Steffen Engman (33) fra Rogaland er siktet for å «hatefulle ytringer». Torsdag morgen ble boligen hans ransaket av politiet, som beslagla all elektronikken hans.
I slutten av april rapporterte Resett at rogalendingen Steffen Engmann var blitt anmeldt av politiet for hatefulle ytringer, etter å ha publisert en video der han tok til orde for at alle utlendinger bør ut av Norge.
I Norge legger hatytringslover begrensninger på hva folk har lov til å mene offentlig. Dermed opplever stadig flere at deres meningsytringer leder til straffeforfølgelse og rettslige konsekvenser. Dette til tross for at ytringene ikke har omfattet trusler eller oppfordringer til vold.
Steffen Engman la i februar ut en video på YouTube titulert «DE SKAL UT». Det er ikke til å legge skjul på at meningsytringene som fremmes i videoen kan provosere eller forulempe enkelte, da Engman mener at alle utlendinger bør forlate Norge.
Les også: Mann fra Nord-Troms dømt for hatefulle ytringer på Facebook
Ransaket
Han ble senere oppringt fra sin lokale politistasjon, og fikk beskjed om at han var anmeldt for «hatefulle ytringer», og at det var politiet selv som hadde levert anmeldelsen. Nå har Engman fått beskjed om at han er siktet, og torsdag morgen ble boligen hans ransaket.
– Politiet kom på døren i morges. Det var min mor som åpnet døren, og de spurte etter meg. Jeg går ut og snakker med dem, og de sier da at det skal ransake boligen. Jeg skjønte ikke hva som skjedde, eller hva de ville. De nevnte at det var forbundet med at jeg nå er siktet for hatefulle ytringer, sier Engman til Resett.
Han opplevde situasjonen som en svært truende og ubehagelig invasjon av privatlivet.
– De kom inn og ransaket leiligheten, og tok beslag i all elektronikk, telefonen min og Macen min, som de også krevde å få passord til. De gikk gjennom private ting, som klærne mine. Det føltes som en invasjon av privatlivet som er så grov at jeg ikke har ord.
Ytringsfriheten
YouTube-eren sier at han skal ha poengtert det absurde i situasjonen overfor betjentene.
– Jeg sa til den ene politimannen at «hvem i 1995 skulle tro vi ville komme hit i dag med tanke på ytringsfriheten?». Da så han meg ikke øynene, og flakket med blikket. Han ville ikke egentlig svare på det, men han skjønte tydelig hva jeg mente, sier Engman, og fortsetter:
– Dette er historier som vi i skolen ble fortalt at skjedde i Sovjetunionen. Jeg greier ikke å skjønne at dette har skjedd. Jeg vet jeg har sterke meninger, og at jeg har gått veldig hardt ut, men dette er så hinsides alle proposjoner fra politiets side. Det sier advokaten min også.
Terror
Politifolkene skal under ransakelsen ha forsøkt å knytte Engmans uttalelser til terror.
– De sa det var viktig å undersøke slike ting for å motvirke terror, og at det skulle være bra for min sikkerhet også.
Engman advarer for at ytringsfriheten vil kunne snevres inn enda mer i fremtiden.
– Uansett om man er uenig i det jeg sier, så må man forsvare ytringsfriheten. Jeg blir forfulgt nå, for nå anses mine ytringer for å være for ekstreme. Neste gang kan det være dine.
«Hatkrim» prioriteres
Politiet rettferdiggjør sine handlinger med instrukser de har fått fra sentralt hold. Kenneth Møller, politiadvokat i Sør-Vest politidistrikt, sier til Resett at såkalt hatkriminalitet er på fremmarsj.
– Riksadvokaten har senest i rundskriv nummer 1/2019 fremhevet hatkriminalitet og hatefulle ytringer som et prioritert område for politiet, som skal vies særskilt oppmerksomhet. Dette har sammenheng blant annet med at slik kriminalitet er stadig økende, ikke minst på internett.
Les også: Facebook utestenger Maria Zähler for en angivelig «grov, hatefull ytring». Les innlegget her
Politiarbeid
Politiet har stadig bemanning som bruker tid på å finkjemme sosiale medier for å avdekke såkalte «hatytringer», forklarer politiadvokaten.
– Som ledd i politiets arbeid med å forebygge, avdekke og bekjempe slik kriminalitet følges det derfor med på ulike sosiale medier, herunder YouTube. Generelt er det slik at politiet selv oppretter sak i de tilfeller man kommer over uttalelser, videoer eller annet som gir grunnlag for mistanke om overtredelse av for eksempel straffeloven § 185. I andre tilfeller kan det opprettes sak etter tips eller informasjon fra andre.
Politiadvokat Møller presiserer at saken stadig er under etterforskning.
– Hvorvidt en ytring skal betegnes som hatefull i straffelovens forstand, er noe den videre etterforskningen tar sikte på å avklare. Den konkrete saken du viser til er fortsatt under etterforskning, og den vil bli påtaleavgjort så snart etterforskningen er avsluttet.