NRK Super har hatt sine tradisjonelle julemorgen-sendinger også denne julen. Det er et populært TV-program for småbarna. Det er også koselig for oss voksne å sitte sammen med dem og nyte en kaffekopp mens skjermen stadig har «snutter» som gir påfyll av barnlig julestemning.
«Guarden» er derfor ikke oppe under disse NRK-sendingene for barn, men 3. juledag, den 27. desember kl. 0910, ble gryende våkenhet til vaktsomhet: Programserien «Bli med heim» hadde en episode som skulle handle om religion, om ramadan og feiring av id.
Etter en rask gjennomgang av programseriens episoder for to sesonger, synes ikke religiøs praksis å passe inn. Når religion likevel ble et tema, hvorfor akkurat islam? Og var ikke det «umusikalsk» av NRK å vie tid til ramadan og id under «våre» juledager?
I nevnte episode gis det et hjemmekoselig portrett av en familie med en ung gutt som «hovedperson». Hans fremstilling er vel ensidig positiv til ramadan og id. Dette er gutten som ikke savner å feire jul i hvert fall, hvilket han eksplisitt gir uttrykk for. Det er jo på mange måter forståelig ut i fra hans muslimske oppdragelse og kanskje særlig fordi han er gutt og en blivende muslimsk mann.
For i NRKs romantisering av det muslimske familieliv og fellesskap, vil antagelig kun den voksne, ikke barnet, innta et kritisk blikk når bønne-stunden vises frem: Mennene og guttene samles på sedvanlig vis adskilt fra kvinnene. Også hjemme i stuen hos familien. Det patriarkalske er fremtredende. Tuftet på en tradisjon fra 600-tallet. Moderne kvinnekamp derimot, antas å ha sin spede begynnelse på 1400-tallet og der er vi vel nå i mål?
Joda, i Norge har vi likestillings- og diskrimineringslovgivningen som beskyttelse av bl.a. kvinners rettigheter. Og vi har et likestillings- og diskrimineringsombud, for tiden Hanne Bjurstrøm. Men for hvem?
I saken om «håndhilsenekt» var Arbeiderparti-kvinnen Hanne Bjurstrøm mer opptatt av den muslimske mannens religiøse grunner enn kvinners opplevelse av situasjonen. Er også dette den redaksjonelle linjen til NRK?
Maria Zähler har tidligere i år problematisert NRKs påfallende bruk av hijab-kledde barn og ungdom. I det aktuelle barneprogrammet jeg omtaler blir det idyllisert hvordan en ung gutt får opplæring i en kjønnsdiskriminerende praksis. En praksis med konsekvenser også utenfor bønnerommet. Eller mener NRK at det stopper der?
I en kommentar om NRK og kringkastingssjefen skriver Resett-redaktøren at det f.eks lages gode barneprogrammer, stort sett uten propaganda. Helge Lurås har evnen til å være nyansert og har rett i det, men jeg frykter at propaganda-maskinen stadig får sterkere motor med Thor Gjermund Eriksen fortsatt i sjefsstolen.