Ja til bilen i Oslo ville organisere seg og meldte seg inn bransjeforeningen Fagpressen. Der ble de i hele 2 uker, men så ble de kastet ut rett ut.
Forklaringene har vært mange, og nå skal Fagpressen også endre statuttene, der de blant annet skal tilføye: «håndtering av debatt i kommentarfelt og på sosiale medier». Resett har tatt en prat med redaktør i Ja til bilen i Oslo Jarle Aabø.
– Har du sett de nye statuttene til Fagpressen?
– Det bør oppfattes som positivt at organisasjoner med jevne mellomrom oppdaterer vedtektene, noe Fagpressen hadde gjort uansett før eller siden. Ser virkelig frem til å lese de nye vedtektene når de blir kjent. Det man kan spørre om er om man bør vente med å fylle ut det helt nye søknadsskjema for medlemskap inntil de nye vedtektene er vedtatt, og om de nye vedtektene kan bety at eksisterende medlemmer ikke lenger oppfyller de nye kravene Fagpressen stiller til sine medlemmer. Siden det skulle vise seg at nyhetsavisen Ja til bilen i Oslo ikke tilfredsstilte dagens krav til medlemskap, blir det spennende å se hva som skjer når styret skal matche de nye kravene overfor alle Fagpresse-medlemmer der både Arbeidsmandsforbundet, Cupido, Svin, Traktor, Hus & Bolig og Fagforbundets store Fagbladet og 200 flere står på listen.
Les også: Fagpressen skriver nye statutter for å holde Nyhetsavisen Ja til bilen i Oslo unna medlemskap
– Et av ankepunktene mot Ja til bilen i Oslo er at dere er en politisk gruppe, hva er redaktørens kommentar til det?
– Det som var litt dumt sett fra vår side var at styret avsluttet vårt medlemskap uten at vi ble hørt. Altså en komplett udemokratisk prosess, selv om det står Fagpressen fritt. Selvfølgelig er jatilbilenioslo.no en nyhetsavis. Vi publiserer nyhetsartikler og debatt, og vi runder snart 200 saker på under fire måneder. Allerede har 300.000 unike besøkt avisen, og vi slår heldigvis den ene leserrekorder etter den andre. Husk alt vi gjør skjer på fritiden, og kall gjerne prosjektet «verdens beste hobby» som gjennomføres så profesjonalitet og faglig som mulig.
Les også: Tidligere DN-journalist starter egen nettavis
– Resett har opplevd mye kritikk for vårt kommentarfelt, noe vi også har hørt om Ja til bilen i Oslo. Med din erfaring i pressen, skal en bedømme redaksjonelt innhold på bakgrunn av kommentarer fra lesere?
– Nei, selvfølgelig ikke, men det er nok ikke helt feil å hevde at store norske medier lar upassende innlegg ligge alt for lenge, gjerne i dagevis ute før «alarmen» går og kommentaren blir slettet. Dagbladet, VG, TV2 og NRK har de mest hinsides leserkommentarer på Facebook. En undersøkelse viste at hele ti prosent av leserkommentarene hos NRK og TV2 var hatefulle. Selvfølgelig er det ingen som dropper Dagsnytt 18 på grunn av leserkommentarer på NRKs FB-vegg. Nyhetsavisen Ja til bilen i Oslo har aldri hatt kommentarfelt, men vi deltar i et debattforum på FB som heter «Ja til bilen». Der bidrar 15 moderatorer med å slette upassende innlegg og vi blokkerer heller en for mye enn en for lite. Jeg anser at «Ja til bilen» gjennomfører en betydelig innsats for å raskt slette upassende innlegg som altså ingen på FB kan verne seg mot.
Les også: PR-rådgiver kjøper Trædals domenenavn før valgkamp
– Fagpressen opplyser at den viktigste endringen er håndtering av debatt i kommentarfelt og på sosiale medier. Hva tror du de mener med det?
– Aner ikke, men dette ser nok mange nåværende og tidligere medlemmer frem til å få vite mer om.
Les også: Jarle Aabø: Det er en særdeles skremmende ytrigsfrihets-praksis hos Facebook
– Har Ja til bilen i Oslo planer om å avvikle kommentarfeltet for å tilpasse seg et medlemskap i Fagpressen?
– Nyhetsavisen Ja til bilen i Oslo har ikke kommentarfelt. Vi gjør som Dagbladet og tar debatten på Facebook. «Ja til bilen» modererer vi svært effektivt, men vi kan aldri verne oss helt mot trolling. Vi jobber aktivt for å identifisere troll, falske profiler, lånehaier og lignende for å få de blokkert. Vi har så langt blokkert eller avvist 981 «personer». Fagpressen er jo en presseorganisasjon og særlig derfor tror jeg generelt sett den bør holde seg unna redaktørens rett og plikt til å selv redigere papiravisenes leserbrevspalte eller nettavisenes kommentarfelter. Det står mye om dette prinsippet i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten for den som vil vite mer, svarer redaktør Jarle Aabø.