Foto: NTB/Scanpix.
annonse
annonse

Verbale utfall mot «hvite menn» synes å bli stadig mer stuerent, og den siste i en lang rekke av kjentfolk som forsøker å skåre politisk korrekte poeng ved å stille hvite menn til ansvar for alt som kan gå galt, og spesielt for å holde kvinner tilbake, er Petter Stordalen.

Jeg vil ikke bruke tid på å forklare hvorfor Stordalen og hans meningsfeller tar feil.

Det er åpenbart at grunnen til at hvite menn angripes, er fordi de i vår krenkelsekultur er den siste ubeskyttede folkegruppen. Alle andre har en form for beskyttet status som gir dem fripass mot angrep, diskriminering og latterliggjøring.

annonse

Hvite menn er dermed de eneste som krenkede mennesker (og de synes det å være mange av om dagen) kan rette sine skyts mot. Hvite menn har sine svin på skogen, men ikke mer enn andre folkegrupper. Først og fremst er det hvite menn som står bak de aller fleste fremskritt som gjør at vi i dag kan kalle oss en sivilisasjon og ikke en stamme.

Les også: Petter Stordalen til frontalangrep på hvite menn

Hvite menn står også bak majoriteten av tekniske hjelpemidler vi bruker i det daglige. Til slutt er det hvite menn som betaler det meste av vår velferd. Kritikken mot dem er derfor illegitim og urettferdig.

Men nok om det.

I dag vil jeg lære dere et ord som åpenbart er ukjent for mange; ordet er misandri.

Jeg vil dere skal tenke lenge på det til det virkelig fester seg, for det er et ord som venstresiden ønsker å få oss til å tro at ikke eksisterer. Misandri betyr nemlig «hat mot menn». Imidlertid er det ikke bare venstresiden som forsøker å skyve dette ordet under teppet, og det er grunnen til at jeg føler meg nødsaget til å skrive denne teksten.

annonse

Resett har etterhvert publisert mange artikler som belyser feminismens hykleri og den pågående krigen mot menn. Like interessant som selve artiklene, er de åpne (gudskjelov) kommentarfeltene som ledsager artiklene, og som jeg med stor interesse leser.

Les også: Presidentvalget 2020: Marie Simonsen liker ikke at «gamle hvite menn» er favoritter

Det er påfallende hvor mange kommentatorer som klarer å vri åpenbar kjønnsdiskriminering mot menn til å handle om rasisme. Enkelte kommentatorer har til og med skrevet at de nekter å ansvarliggjøre feminisme for noe, at de støtter feminismen.

I stedet legges skylden på «marxister», «antirasister», «venstrefolk» (som forsåvidt er riktig) og andre diffuse grupper. Jeg tror noe av årsaken til dette er todelt; mange av Resetts lesere ser rasisme mot hvite i alt. Andre ser rasismen som den største av ondene (hvor feminisme er blant de mindre ondene).

Jeg vil argumentere for hvorfor dette synet er kontraproduktivt.

Først vil jeg klargjøre at rasisme mot hvite i høyeste grad eksisterer og er et stort problem, selv i Norge, eller kanskje spesielt i Norge, hvor politiske føringer gir migranter rettigheter som etniske nordmenn ikke har. Dette er reell diskriminering av etniske nordmenn (eller hvite om man vil).

Les også: President i studentforening ville ødelegge krigsminnesmerke fordi det forestiller «hvite menn»

annonse

Men når det gjelder den pågående krigen mot hvite menn, så er ikke rasisme en dekkende forklaring. Krigen mot menn har pågått (og akselerert) i omtrent 50 år. Før rundt 1970 så hadde man en respekt for menn og mannlige roller (blant annet farskap) som i dag er nesten helt fraværende. Respekten som menn nøt og fortjente har i løpet av årene siden 1970 langsomt blitt erstattet av demonisering og ikke minst dehumanisering av menn.

Dehumaniseringen tillater diskriminering av menn for eksempel i stat og næringsliv, latterliggjøring i TV og reklamer, nedslakting i underholdningsmedier (gaming og film), «women only spaces» og en akseptert usynliggjøring og ignorering av mannlig lidelse (for eksempel selvmord, vold mot menn og fedrefravær).

Det er først de aller siste årene man har slengt «hvit» på dette angrepet. I de aller fleste av de siste 50 årene er det altså «menn» som har var problemet. Underlig nok er det først nå som ikke bare «menn», men «hvite menn» blir angrepet, at menn selv synes å ta økende til motmæle.

Les også: Den nihilistiske jakten på hvite menn

Men det er ikke misandrien de angriper, de angriper rasismen.

Men kan vi skylde angrep på menn, som altså har pågått i et halvt århundre, på innvandrere, identitetspolitikere eller krenkede «snowflakes», alle nokså nye fenomener?

Nei. Selvfølgelig ikke.

I dag som alltid så er det feminismen som står bak statusangrepene på menn. Det eneste som er nytt, er at feminister anno 2019 kan bruke identitetspolitikk og antirasisme som påskudd til å intensivere sin krig mot menn.

En annen grunn til at angrepet mot hvite menn handler om misandri og ikke rasisme, er at man ikke ser et tilsvarende angrep på hvite kvinner. Ikke engang i nærheten. Det er altså kjønn som er avgjørende her, ikke hudfarge.

Jeg har lenge grublet på menns berøringsangst mot misandri og feminisme. Jeg har ingen fasitsvar på hvorfor det sitter så dypt inne for menn å forsvare seg. Jeg tror noe av årsaken ligger i at menn nødig angriper kvinner.

En annen årsak kan være at menn ikke før i våre dager har innsett at de blir kneblet.

En tredje årsak kan være at menn har kjøpt og absorbert den feministiske løgnen; menn skal skamme seg og må stille både seg selv og andre menn til ansvar. Men å rette sin harme mot andre fiender enn den egentlige, har stygge konsekvenser.

Les også: Hvite, konservative menn er de mest ansvarsbevisste og kritiske, viser analyse

Blant annet får feminismen fortsette deres underminering av gutter og menn i fred, fordi menns harme synes å være avledet i andre retninger. Det hele minner om lureri; «jeg sprenger en kinaputt hos naboen slik at alle løper dit. Da ser ingen hva jeg holder på med i eget hus». Og menn synes å løpe til naboen.

Jeg tror det er på tide at menn våkner opp, og erkjenner feminismens sanne ansikt. Kvinnefrigjøring er ikke lenger en ufarlig hobby som «enkelte lesber med ring i nesa» og kvinnegruppa Ottar driver med. Overhodet å kalle det kvinnefrigjøring i 2019 er absurd, da kvinner i dag har større friheter enn menn. Feminisme har infiltrert akademia, politikk og kanskje aller verst – familiepolitikken. Menn må tenke på at de i dag ikke har rett til deres egne barn, og at sønnene deres (som de kanskje ikke får tilgang til) når de vokser opp, har mindre sjanse for å få en god utdannelse enn deres døtre, og større sjanse for fattigdom, hjemløshet og vold.

Les også: BBC: – Hvite, middelaldrende menn skal ikke lenger formidle nyheter

Når vi i Brennpunkt på NRK blir fortalt at jenter får en hel karakter høyere enn gutter, ikke som følge av prestasjon, men som følge av lærere ruset på «female empowerment», så burde det vekke et folkeopprør på nivå med bompengeaksjonen.

Vi kan ikke sitte stille å se på at menn i forsvaret blir frarøvet høye stillinger og får deres karrierer og drømmer – som de kanskje har jobbet for hele livet – ødelagt fordi feminister med makt synes det er viktigere å vise verden at Norge ledes av kvinner (som forøvrig for øyeblikket går særs dårlig). Tro meg når jeg sier at dette skjer hver dag, og ikke kun i forsvaret.

Vi ser kun toppen av isfjellet.

Les også: Hvite, middelaldrende menn

Menn, våkne opp. Misandri lever og den sparker dere i ansiktet. Og det skyldes ikke rasisme. Dere har grunn til å være sinte, og fienden er feminismen. På tide å slå tilbake, og denne gang må vi treffe. Våre sønner har ikke tid til å vente lenger.

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon