Under et oppvaskmøte ved NTNU om den såkalte Eikrem-saken, brøt det ut en verbal konfrontasjon. Forsoning later ikke til å være innen rekkevidde.
På NTNU i Trondheim ble det fredag arrangert et oppvaskmøte bak lukkede dører om den såkalte Eikrem-saken. Dette rapporterer Universitetsavisa.
Eikrem-saken har vært omdiskutert siden september i fjor, da førsteamanuensis Øyvind Eikrem lot seg intervjue av Resett om et dobbeltdrap involverende asylsøkere i Trondheim. Under intervjuet konstaterte Eikrem at det finnes forskjeller mellom ulike kulturer, når det kommer til synet på vold og disiplin.
Uttalelsene medførte at Eikrems overordnede, instituttleder Riina Kiik, kalte ham inn på teppet, og refset ham i en e-post, som også ble sendt til Resett ved en feiltagelse. I e-posten skrev Kiik at som følge av Eikrems uttalelser er «hele instituttets omdømme blitt skadet».
Ved fredagens oppvaskmøtet var Siri Forsmo, leder for instituttstyret ved Institutt for sosialt arbeid (ISA), til stede for å gå gjennom det som har skjedd siden Øyvind Eikrem ble intervjuet av Resett i høst.
Les også: Sterke reaksjoner på NTNU etter at forsker uttalte seg til Resett
Krenkede studenter
Deretter orienterte en studentrepresentant de fremmøtte om hvordan dette har blitt opplevd fra studentenes side. 44 studenter ved ISA skrev under på et studentopprop, der de slo fast at Eikrems uttalelser til Resett bidrar til å spre «fremmedfrykt og intoleranse mot innvandrere». Studentenes representant ved oppvaskmøtet skal ha uttrykket at studentene fortsatt er krenket.
Deretter tok rektor Gunnar Bovim ordet, før professor Berit Berg sammen med en Jan Tøssebro rettet kritikk mot Eikrem. Tøssebro mente at Eikrems uttalelser måtte klassifiseres som «hatprat» og «trakassering». Dette fikk Eikrem til å reagere.
– Vis meg hva jeg har sagt. Ikke send over overskrifter fra journalister, for det er forskjell på overskrifter fra journalister og mine sitater. Hvis du ikke ser forskjell på det er du på jordet, kunne pressen høre Eikrem si gjennom dørene, ifølge nettstedet Khrono.
Berit Berg hevdet i høst at Eikrems konstatering av kulturelle forskjeller er «kulturalisering», og fremholdt at «mennesker dreper, ikke kulturen deres». Senere har det kommet frem at instituttleder Riina Kiiks beslutning om å kalle Eikrem inn på teppet, bunnet i tre varsler, tilsendt ISA per e-post. En av disse e-postene ble skrevet av Berit Berg.
Les også: Når venstreekstreme aktivister får agere som objektive sannhetsvitner
Upresis kritikk
Etter møtet bar samtalene med pressen preg av sterke følelser. Berit Berg ønsket ikke å kommentere saken, mens Eikrem var tydelig misfornøyd med hvordan møtet var lagt opp.
– Under møtet ble jeg blant annet beskyldt for å ha brukt ord som «voldskultur». Det er positivt feil, jeg har aldri anvendt det ordet, sa Eikrem til Universitetsavisa
Til Khrono forteller forskeren at han er overrasket over usakligheten i kritikken han ble utsatt for under møtet.
– Jeg er også sterkt overrasket over manglende grad av presisjon på kritikken. Jeg er for eksempel ikke sitert på ordet «voldskulturer», slik de hevder. For det første er det en antropologisk fagterm, men jeg har heller ikke brukt den. Enhver faglig kritikk bør ha orden på fakta, slo Eikrem fast.
Les også: NTNU-rektor legger seg flat: – Ikke hyggelig å bli kritisert på lederplass
Må stå for det man sier
Siri Forsmo, som leder instituttstyret ved ISA, bedyrer overfor Khrono at man kan si hva man vil, også som akademiker ved hennes institutt.
– Du kan si hva du vil, men du må stå for det. Og da må en ledelse kunne gå inn og høre om det preger utdanningen og undervisningen. Det handler om en profesjonell rolleforståelse. Du kan mene hva du vil, men ikke alt kan blandes med profesjonsutøvelse. Men her er vi enige sånn jeg oppfatter møtet: ytringsfriheten står og har stått tydelig. Man kan si hva man vil, men må stå for det og tåle uenighet, sier Forsmo.
Ingen forsoning
Rektor Gunnar Bovim har slått fast at han syntes dette var et fint møte. Ikke alle er enige i dette. Førstelektor Geir Hyrve ved ISA forteller at han ikke opplevde dette som konfliktdempende.
– Jeg synes ikke dette var konfliktdempende. Det er omkamp på omkamp. Det skaper ikke ro, sa Hyrve til Khrono.