Flere lesere har tatt kontakt med oss etter gårsdagens Dagsnytt 18-sending hvor programleder Sigrid Sollund gikk til verks mot Sylvi Listhaug. Her er hva en leser skrev:
– Sedvanlig NRK; stadige avbrytelser når Listhaug forsøker å forklare hvorfor hun velger å ta et oppgjør med Jonas G. Støre i sin bok.
– Programleder var veldig på hugget i forhold til detaljer rundt hvordan Listhaug har valgt å karakterisere meningsmotstandere på venstresiden. Det var som om hun måtte stå skolerett for NRK. NRK blir å regne som en «skrankeadvokat» for de hun snakker om i boken sin, mens de karakteristikker som gikk andre veien, og som ble fremført både av politiske motstandere, ledere i div ideelle organisasjoner o.l. ble nærmest avfeid som uvesentlig.
– En fikk en følelse av at programleder var ekstra opptatt av å få frem hvor stigmatiserende Listhaug var enn å se at også hun ble stigmatisert, forsøkt marginalisert og stemplet av en hel venstreside med MSM som overdommer.
– Det er bare en av deltakerne i debatten som trenger å begrunne, bevise, redegjøre, gjøre kildehenvisninger osv. Det er Listhaug. Den andre siden «beskyttes» eller rettferdiggjøres/sannferdiggjøres av «konsensus» i form av et stadig mer dominerende og fordummende MSM. Pokker så ufordragelig å være vitne til, skriver vedkommende.
Innslaget kan sees her.
Vi blir fysisk dårlige av å se på NRK
Rundt midnatt rakk jeg selv å se det nevnte innslaget. Og min reaksjon var likens. Det var rett og slett ufordragelig å se på. Det skjer aldri at Sollund eller andre på NRK gjør livet så surt for noen på «venstresiden». De trenger aldri å begrunne, bevise, redegjøre, komme med kildehenvisning på hver bidige påstand og beskyldning de kommer med. Dette er ren hersketeknikk hvis hensikt er å vippe Listhaug av pinnen og sette henne på defensiven.
Listhaug er en av de få som likevel beholder fatningen. Hun må bruke all sin selvkontroll. Den naturlige, menneskelige reaksjon i et slikt tilfelle ville vært å gi Sollund en ørefik og forlate lokalet. Men NRK sitter med all kontroll på regien, og slikt kan man ikke gjøre uten å ta seg ekstremt dårlig ut.
Det er en meningsbærende elite i dette landet, akkurat som Listhaug skriver i boken sin. De får enorme summer i statsstøtte og kontrollerer 99 % av medienes sendeflate. Men de representerer på ingen måte 99 % av befolkningen.
Så hva skal vi gjøre?
Vi må bekjempe dem. Det er ikke et valg, vi må. De er destruktive, ufordragelige, det er folk vi ikke ønsker å bli eksponert for. Men dermed må vi velge dem bort. Det de frykter mest, er å bli ignorert. Så hvordan går vi frem?
I sin begrunnelse for å nekte meg medlemskap i Norsk Redaktørforening (NR), var det spesielt et utspill fra min side som de reagerte på. Slik lød pressemeldingen:
– Resett-redaktøren går imidlertid et problematisk skritt videre når han oppfordrer til det som må oppfattes som en boikott av andre medier enn sitt eget.
Stanghelle viser til Helge Lurås’ kommentar «Avvenning fra MSM» publisert i Resett 1. juli 2018.
– Oppfordringen «Ikke åpne nettsider som dere en gang frekventerte jevnlig. Slett appene og bokmerkene fra MSM. (…) Å kutte ut de etablerte mediene en hel måned kommer til å føles godt» bryter fundamentalt med hele idegrunnlaget for NR der nettopp å stimulere til ytringsmangfold er en bærebjelke. NR finner det uforenlig med medlemskap i organisasjonen å oppfordre publikum til å boikotte andre medier, sier Stanghelle.
Boikotten gjentas og utvides
Det er frafall av lesere og seere MSM frykter mest. Det er på den måten de får sine inntekter, og det er på den måten de får spredd det som mer og mer blir propaganda.
Jeg vet mange føler at situasjonen er «håpløs». Hva kan lille jeg gjøre med dette? sier folk samtidig som de leser VG og Dagbladet i frustrasjon, ser på NRK og Tv2 og klikker seg inn på nettsidene deres. Mange føler vemmelse.
Men man må ikke ta utgangspunkt kun i forskjellen i ressurser per i dag. MSM har ressurser fordi dere lesere gir dem oppmerksomhet. Uten den, mister de inntektene, og de mister innflytelsen. Det blir også vanskeligere for dem å argumentere for statsstøtte, hvis få mennesker benytter deres «tjenester». Så dette kan man faktisk gjøre noe med.
Og nå er mediemonopolene oppløst. Det er ikke slik at man bare har NRK som tv-tilbud. Det finnes masse å se på, fordi som ønsker det. Og det er gratis.
Det er også nyheter som man kan lese er rekke andre steder. Det er nesten ikke til å tro at noen kjøper papiraviser lenger. Riktignok synker opplagene med 10 % i året, og i den takten er de mer eller mindre borte om 7-10 år. Men det burde nesten gå enda raskere. Dermed blir vi kvitt hovedinntektsgrunnlaget for de største avisene.
På nett det heller ikke imperativt for særlig mange å måtte lese MSM-avisene. VG er kanskje noen minutter tidligere ute med en del nyheter, men det betyr strengt tatt lite for de aller fleste. Resett og andre kommer uansett med nyhetene fra VG og andre like etter.
Avisene prøver å lokke folk til digitale abonnementer med 1 kroner for 3 mnd., deretter skrur de opp prisen. Ikke la dere lokke. Si opp abonnementene dere allerede har.
Ved å sende dem penger støtter dere et paradigme som absolutt skal få komme til orde, men som nå er reaksjonært, dominerende og i utakt. Det er i demokratiets interesse at disse MSM-aktørene blir redusert i sin relative andel av markedet og leserne oppmerksomhet. Resett lover å rapportere videre det de formidler, noe vi gjør både i egne artikler og i det vi publiserer fra NTB. Dere vil derfor ikke gå glipp av noe selv om dere kutter dem ut som direkte kanal.
Gjør noe!
Så lenge folk på autopilot klikker seg inn på VG, Dagbladet, NRK og TV 2 og betaler i dyre dommer for Aftenposten og Dagens Næringsliv, kommer de ikke til å endre kurs. De tror de kommer unna med å spre sitt tendensiøse tankegods og derigjennom påvirke holdninger og politikk. Med store lesermasser, får de igjen annonseinntekter. Alt dette henger sammen.
Men dere forbrukere har makt. Det finnes alternativer som i dagens situasjon er fullgode. Bruk disse, bruk Resett, bruk Document, bruk Breitbart i stedet for CNN. Kutt ut MSM, ikke se, ikke klikk. La dem merke at dere har makt gjennom deres atferd.
Denne innsatsen er faktisk mulig, den er effektiv og den koster dere ingenting. Tvert imot, dere kommer til å føle dere godt. Det er en «stille» protest. Dere har gjort en forskjell.