Gro Harlem Brundtlands nyttårstale fra 1992, har gått inn i historien på mange måter. Det var her hun lanserte det nye slagordet «det er typisk norsk å være god». Men hva mente den daværende statsministeren egentlig når hun sa dette og hva handlet talen egentlig om?
Talen begynner med en oppsummering av året 1991. Der får begravelsen til folkekongen Olav, naturlig nok mye oppmerksomhet. Men så går hun direkte over fra kroningen av vår nye konge til Europapolitikk:
– Forandringene i Europa overvelder mange. Samtidig er 1990-årene blitt de store mulighetenes tiår i forholdet landene i mellom. Det fastfrosne internasjonale mønster er forandret. Det er åpent for samarbeid som kan bygge bro over gamle kløfter. Vi må samarbeide mer hvis vi skal overvinne våre felles problemer, fattigdom, sosial nød og miljøødeleggelsene.
Her ser vi at «landsmoderen» maner til EU-medlemsskap. Hun har allerede signert en avtale med EU sammen med blant andre daværende handelsminister Bjørn Tore Godal, i den tro at det skal være lett å få det norske folk med på dette. Vi ser jo i dag at den broen hun snakket om, vaklende som den var fra starten av, har gått i oppløsning. Brexit ble et faktum og EU har splittet folk og skapt mere konflikter enn hva det har vært i Europa siden 2. verdenskrig.
Miljøsvindel
Mens EU sørget for at flere land gikk bankerott og fattigdom og sosial nød stadig er et problem, er det Gro lovet om miljøødeleggelser kanskje det beste eksempelet på hvor grovt feil hun tok av EU. Ta feks. godkjennelsen av ugressmiddelet glyfosat. Glyfosat er virkestoffet i ugressmiddelet Roundup, som produseres av amerikanske Monsanto. Ugressmiddelet er mye brukt, men frykt for at det kan være kreftframkallende har gjort det kontroversielt i flere EU-land.
Ni land – Belgia, Hellas, Frankrike, Kroatia, Italia, Kypros, Luxembourg, Malta og Østerrike – stemte mot at glyfosat skulle godkjennes, mens Portugal var avholdende. Direktør Anne Ingeborg Myhr framhever at det er stor usikkerhet og uenighet om helsevirkninger, og mener det viser at det her må gjøres flere studier.
– Ved siden av mulig kreftfremkallende egenskaper kan glyfosat ha effekter på organer og vekst, samt anti-mikrobielle effekter. Et annet moment er at det mangler kunnskap om hvorvidt glyfosat kan akkumuleres i planter, sa hun til NRK.no.
Vi ble så fortalt at ozonlaget hadde et enormt hull i seg på grunn av alle KFK gassene som ble sluppet ut fra spraybokser og kjøleanlegg. Disse gassene er nå langt på vei forbudt i henhold til Montrealprotokollen og erstattet med hydrokarboner, ammoniakk og hydrofluorkarboner i tillegg til karbondioksid.
Når hullet i ozonlaget så tettet seg, brukte man dette som en forklaring på det. Noe økonomisk motiv var det jo slett ikke snakk om. Jens Stoltenbergs regjering senket avgiftene på dieselbiler i statsbudsjettet for 2007 som et miljøtiltak. Begrunnelsen var at dieselbiler slipper ut mindre CO2 enn bensinbiler. Dette førte til en stor økning i antall solgte dieselbiler. Men allerede våren 2008 ble det klart at diesel har klare ulemper når det gjelder utslipp av partikler og nitrogenoksider sammenlignet med bensin. Disse utslippene skaper lokal forurensning og kan bl.a. gi luftveisplager. Derfor ble det raskt klart at avgiftene for dieselbiler kom til å bli skjerpet igjen, og avgiftsendringen Stoltenberg-regjeringen fikk gjennomført i 2007 fremstod som en gedigen bløff som lurte folk til å velge diesel fremfor bensin.
Så kom menneskeskapt global oppvarming. Karbondioksid gassen som vi ble fortalt var en av måtene man reddet ozonlaget på, førte nå til klimaforandringer. Igjen var løsningen at den vanlige mann skulle betale mer avgifter. Men noe økonomisk motiv er det jo heller ikke nå snakk om. Vi må redde planeten sier alle fra kjente politikere som Al Gore til anerkjente forskere. Men denne gang er bløffen for åpenbar til at alle går på den. Men det har ikke forhindret at Al Gore og mange med ham har tjent seg søkkrike på klimaløgnen.
Russland
Tilbake til Gros nyttårstale. Hun fortsetter der med å vise til Aksjon Nabohjelp og at det vil hjelpe Norges forhold til Russland. Hun mente også at det ville være til stor hjelp for de nordligste fylkene. Forholdet mellom Russland og Norge er svært skrøpelig i dag. Putin får selvsagt skylden for det. Men er det slik virkeligheten er? Bjørn Nistad er ekspert på Russland og skribent hos Resett.
Hør Bjørn Nistad i samtale med Resetts redaktør, Helge Lurås her: Bjørn Nistad: Hybris over Europa
EØS-avtalen
Fru Brundtland forteller så det norske folk om EØS-avtalen. – Intet land kan i dag lukke seg inne- og intet land kan stenge omverdenen ute, sa hun. Konkurranse på lik linje for bedrifter og ikke minst – bekjempe arbeidsledigheten og å opprettholde velferden var noen av de viktigste årsakene til at hun mente Norge skulle være med i EØS.
EØS ble fremforhandlet i årene 1989 til 1992. EØS-avtalen trådte ikke i kraft fordi Sveits i folkeavstemning besluttet å ikke ratifisere den. Ved en brevveksling mellom Norge og EU-kommisjonen ble partene enige om å opptre som om avtalen var i kraft.[trenger referanse] Sammen med de offisielle søkerlandene Finland, Sverige og Østerrike innførte den norske regjeringen EU-institusjoner og forhandlet om medlemskap i EU. Norge, ved Gro Harlem Brundtland, underskrev medlemskapsavtalen på Korfu 24. juni 1994 sammen med de andre tre søkerlandene. Som oppfølgning av medlemskapsavtalen inngikk Norge 29. desember 1994 en avtale med Island om opprettelse av en domstol som ble kalt EFTA-domstolen og et overvåkningsorgan som ble kalt ESA, leser vi i Wikipedia.
Det norske folk sa altså nei til EU-medlemskap, men ble tvunget med allikevel fordi Gro Harlem Brundtland mente at det var til det beste for oss.
Det er vel unødvendig å minne folk på hva dette medlemskapet har ført til, men man kan vel si så mye at Norge ikke lenger er et selvstendig land men nå underlagt internasjonale avtaler og regler. Dette har blant annet ført til en eksplosiv innvandring, voldtekter, knivstikkinger samt en stor segregering i folket.
Gro kommer så med sitt brilliante nye slagord. Hun gjør dette mesterlig. Hun spiller på folks nasjonale følelser, norske verdier og selvfølelse når hun skryter av at norske bedrifter gjør det veldig bra og tar med hvor gode vi er innen idrettens verden.
Det er typisk norsk å være god
Hun har med dette lyktes med sitt mål. Norge er underlagt EU. Hun har gjort det på en måte som gjør at selv om folk flest ikke ville det, så er de nå stolte allikevel. Ved å spille på folks nasjonalfølelse har hun oppnådd det stikk motsatte – Norge er underlagt internasjonale regler og forpliktelser. Selv skulle den daværende statsministeren få en toppjobb i verdens helseorganisasjon, ikke skatte til Norge i flere år og gå foran vanlige folk i sykehuskø mens hun selv var bosatt i utlandet. Selvsagt var operasjonen hennes på et norsk sykehus gratis, selv om loven tilsier at hun skulle ha betalt for den.
Gro Harlem Brundtland oppnådde alle sine mål ved å være både smart, utspekulert og ikke så rent lite kynisk. Nyttårstalen hun holdt i 1992 skulle få så store konsekvenser for den videre samfunnsutviklingen i Norge, at den vil gå inn i historien.
Gro visste at det er typisk norsk å være dum. Det var bare å bytte ut dum med god, og dermed slapp hun unna med det som skulle bli starten på det største sviket mot Norge som en selvstendig og uavhengig nasjon siden unionsoppløsningen i 1905.