Kunnskaps- og integreringsminister, Jan Tore Sanner og kultur- og likestillingsminister, Trine Skei Grande, går hardt ut mot det de kaller hatefulle ytringer i en kronikk i VG.
De to parhestene fra henholdsvis Høyre og Venstre er bekymret for tallene i en rapport fra Holocaustsenteret i 2017 som viser at negative holdninger til muslimer er utbredt i det norske samfunnet. «Hele en av tre viser utpregede fordommer mot muslimer som gruppe. Dette er alvorlig og det bekymrer oss,» skriver de
– Vi skal ikke tillate at noen føler seg verdiløse eller redde for å vise hvem de er. Det er viktig at vi tar til motmæle. Allerede til høsten iverksettes en bred nasjonal handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering, sier de.
I kjølvannet av terrorangrepet i Christchurch på New Zealand, så «poppet det opp ondskapsfulle kommentarer og rasisme» i kommentarfeltene. De skjuler det dårlig at det er Resetts kommentarfelt de sikter til. Det som Sanner ble fysisk uvel av å lese.
Dette er altså to statsråder som vil sette normen for hva som er fordommer og rasisme. Legg merke til at de utelukkende nevner fordommer og hatefulle ytringer mot muslimer i sitt innlegg. Det er det bekymringsfulle for dem. Ikke hatefulle ytringer mot jøder eller folk som oss i Resett, som tillater oss å være kritiske til islam. Vi er ikke viktige grupper i deres verden. De nevner heller ikke den utbredte antijødiske holdningen som fremmes gjennom islam, ei heller den nedlatende holdningen mange muslimer har til nordmenn og våre tradisjoner, tro og kultur.
Som ansvarlige medlemmer av Norges regjering burde kanskje Sanner og Grande ha satt seg litt inn i årsaken til at så mange har en negativ oppfattelse av muslimer som gruppe. Hvorfor har de ikke det samme når det gjelder polakker, svensker, thaier eller filippinere f.eks?
Inga Marte Thorkildsen fikk så ørene flagret av en politimann beskrevet i en tidligere artikkel i Resett. Hennes mangel på kunnskap om det hun uttalte seg om vitnet om komplett udugelighet, sa han. Her er det mye som tyder på at Sanner og Grande er like mye på jordet, eller skal vi si åkeren, som det SVs heller lite opplyste medlem er.
Hvis de hadde sjekket kriminalstatistikken hvor utlendinger er involvert, ville de kunne se en av grunnene. Hvis de hadde sjekket hvilke innvandringsgrupper som integrerer seg dårligst i Norge, hadde de funnet en annen. Hvis de hadde sjekket hvilke innvandringsgrupper som hele tiden går ut i media og klager på alt fra rasisme til dårlige levevilkår, så hadde de funnet nok en grunn. Men den viktigste grunnen, som det er ganske ufattelig at de ikke klarer å se, er altså det enkle faktum at islam står for alt det et liberalt demokrati ikke står for.
Nordmenn tror ikke på Allah og profeten Muhammeds påbud. De ønsker ikke å bli påtvunget dette. Buddhister, sikher eller jøder tvinger ikke sine religiøse skikker på nordmenn, men utøver sine ritualer ganske så skjult slik at de ikke er til ubehag for andre. De bygger ikke moskéer med statsstøtte. De går ikke rundt i gatene ikledd undertrykkende klesplagg. Er det virkelig så vanskelig for de to utrolig politisk korrekte politikerne å forstå at nordmenn ikke ønsker å bli tvunget til å like noe de ikke liker?
De er også frekke nok til å si at et demokrati ikke kan tillate slike ytringer som de beskriver som hatefulle. Ytringsfrihet i deres øyne er kun for de som ytrer det samme som de mener selv. Gjennom Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) ønsker regjeringen kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og andre ansatte i skolen. Her skal alle lære at demokratiet er et system hvor alle snakker sammen i fred. De tror nemlig den lange kampen vinnes gjennom å lære unge om demokrati, respekt for andres meninger og tro, og verdien av kritiske spørsmål.
Vi ser jo litt av det gjennom skolestreikene mot «menneskeskapte klimaendringer». Her skal det bankes inn i unge og uskyldige sinn hvilken retning dagens politikere ønsker at samfunnet skal ta. Kritiske spørsmål i deres øyne er ikke det samme som hva et kritisk spørsmål faktisk er, men heller en lett uenighet om fremgangsmåter til noe som alle egentlig er enige om alikevel.
Motstand
Vi i Resett har ikke tenkt å gi oss. Vi vil fortsatt være en røst for alle de som Sanner og Grande forsøker å kneble. Vi vil ikke godta at ytringsfriheten trues under dekke av at den kalles hatefulle ytringer. Vi vil heller ikke godta uhyrlige islamske praksiser som en del av det norske samfunnet. Muslimene må gjerne utøve sin religion, men da på samme måte som alle de andre forskjellige religionsutøvelsene i Norge foregår. Vi vil ikke knele for politisk korrekt press, hykleri eller forskjellsbehandling.
Det er Resett og vårt kommentarfelt som er den virkelige demokratiske plattformen. Det er vi som er ytringsfrihet. De sier de har møtt mange mennesker, unge som gamle, som vegrer seg for å delta i den offentlige samtalen. Ikke fordi de ikke har noe meningsfullt på hjertet, men fordi deres engasjement blir møtt med hat, sjikane eller trakasserende ytringer.
Litt slik som de i Resetts kommentarfelt kanskje? For hvem tør vel å ytre seg når en statsråd sier han blir fysisk uvel av å lese det du skriver?
Hvis Sanner og Grande er oppriktige i det de sier her, så går jeg utifra at de begge både vil kommentere og skrive i Resett samt melde seg inn i Ytringsfrihetsforbundet. For hva er vel verre å bli møtt med enn hat, sjikane eller trakasserende ytringer?
Boikott, likegyldighet og det å bli utstøtt selvsagt. Invitasjonen er herved sendt til begge ministre.