Resett! Mitt eget asyl.
– Kirken har lagt seg med stumpen i været for islam, så asyl i den retning er utelukket. At kirken skulle inngå pakt med djevelen så jeg ikke komme. Jeg har aldri sett på Document, HRS eller Resett som ”alternative” medier, snarere nødvendige medier.
– Ytringsfriheten er en relativ størrelse i Europa i dag, derfor er overnevnte høyst nødvendige. Tenk en hverdag med kun VG, Dagbladet og Aftenposten? Velferdsløgn og hyggefascisme. Så takk alle stemmer som arbeider imot, takk Rustader og Ritaer og Heger og Bandehyer, Hannier og Kenter. Takk Ex-muslimer og skarpe humorister som Håland, tenkere som Walid og Farjam og Anita Franzer også videre. Mange ikke nevnt, men på ingen måte glemt, for listen er lang med individualister som ser urettferdighet som ikke rammer dem selv. Mange egenerfarte Ninrocker der ute som gjør hverdagen på Facebook til noe annet enn kun overfladisk underholdning.
– Som det ligger i navnet underholdning – under_holdning, altså en lavere form for holdning. Facebook er en dekadent salong hvor «meninger» rulleres. Hurtigheten gjør det vanskelig å hoppe av karusellen og nye vinklinger appliseres umerkelig til utvidete eller innskrenkede ytringer. Dette er vel og bra, men ikke om sløvheten fjerner empatien rundt enda et ødelagt liv i form av en gruppevoldtekt.
– Begrepet ytringsfrihet ser ut til forstås på forskjellige måter. Hva synes du om uttrykk som feks «ytringsansvar» eller «religiøs rasisme»?
– Overnevnte benytter sitt ytringsansvar ved å formidle hva de føler ansvar for, dvs medmennesker og samfunn, ikke slik ”ytringsansvar” folkefiende Støre prediket etter å unnskylde vår ytringsfrihet i 2006. Støre forgiftet drikkevannet vårt med islam og unnskyldte seg deretter til islamske land for de av oss som klaget med vår medfødte rett, og hans kastrerte mening av begrepet «Ytringsansvar» er en skam for ethvert tenkende menneske.
– Ytringsansvar er en stolt betegnelse i Øverlands ånd. For man skal og bør føle et ansvar og å ytre dette når det bryter med ens moralske og etiske overbevisning. Altså ikke tauses slik Støre foreslår for ikke å støte eller krenke. Islam skal og bør krenkes, i det vide og det brede, for den står for menneskerettighetsbrudd hvert sekund døgnet rundt hele året.
– Begrepet «religiøs rasisme» som Erna Solberg benyttet for ikke lenge siden er så dumt at det burde forties. OIC (Organisation of Islamic Cooperation) introduserte kritikk av islam som rasisme, og at vår statsminister tar lydig etter får bli hennes arv. Hun blir neppe sittende en ny periode.
– Er det ikke et faresignal at kunsterne forvises fra felles plattformer for ytringer? Hva betyr det, og hvorfor har det blitt sånn?
– Humor og presisjon er sterke våpen i en totalitær stat. Bloggere og satirikere er farlige for en undertrykkende makt. Nå har vi såpass mange særinteresser fra personer som representerer ”shithole-countries”, såpass mye sharia som over tid skal implementeres, og jeg vet ikke lenger om vår statsminister fortsatt mener det er lurt innføre utvalgte muslimske lovforslag. Tenketanken Civita vurderer sharia-lån til muslimer spesifikt, dvs rentefrie, så det er liten trøst at et tanke-nek som Jagland mener faren er over siden sharia er på vei ut av hadithene! Nå er det ikke mange med så spesifikk kompetanse på muslimske tekster som forstår hva dette betyr, men jeg kan forsikre om at det er like noldus som å si de ti bud er på vei ut av Mosebøkene.
– Det er for mye dumskap, særlig fra venstresiden, til at ytringsfriheten får gode vilkår. Sinnelagsetikken har lammet Europa.
– Nå er det ikke mange kunstnere som benytter ytringsfriheten – dessverre, eller de mangler instinkter for å se hva som skjer med samfunnet. Går man mot den kuvøselignende kose-globalismen henger stipendene i en tynn tråd. Jeg har ingen tro på kunstnere som moralske forsvarere av noe som helst mer enn en hvilken som helst annen borger, for dette handler ikke om posisjon, men opplysning versus ignoranse. Vi må ikke glemme at kunstnere leser VG og Dagbladet de også.
– De fleste kunstnere rister oppgitt på hodet når italienere bygger inn klassiske skulpturer i trekasser i Vatikanmuseet når muslimske ledere gjester museet og ikke vil se nakne figurer, men de færreste klarer å tenke at dette er normen som vil gjelde over det hele om islam får fotfeste.
– Vi får absurditeter av ulike hendelser som perler på en snor hver gang islam er på banen, likevel avfeier vi det som enkeltstående hendelser. Hvorfor vi ikke klarer eller vil se mønsteret er for meg et stort gruppe-psykologisk mysterium. Det styrker i alle fall ikke min tro på menneskeheten, og muligens har mange flere europeere det på samme måte, noe som forklarer lave fødselstall blant etniske europeere. Utdøing er en ting å akseptere, men hvor er empatien, de flotte ordene om å ikke tåle så inderlig vel, den urett slike som Støre, Jagland, Merkel, Gro Harlem Brundtland eller Macron påfører oss? Være seg det er basert på dumhet eller ondskap. Når tar vi til motmæle, annet enn på Facebook?
– Så hvis du skal oppsummere, hvordan tror du det går med Facebook og ytringsfriheten?
– For meg er Facebook et bilde av kanten på stupet. Jeg vil fortsette å poste selv om jeg er spesielt utsatt. Jeg synes det er interessant å se denne sosiomarkøren som jo Facebook er, vise med så stor tydelighet hvorfor vi vil havne utfor om ikke våre nåværende ledere kastes og erstattes med ledere som lytter til folket, sine egentlige arbeidsgivere. For arrogansen og kunnskapsløsheten vil føre oss alle i dyp ulykke. Og dette vil jeg fortsette å ytre så lenge jeg kjenner mitt ytringsansvar.
Se også tidligere intervju med Thomas Knarvik av Resetts redaktør Helge Lurås: Hvor går grensene for ytringsfrihet.