Resetts redaktør, Helge Lurås, fikk avslag på søknaden om opptak i Norsk Redaktørforening (NR). Resett har plutselig en redaksjon uten en «ordentlig» redaktør. En fersk en. Norsk Redaktørforenings avtroppende leder, Harald Stanghelle, sier pedagogisk overbærende at Resett er et forholdsvis nytt nettsted, og at NR-styrets vurdering er basert på dagens praksis og at denne kan forandre seg.
Resett kan søke igjen om 1 – 3 år, avslutter han. Hvilken praksis snakker Stanghelle om? Er det NR-styrets (der også NRK-Eriksen sitter) eller Resetts praksis som må forandres? Stanghelle sier at foreningen har gått grundig inn i saken. Grundigheten er målt til omtrent en time, ifølge Stanghelle.
Rekk opp hånden om du tror at Resett vil følge Stanghelles råd. «… men det betyr ikke at han (Lurås) har de kvaliteter som redaktør som gjør at han kan bli medlem i Redaktørforeningen,» sier Stanghelle videre når han legger det klart for dagen at meningsinnholdet til en publiseringsplattform ikke er av noen som helst interesse hva gjelder innlemmelse i sekten (foreningen).
Nei det er formen man angriper. Vi snakker juss. Når man selv har konstruert kriteriene, er det lett å avfeie en murbrekker. Men er det lurt?
For hva det er verdt, Helge Lurås: Jeg mener du går utenpå alle nyhetsredaktører i Norge. Selv uten pressefaglig utdannelse. Det er som med politikere; bedre hadde det vært om de visste noe om det virkelige arbeidslivet.
Ny Norsk Redaktørforening
Norge trenger en ny norsk redaktørforening, slik forfattere har skapt en ny norsk forfatterforening. Det er avdanket tankegods som ligger og råtner under nederste bunn i hyklerilagene de to gamle foreningene fronter. Høyravende tanker om liberalisme og globalisme har mange lik i skuffen. Det er for tidlig å ta virkelig standpunkt til for den vanlig europeer, det er ikke reelt (nok). Men det er allerede for sent for globallistene, de som proklamerte fremtiden. Og beklager å si det, men, de var for tidlig ute med å legge til rette for en idealistisk løsning (som en dag, når vi som leser dette er døde, kanskje kan bli en fantastisk virkelighet). Derfor backer de ikke. Mange av dem er snart pensjonister, med den beste pensjonsordningen dette landet vil se på mange tiår. Gratulerer Harald Stanghelle!
Hvis Resett er en bakterie, så er jeg smittet. To følelser kveilet om hverandre da jeg leste pressemeldingen fra redaktørforeningen: Sinne og glede. Samtidig slapp en måpende latter ut av meg. Regnet spilte vakkert på ettermiddags-Oslo, Mozart traff hele rommet, hele historien, bare fra anlegget. Nå må Resett stå utenfor vinduet og se inn på redaktørene. Eller? Uansett kan du slippe å gå på julebordene, Helge. Kunne vært «interessant», men hvor mye hadde du egentlig lært der?
Det første bildet som kommer i hodet etter at jeg har rynket brynene og gått rundt rommet noen ganger, er det av grisene og bøndene som sitter ved samme bord i romanen Animal farm, det mens de andre gårdsdyrene kikker inn vinduet. Grisene er blitt som mennesker. De andre dyrene ser fra gris til menneske. Ser ikke forskjell på dem. Men jeg ser forskjell på Lurås og Stanghelle. Ta det som en kompliment å bli sammenlignet med en gris, Lurås. I disse islamske tider er grisen, som Orwell anså som det klokeste av gårdsdyrene, et baconbrennhett symbol. Noe flere og flere jafser i seg. Heldiggrisen er det eneste dyret som ikke blir slaktet levende av muslimer, ved struping, for så å henge på halal-vis.
Det var visst et enstemmig vedtak fra NR. Stakkars alle dem som (kanskje) ville stemme imot. Slik var det i forfatterforeningen òg, da de enstemmig stilte seg bak Sumaya Jirde Ali og navngav Resett på sine egne selebre sider. Rart hvor samstemte de meningssterke individualistene er. De intellektuelle. De som statsstøttet kan refse staten. I hvert fall sånn litt passe og forsiktig, så de fremdeles forblir en del av den allmenne og definerte samfunnsstemmen, som dog er subsidiert opp i det hinsidige av dem som øsker at visse meninger lever videre. Dette er den siste kraften Stanghelle legger for dagen før han går av med pensjon. Fortsetter nok 68-er festen på pensjonsstipendet.
Stanghelle trekker frem tre forhold som ligger til grunn for styrets vedtak: Det er gjentatte og klare brudd på Vær varsom-plakatens intensjoner, tilbudet om formidling av et stort pengebeløp til et ønsket intervjuobjekt og oppfordring til boikott av andre medier. Foreningen vektlegger i pressemeldingen punktene med innrykk. Stopper artikkelens naturlige form.
Svenske tilstander i Norge
I pressemeldingen blir ingen konkrete forhold vedrørende brudd på Vær varsom-plakaten sitert eller henvist til. Som aktiv leser og bidragsyter på Resett vil jeg gjerne vite når og hvordan Resett har brutt Vær varsom-plakaten. Kan NR komme med et begrunnet eksempel? En gang er Resett felt i PFU. Det er langt opp til mediene som topper listen. Selv når man tar i betraktning tidsperspektivet Resett har eksistert. – Vi ser at både når det gjelder kommentarfeltene og i omtalen av dagsaktuelle hendelser, er det gjentatte klare brudd på den saklighet som Vær varsom-plakaten forplikter oss til, sier Stanghelle. Ok, men hvilke og hvordan? Det er et enkelt spørsmål du som leder ikke svarer på.
Det er over 700 medlemmer i NR. Resett er blant de seks mest delte mediene på Storyboard, hver eneste dag. Det er en absurd situasjon at et medium som er stort i norsk sammenheng blir nektet medlemskap blant over 700 medlemmer.
Stanghelle og Co. lukker øynene. De aksepterer ikke hva folket tenker om virkeligheten. Vi nærmer oss svenske tilstander i Norge. Jeg takker gud for at Stanghelle snart går av med pensjon. Men hans lære sitter nok tykt i veggene til arvtagerne. Men seriøst: Ta dere sammen! Snakk om virkeligheten! Å ikke ta opp Resett i Redaktørforeningen er det samme som å si at dere lever på planeten BakstreverskOgUvirkeligNn11======000000.
Vær varsomplakaten er lang og omstendelig. Og den er definert av de etablerte mediene. Selvsagt bevoktet av den avgående garde av 68-ere, som i dag ofte er lærere på journalistutdanningene. Deres unge treller, som i dag må jobbe i langt flere år enn sine lærere, det for å opprettholde gullpensjonene til Stanghelle & Co., går villig ut i krigen mot Lurås. De skyter med løskrutt. For de har ingen sak; bare masse aggresjon. Er det ikke Lurås som kommer fra et militant miljø?
Hva med Dagbladet og ambulansesaken? Er den mindre alvorlig enn det Resett ble felt for den ene gangen de bli felt. Er de andre tilfellene NR snakker om, som ikke blir konkretisert, alvorligere enn den saken? Dagbladet tapte hele veien til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Du kommer ikke videre. Og bare for å ha sagt det: Det er jo ikke sånn at andre medier ikke felles av PFU. Men de feller jo hverandre; tar en flaske vin på Stopp Pressen Pub etterpå.
Grande
Det er Grande-saken som brukes sterkest mot Resett. Fortiden ble virkelig. For alle. Mediene som visste om saken måtte koordinere et angrep på Resett for å virke troverdige. Først sa de ingenting. Ganske lenge. Norges største avis, VG, var en av dem, så endret de standpunkt da mannen som eide historien ville bli intervjuet av nettopp VG. Hykleri? Nei, nei, nei, vi er Norges største og mest troverdige media. Ok. Beklager. Grande slo snart tilbake med utrolige løgner om at hun var et passivt «offer». Hun sitter som minister fordi vi ikke fortjener bedre. Det er nok sentimentaliteten. For å være ærlig: Kanskje en slags nasjonalisme.
400 000 kroner
Bare Lurås og vedkommende som stilte 400 000 til rådighet kjenner alle detaljer i den historien. Det er umulig å kritisere det på detaljplan så lenge man ikke vet noe om det eventuelle forholdet mellom redaktøren og vedkommende som ville gi mannen 400 000 for et intervju. Det som er sikkert er at det ikke er et unikt scenario. Selv ikke i norsk «presseetisk» sammenheng.
Det var ikke Resett, og det var ikke Lurås som ville betale 400 000. For mange må begrunnelsens premisser være en helt ny måte å tenke på. Kanskje er premissene for begrunnelsen feil? Mannens avgjørelse var å snakke med VG. De opplysningene han gav dem var særdeles hardt skyts mot Trine Skei Grande. Det var ikke Resett som var problemet.
Gitt omstendighetene virker det som et klokt valg av mannen å velge å snakke med VG. Det gav ham størst mulig nedslagsfelt og kredibilitet. Det Lurås var mer eller mindre involvert i er diskutabelt, men metoden er for lengst etablert av de mediene som er medlemmer av redaktørforeningen. Ikke som et engangstilfelle. Men redaktørforeningen melker Resett-saken fordi beløpet, gitt årstallet og medieutviklingens ekstremt hurtig spinnende hjul, gjør at Resett fremstår som mer spekulativ og ekstrem enn det de andre nyhetsformidlerne faktisk er.
Samtidig må Resett-redaksjonen anerkjenne, i ettertid, at de hadde vært bedre tjent med å ikke videreformidle tilbudet om 400 000 kroner. Det er tilbud som er svært lett å vrang-tolke, uansett hvilke intensjoner som lå til grunn.
Men katta er ute av sekken for lenge siden
Stanghelle medgir at NR-styret er kjent med eksempler på betalingsjournalistikk som er blitt felt i Pressens Faglige Utvalg. Men han påpeker at det ikke har vært med en slik formidlingsrolle som Resett-redaktøren aksepterte. Ok. Da lurer jeg på hva Stanghelle vet som jeg, som leser og borger, ikke vet. Hvordan kan han si at han vet at Resett er verre enn de andre ved hans redaktørbord? Flere av dem er jo redaktører for medier som har gjort akkurat det samme som Resett. Er ikke det å innrømme hykleri?
Stanghelles ettermæle
Det er vel ganske vanlig at ærlighet blir konfrontert med direkte og sterk motstand. Bare se på Pussy Riot og «Putins» Russland. Men det som egentlig er problemet i Norge, er det ikke dette?: «Resett-redaktøren går imidlertid et problematisk skritt videre når han oppfordrer til det som må oppfattes som en boikott av andre medier enn sitt eget,» sier Stanghelle og viser til Helge Lurås’ kommentar Avvenning fra MSM: – Ikke åpne nettsider som dere en gang frekventerte jevnlig. Slett appene og bokmerkene fra MSM. (…)» Å kutte ut de etablerte mediene en hel måned kommer til å føles godt, skrev Lurås. Det bryter fundamentalt med hele idegrunnlaget for NR der det å stimulere til et definert ytringsmangfold er en bærebjelke du bare må akseptere, uansett. NR finner Resett derfor uforenlig med medlemskap i organisasjonen fordi de oppfordret til å boikotte andre medier. Så enkelt er det, egentlig.
Det er dette som er den egentlige grunnen til avslaget. Resten er juss. NR vil ikke ha en femtekolonist ved bordet.
Det virker som om Stanghelle har mistet sin livsvisdom. Tror Stanghelle at Lurås har makt til å (ved et trylleslag) nekte Norges befolkning å lese Aftenposten og andre MSM-blekker? I renessansen snakket narren om sannheten alle lengtet etter å høre. Slik fikk latteren en makt som gav folket krefter til å gå tilbake til sine ørkesløse bidrag til et samfunn de betalte skatt til (lensherren og hans riddere).
Hva mener Document?
Både Document og Nettavisen har skrevet kort om Lurås’ avslag. Nettavisen har ikke kommentarfelt under saken. Ganske uvanlig for dem å være, som var Resett et farlig tema. Document, som har gjort det til en egen genre å bruke NTB-meldinger som råmateriale for egne innfelte kommentarer, kommenterer ikke avslaget. De har fortsatt ikke en redaksjonell kommentar. De har ikke et standpunkt. Om det ikke kommer en redaksjonell kommentar, er det skuffende. Ellers er jo Hans Rustad en som ofte skyter raskere enn sin egen penn.
Lurås som redaktør
Helge Lurås er også min redaktør. Han er rask til å publisere saker som har het nyhetsinteresse. Alle ukedager. Også lørdag kveld i beste familietid. Skriver man bedre enn vanlig får man gradert ros. Skriver man om noe som er interessant, men med en for lang eller uferdig tanke, får man en forbausende kort, men direkte og konkret hjelpende oppfordring til å gjøre teksten bedre. Skriver man dårlig eller uaktuelt så får du ikke skjenn. Bare stillhet. Det er greit. Selv om man er uenig av og til. Man skal man ikke være enig om alt. Det er totalitært. Helge Lurås slipper ofte til venstresidens tanker på Resett. Han vet nok hva majoriteten av kommentarfeltet vil si om det. Men er ikke det ekte demokrati?
Twitteratet , Klungtveit og følgere, fester på en fredagskveld, men det gjør vi på Resett òg! For dypest sett var vi kanskje bare glad for Redaktørforeningens avisning? Eller?
En sak har alltid to definerte sider. Det er da den blir interessant. Resett er interessant. Brennhett! Gratulerer til redaktør Helge Lurås og hans modige og dyktige redaksjon! Gratulerer til alle bidragsytere og til Norges mest interessante kommentarfelt! Lurås sier: – Begrunnelsene virker litt oppkonstruerte og vikarierende, men de står naturligvis fritt til å velge sine egne medlemmer.
REDKTØR Lurås fikk ikke være med i redaktørgjengen. Det tror jeg den gjengen kommer til å angre på. For den informasjonen han håpet å dele med dem må de nå søke etter, og det uten å kunne snakke med ham øye til øye. Vi ser frem til fortsettelsen!