Hukommelsen er kort, og været er aldri så ille som nå.. La oss derfor se litt hva som ble skrevet tidligere.
Årene 1920 – 50
Breene i Norge «skrumper inn, det samme forhold gjør seg gjeldende over hele verden. Dette er en utvikling som nu har pågått i ca 20 år og fortsetter den i samme retning og med samme fart, vil mange breer være forsvunnet etter nye 30 år».
Det er professor dr. Knut Fægri som uttaler seg til Aftenposten 5.juni 1947, og han fortsetter. «På en enkel bre, Mjølkevollsbreen i Olden, er det på et eneste år målt opp til 500 meters tilbaketrekning i breen.» Årsaken er et mer gunstig klima, men professoren mener at «når det gjelder klimautviklingen gjennom et lengre tidsrom, er alt uvisst, og en kan ikke rent matematisk regne ut når en bre vil forsvinne».
Les også: FNs klimapanel får fire millioner mer fra Norge
Direktør Hesselberg ved meteorologisk institutt gir ytterlig informasjon til avisen i samme intervju. Han fortalte at «Når temperaturen stiger og nedbøren avtar i bre-regionene, er det klart at breene minker. Også i Nord-Norge har temperaturen steget, og på Svalbard er det endog notert stor temperaturstigning.»
Flere aviser hadde skrevet om temperaturstigningen i mellomkrigsårene. I Nordlandsavisen for 17.november 1936 refererer de til Morgenbladet og skriver: «middeltemperaturen i Norge er steget med hele 3 grader i løpet av de siste 50 år. (…) Men mest oppsiktsvekkende er (…) at middeltemperaturen for Svalbard for november – mars siden 1918 har steget med 7 grader.» Dette hadde ført til at isbreene hadde trukket seg langt tilbake både på Svalbard og Grønland.
Professor Helland-Hansen mente at det «har inntrådt alminnelige klimaendringer – med midlere vintre og til dels kjøligere og fuktigere somre». Så avslutter han med å si vi «er inne i en utviklingsperiode hvor klimaet nærmer sig de klimatiske forhold man har tenkt sig rådet i bronsealderen.»
I avisen The Queenslander (Brisbane, Australia) står det den 21.juli 1932 at isen i Antarktis «has receded at least 30 miles since it was first seen and surveyed». Temperaturstigningen og bresmeltingen var altså ikke et fenomen bare på den nordlige halvkule.
Årene 1950 – 80
På 50-tallet flatet temperaturen ut, og utover på 60- og 70-tallet sank den. Forskerne diskuterte nå om man gikk mot en ny istid.
Les også: Bakvendt-”vitenskapen” om CO2 og klima
«Isbreene blir stadig større, og snøens temperatur lavere. Det er meget som tyder på at også Skandinavia går inn i en kjøligere klimaperiode – at vi vil komme til å oppleve det klima som i dag er vanlig på breddegrader femti mil nord for oss», sier magister Christian Vibe til Nordlandsavisen.
Årene 1980 – 2019
Så på 80-tallet begynte temperaturen å stige igjen, og på 90-tallet steg temperaturen ytterlig. Etter tusenårsskiftet har imidlertid temperaturen mer eller mindre flatet ut, noe også FNs klimapanel innrømmet i sin rapport fra 2013. Dette Klimapanelet fremla sin aller første rapport i 1990, og statlige myndigheter opprettet derfor egne klimainstitutter med egne klimaforskere. I Norge skjedde det i 1990 med opprettelsen av Cicero. De skulle finne ut konsekvensene av den globale oppvarmingen, og veier mot en bærekraftig utvikling.
Samtidig ble media ensrettet og vitenskapen lukket. No-platforming er seriøst diskutert i klimasaken. I Debatten på NRK 9.mars 2017, hvor de diskuterte medias troverdighet, uttalte nyhetsredaktøren i NRK, Alexandra Beverfjord, at i klimasaken følger kanalen et kompas. Det var ikke vanskelig å forstå hvilken vei dette passet pekte. I en leder i Adresseavisen (2018) blir de som ikke er enige med klimaforskerne, kalt klimafornektere.
Les også: Fire nasjoner, deriblant USA, vil ikke godta FNs klimarapport
Ved Universitetet i Stavanger måtte Hans Borge gå av som instituttleder etter at han hadde uttalt seg kritisk til klimavitenskapen. Ved Universitetet i Agder holdt fysiker Stein Bergsmark sine meninger i klimasaken skjult inntil han sluttet, i frykt for konsekvensene. Og flere professorer innen klimarelaterte fag har gang på gang fått sine innlegg i aviser refunderte, ofte har de kun sendt et svar til en klimaforskers uttalelser.
Hadde derfor professorene dr. Knut Fægri og Helland-Hansen eller direktør Hesselberg ved meteorologisk institutt levd i dag, ville de med stor sannsynlighet aldri blitt intervjuet, og norske redaktører hadde kalt dem klimafornektere.
Noe vesentlig har skjedd i vårt demokrati de siste tjue årene.
Les også: NRK tar klimaaktivismen til nye høyder