Etter Bataclan-terroren i november 2015 gjorde vi som alltid: La blomster der hvor ugjerningen skjedde. Men hjelper det? Foto: James Gourley/REX

– Napoleon advarte sine generaler: Dere må ikke male bilder av fienden. Den geniale feltherre og strateg la vekt på utfyllende informasjon om fienden.

Hvis man ikke kunne skaffe nok informasjon, var den nest beste løsningen å innrømme at man ikke visste.

Så kunne man heller improvisere på slagmarken. Men det aller verste man kunne gjøre var å bygge et fantasibilde som undervurderte fienden, eller «utfordringene», som det heter nå til dags.

Slik innledet den danske næringslivsprofilen og mediapersonligheten Asger Aamund en kronikk publisert så tidlig som desember 2016 i Den korte avis. Tankene er ikke blitt mindre aktuelle 30 måneder senere.

– Velmenende medier og politikere i de vestlige demokratiene er travelt opptatt med å forsikre befolkningen om at vi er ikke i krig med islam. Det kan kanskje stemme, men det er et ubestridelig faktum at islam er i krig med oss.

Les også: Skremmende budskap under «fredagsbønnen» i København

Obama satt standarden
– På TV snakket han henført om den vakre følelsen han fikk når han våknet opp til bønneropet fra minaretene i Indonesia (…) Uansett hvilke grusomme terrorhandlinger som ble begått under Obamas åtte år som president, har han aldri vært villig til å forbinde massemorderne med islam, selv om gjerningsmennene uten unntak ropte Allahu akbar før ofrene falt i bakken.

Mediene skjønnmaler og påstår islam er blitt kidnappet av rabiate galninger med «psykiske problemer», en diagnose som er klar før likene fortsatt er varme (bokstavelig talt). De som protesterer blir persona non grata:

– Fornuftige borgere som protesterer mot medier og politikeres skjønnmalinger, blir brutalt stemplet som populister, høyreekstremister og rasister (…) Begrepet islamisme eksisterer ikke i den arabiske kulturkrets. Det er et begrep de vestlige demokratier har funnet på for å adskille terroren fra islam.

Nesten på dagen ett år senere skrev undertegnede sitt første innlegg på Resett, der Napoleon også ble nevnt. Det føles virkelig som at vi står på stedet hvil.