Den nordiske motstandsbevegelse var med på en markering mot FNs migrasjonsavtale på Eidsvolds plass foran Stortinget i Oslo. Flere ble kjørt bort av politiet etter markeringen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
annonse
annonse

FNs «Global Compact for Safe, Orderly and Regular Migration» (GCM). Planen, som kalles FNs migrasjonspakt på norsk, har som mål å gjøre illegale migranter legale, sikre dem økonomiske rettigheter og som skal sette nok en spiker i kista på ytringsfriheten, er i vinden. Kanskje er denne planen en god ting, jeg tror ikke det, men vi kan sannelig diskutere den åpent uten å måtte skjule oss bak masker. Enn så lenge i hvert fall.

For til tross for at det ble vedtatt bak lukkede dører at GCM skulle signeres, og at bare en liten andel av befolkningen visste om denne avtalen så har saken etter hvert blitt satt på tungene til folk, og det er mye takket være alternative medier.
Alternative medie-kanaler som i stor grad har sprunget frem fordi det har oppstått et stort behov for ytringsplattformer for meninger og nyheter som ikke slipper til i de tradisjonelle hovedstrømsmediene (MSM).

Ilden fra disse kanalene var med på å spre informasjonen om GCM nok til at MSM måtte ta tak i det.

annonse

Gledelig nok så trappet NRK opp og tok saken på selveste NRK debatten, der motstanderne var godt representert av FRPs Jon Helgheim og Rita Karlsen fra Human Rights Senter som presenterte de mest problematiske punktene ved FNs migrasjonsplan sitt «rammeverk».

Gitt formatet til en tv-debatt med klare tidsbegrensinger, så overlot det lite rom for nyanser og granskning, men hele poenget var jo at saken skulle presenteres og bli tatt opp i offentligheten, slik at folk skulle få snakke seg imellom, finne sannheten og konkludere selv.

Men tradisjon tro så har mye av debatten rent over i at innvandringskritikerne kaller politikerne og venstresiden for naive idioter, mens de mest ideologisk forvirrede på venstresiden fordømmer opposisjonen som høyreekstremister, nynazister og generelt umoralske.

annonse

De små protestene utenfor stortinget har vært preget av generelt negativ omtale i MSM, og den raust statsstøttete organisasjonen Antirasistisk Senter har i velkjent stil stemplet demonstrantene som høyreekstremister og rasister.

Det er vanskelig å komme med en generell kategorisering av menneskene som er motstanderne av GSM, de er jo representert av folk fra alle sosiale lag og flere land har jo motsatt seg avtalen. Det er uansett forbasket at venstreaktivister alltid skal stemple meningsmotstandere som umoralske.

Det er identitetspolitikk i aksjon og den politiske debatten gagner ingenting av det, rasjonell argumentasjon forsvinner ut vinduet og vi ender opp med stadig større polarisering i politikken.
Erna bare stengte Facebook veggen sin hun.

GCM avtalen konstaterer innledningsvis at migrasjon er ønskelig (Punkt 8), så det er et premiss for hele dokumentet. Et tema som mildt sagt ikke er ferdigdiskutert.

Men planen inneholder et mye mer hårreisende punkt som jeg ikke kan fatte eller begripe noen borger kan overse, uansett hva de måtte mene om migranter og innvandring. Med overlegg blir punkt 33 C ignorert av forkjemperne for denne plattformen, det sier som følger:

 (Vi forplikter oss til å) «fremme uavhengig, saklig og god journalistikk i mediene, også internettbasert informasjon, herunder ved å bevisstgjøre og lære opp medieansatte i migrasjonsrelaterte spørsmål og begreper, investere i standarder for etisk journalistikk og reklame, og stoppe overføring av offentlig finansiering eller materiell støtte til mediekanaler som systematisk fremmer intoleranse, fremmedfrykt, rasisme og andre former for diskriminering av migranter, med full respekt for pressefriheten.»

La det synke inn.

Hvordan er det praktisk mulig at regjeringen skal fremme uavhengig god journalistikk samtidig som de bare skal gi støtte til media som sier de «riktige» tingene, praktiserer man da full respekt for pressens rett til uten forhåndskontroll å bruke opplysninger og fremsette kritikk, f.eks av offentlige myndigheter?

annonse

Dessuten er «intoleranse» og «andre former for diskriminering for migranter» veldig diffuse begreper og trenger klare definisjoner.
F.eks tok nylig Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm å definerte kritikk som kan tolkes som negative generalisering av en gruppe som hat. Og hat er jo en form for intoleranse.

Det åpner for et hav av spørsmål, ikke minst hvem som skal bestemme hva som er akseptable ytringer, og hvem skal regulere dem?

Dette er langt forbi hva en overnasjonal institusjon skal kunne kreve at et land forplikter seg til.

At denne åpenbart anti demokratiske selvmotsigende paragrafen blir glatt oversett er for meg meget fortellende om de godt etablerte ideologiske kreftene som ligger over samfunnet vårt i dag, som et slør foran den ikke fullt så ideologisk harmoniske sannheten.

Ytringsfriheten er ikke bare en rettighet, språket vårt er måten vi mennesker kommuniserer på, legger frem ideer og kommer frem til løsninger. Så når vi begynner å regulere hva som er «riktigsnakk» og «feilsnakk» (Se: Politisk korrekthet i verks) så har ikke det bare den effekten at MSM narrativet stadig blir mer snevert og ideologisk preget, men det fører til at sannheten, i sin fulle kantete ubehagelighet blir holdt utenfor den offentlige debatten.

Det er ikke slik at problemer som ikke blir diskutert bare forsvinner, de vil vokse og sannsynligvis komme tilbake flerfoldige ganger verre en gang i fremtiden.

Ytringsfriheten er et overordnet prinsipp i ethvert demokrati.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon