2018 er snart historie. Og det er en historie som er godt dokumentert her i vår nettavis. Nettavis?
Først var vi referert til som en blogg. Etterhvert som et nettsted. Rasistnazistfacist ekstremister på ytre ekstremhøyre. Fysj!
MSM måtte til slutt gi etter, og nevne oss ved navn, og forfølge de sakene vi satte på dagsorden.
Les også: Lysbakken: – Regjeringen lar seg presse av Resett
Men, det ble for mye for de livredde sevoppnevnte godhetstyrannene til slutt. Hva var dette? Skulle man gi en stemme til «the deplorables»?
Selv den ærligste av norske medier, Klassekampen, gikk ut og angret på at de hadde gitt redaktør Helge Lurås en «stemme» på Arendalsuka. «No platforming» er årets nyord.
Det hjelper svært lite. Resett er en plattform stor nok på egen hånd. Vi trenger ikke MSM. For det gammelmediene ikke tilbyr, kan folk få hos oss. Det så vi i Trine Skei Grande-saken. Da måtte de andre til slutt skrive om det.
Perspektiver
2018: Trump har twittret, og Oslo Børs er ned 1,84 prosent. Folk flest bryr seg nok ikke så mye om det. Heller ikke om kvoten på tax-free, eller muligheten til å kjøre segway.
Folk flest tenker større. Folk flest ønsker ett trygt liv for seg og sine. Folk flest har satt sin lit til at våre politikere skal ordne opp i det. Det er jo derfor de er folkevalgt.
Folk flest er ikke dumme. Og når folk flest føler seg lurt, så brister den største nasjonale verdien vi har. Den heter tillit. Og tilliten til dem som skal forvalte Norges ve og vel er, for å si det rett ut, helt kjørt.
Meld deg inn i Ytringsfrihetsforbundet her.
Folk flest er slitne av Acer og FNs migrasjonspakt. Folk flest er slitne av sykmeldte pinglepolitikere. Folket er møkk lei av folkevalgte som bare er opptatt av neste steg på deres personlige karrierestige. FN, EU eller ett eller annet nøtteopplegg i en eller annen global klimaorganisasjon.
Folket er drittlei av en selvutslettende norsk kirke, som heier på flere moskeer i Norge, og mener at islam er fredens religion.
Folk flest tenker at det er nok nå, på tampen av året, at nok er nok. Skal de få flere sjanser? De som er satt til å «styre landet» , men som er mest opptatt av intern maktkamp, og egen karriere? Svaret er nei.
Og der er vi nå. På vei inn i ett nytt år. Ett skjebneår for Norge. Og for Europa.
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann
steg med en angst så åndeløs
at det var som om selve stjernene frøs!
Jeg tenkte: Nu er det noe som hender.-
Vår tid er forbi – Europa brenner!
Godt nyttår!