Frankrike, med globalisten Emmanuel Macron i spissen, vurderer å innføre drakoniske nye lover om såkalte hatefulle ytringer på internett.
Hvis loven blir vedtatt kan sosiale medieplattformer som f.eks. Facebook få massive bøter hvis de ikke fjerner «hatprat» i løpet av 24 timer, skriver Breitbart.
Ledere i de ulike plattformene kan også risikere opp mot ett år i fengsel. Ved gjentagende forseelser kan selskapene risikere bøter begrenset oppad til 4 % av de totale globale inntektene. Det handler om astronomiske beløp, i verste fall milliardbeløp.
Individuelle brukere som misbruker rapporteringsfunksjonen kan også risikere bøter og fengsel.
Frankrike og Macron følger Tyskland og Merkel, som i fjor vedtok en lov som kan påføre sosiale medieplattformer bøter opp mot 50 millioner euro hvis de ikke fjerner «hatprat» innen 24 timer. De europeiske demokratiene opptrer altså omtrent like ille som Kina.
Globale konsekvenser
Jusprofessor Jonathan Turley skriver i en artikkel i The Hill at disse lovene kan bli en realitet i USA også, siden USAs lover om ytringsfrihet kun behandler forhold mellom individ og statlige myndigheter:
– Det første grunnlovstillegget gjør en glimrende jobb i å forhindre myndighetene i å handle mot ytringsfriheten (…) Men selv om vi er beskyttet mot Big Brother, gir lovene våre ingen beskyttelse mot Little Brother, de private selskapene som kontrollerer våre ytringer verden rundt.
– Europeere vet at disse selskapene neppe vil kirurgisk fjerne innhold i de enkelte landene, skriver Turley videre. Hvis slike begrensninger innføres i store deler av EU, vil de automatisk ha innvirkning på hele verden. Alt som av Macron og Merkels kommissærer kan oppfattes som «hatprat» vil bli fjernet.
Les også: Vi trenger ingen lov om hatkriminalitet
Sensur, sensur og mer sensur
Samtidig defineres ikke hatefulle ytringer spesielt konkret. Som vi har sett her i Norge er det greit for statsråder å kalle meningsmotstandere for «kloakkrotter», mens eldre damer blir straffet for å kalle noen «korrupt kakerlakk».
Det mistenkes med rette at det ikke handler om hva man sier, men hvem man sier det til. Og identitetspolitikken definerer gjennom fenomenet interseksjonalitet hvem som oppnår beskyttet status.
Dessuten: Facebook, Google og YouTube bedriver allerede massiv sensur av «uønsket» innhold. Flere ansatte og ikke minst lesere av Resett har opplevd å bli utestengt. Populære stemmer med feil meninger utestenges rutinemessig (Tommy Robinson, Milo Yiannopoulus). Og klagemulighetene er kompliserte, uoversiktlige og ansiktsløse. Som Resett skrev i juni 2018:
– Riktignok forutsetter EU at det skal opprettes «klageinstanser» – men alle som har forsøkt å klage til Facebook vet at nesten ingen vil ha tid til å følge opp denne muligheten.
Den gang handlet det om et lovforslag om regulering av internett som i første omgang ble utsatt, men som senere ble vedtatt i EU-parlamentet.
Les også: Ytringsfriheten – demokratiets hellige gral
Lover har konsekvenser
– En nylig utført undersøkelse fant at kun 18 prosent av tyskere føler de kan ytre seg fritt i offentligheten. Mer enn 31 prosent følte ikke de kunne ytre seg fritt privat, blant venner. Og bare 17 prosent følte de kunne ytre seg fritt på internett, skriver Hurley.
Dette er virkelig skremmende tall, mener Hurley, som avslutter slik:
– En gang var Frankrike selve symbolet på frihet. Nå har Frankrike blitt en internasjonal trussel mot ytringsfriheten (…) Fra USA har vi vært passive tilskuere og avvist disse trendene som europeiske spørsmål. Men med disse nye lovene blir dette et globalt problem.
Facebook, YouTube og de andre gigantene driver allerede massiv sensur. Nyhetsmedier med feil meninger (som Resett) utsettes for økonomisk krigføring og annonseboikott. Project Veritas avslørte hvordan Google åpent diskuterer hvordan de kan påvirke demokratiske valg for å forhindre at Trump blir gjenvalgt.
Allikevel er ikke Macron fornøyd, han vil begrense ytringsfriheten ytterligere.
Det er ingen konspirasjonsteori å mene at ytringsfriheten er under sterkt press.
Oppdatering: The Guardian melder at loven er vedtatt i parlamentet med 433 mot 33 stemmer.
Støtt kampen for ytringsfrihet, meld deg inn i Ytringsfrihetsforbundet (YFO) her: