En kvinne blir stukket med kniv inne på en Kiwi-butikk i Oslo midt på lyse dagen på torsdag. Det kommer en melding om saken på NTB, som noen nettaviser legger ut som notis. Deretter går dagen videre uten at noen etablerte medier viser interesse.
Vi i Resett jobber med kilder og får informasjon om at kvinnen er alvorlig skadd, og at gjerningsmannen er en utlending med en landbakgrunn fra Russland som gjør det svært aktuelt å tenke i retning terror. Kvinnen er et tilfeldig offer.
Da vi ringer, bekrefter politiet både kvinnens tilstand og at det er en utlending som er arrestert. De vil imidlertid ikke bekrefte de opplysningene vi sitter på om at det er en russisk statsborger. En times tid etter at Resett har publisert den saken – som sprer seg raskt på sosiale medier – plukker også NTB det opp (trolig fra smuglesing av Resett), ringer til politiet og lager sin egen sparsomme sak om kvinnens tilstand og at det dreier seg om en utlending.
De store mediene med sine betydelig antall ansatte gjør fortsatt ingen egne undersøkelser om saken. Dagen etter, på fredag, kommer det oss ny informasjon i hende. Gjerningsmannen ankom Norge med buss samme dag. Han stakk kniven rett i ryggen på kvinnen uten noen foranledning eller relevant kontakt mellom de to. Så hva kan være motivet?
Vi ringer på nytt operasjonssentralen til Oslo-politiet, som ikke vil bekrefte de opplysningene vi sitter på, men som heller ikke avviser dem. Vi lager nok en sak (som eneste medium i Norge), og kort tid etterpå kommer beskjed om at saken etterforskes som mulig terror og at PST innkaller til pressekonferanse.
Det er en terrorsak, og vedkommende gjerningsmann er muslim og hevder han ønsket å drepe flere. Han vil behandles som terrorist og hellig kriger. Han ønsker ingen forsvarer. Ifølge PST.
Selv etter at dette nå er kjent, er dekningen i de etablerte mediene påfallende avdempet. Det er liksom ingen stor sak. Saken ligger kort tid som toppsaker og faller deretter raskt nedover på nettsidene. De etablerte mediene bruker ikke sitt innlærte skript etter dramatiske hendelser, som er å ringe rundt til alskens eksperter for å få deres analyser av hvor utbredt slike ekstreme holdninger er, hvor mange slike sympatiserende personer det finnes i Norden, hvor redde vi skal være, kan dette skje igjen, bør vi få tilbake grensekontroll, bør politiet bevæpnes, har politikerne sviktet etc., etc.
Nei, det er som om denne terroren på Kiwi i Oslo er en ikke-sak, nesten som om det skulle ha skjedd så ofte at det knapt trenger å nevnes.
Medienes reaksjon på dette må i beste fall karakteriseres som merkelig. De som vanligvis er så gode til å koke suppe på en spiker, toer sine hender. Hvorfor?
Forestill dere at en norsk nynazist hadde stukket en kniv i ryggen på en mørkhudet person midt på lyse dagen i Oslo, blitt pågrepet og påberopt seg ideologiske motiver. Hva hadde medienes reaksjon blitt?
Jo, det vet vi inderlig godt. Det hadde blitt hovedsak i flere dager, de hadde skrevet om diverse folkelige oppfordringer til fakkel- og rosetog, ringt ned alskens eksperter og politikere og fått dem til å uttale seg og ta avstand fra ugjerningen. Man hadde skrevet opp og ned om rasisme, fremmedfrykt og hva som kunne gjøres for å endre holdningene blant dette iboende rasistiske, norske folkeslaget. Deretter hadde man bevilget millioner for å forske på høyreekstreme.
Mediene hadde mobilisert og gjort alt det de i dette tilfellet ikke gjør, nå som gjerningsmannen er en utlending, en muslim og offeret er en etnisk norsk kvinne.
Jeg skal ikke si så mye mer om denne ulike behandlingen avhengig av hvem som er gjerningsperson og hvem som er offer. La det heller synke inn hos hver og en av dere i stille refleksjon.
Hvorfor i alle dager aksepterer vi at samfunnet blir mer og mer utrygt og at man nå bare skal godta i resignasjon at folk tar bussen til Norge (fra Sverige) og i Allahs navn stikker kniven i ryggen på en nordmann som skal betale for en klase bananer på Kiwi?
Les også: Frp-topp etter seminar om svensk jihadisme : – Det er skremmende hva de tillater