Vi kjenner taktikken fra Norge. I årevis ble Frp og Carl I. Hagen omtalt som «rasister» og «fremmedfiendtlige». Når slike stempler blir satt, trigger det avskyfølelse hos de aller fleste. For i skoleverket og mediene har slike merkelapper blitt assosiert med de mest avskyelige figurer i vår historie, som nazister og fascister.
[ihc-hide-content ihc_mb_type=»block» ihc_mb_who=»unreg» ihc_mb_template=»3″ ]
Frp blir fortsatt i noen grad utsatt for dette, men det er medier som Resett som har tatt plassen som det fremste objektet for venstresidens kampanjer i den senere tiden. Muligens fordi vi nå anses som den største trusselen mot deres intellektuelle og politiske dominans.
Det samme skjer i USA. President Trump blir omtalt som rasist og hele smørbrødlisten av skjellsord om det han står for blir malt opp. Og deretter går de etter de som støtter Trump og assosierer dem igjen med rasisme og hat, og også masseskytinger og terror.
De som står bak disse kampanjene bryr seg ingenting om sannhet eller rimelighet. De kaller andre hatere uten å se at det de selv driver med er å utrykke og spre nettopp hat mot andre. Sannheter kalles «konspirasjonsteorier».
Effektivt
Kampanjene har inntil nå vært effektive. Nettopp fordi sosialiseringssystemet vårt er så vinklet inn på å skape multikulturell toleranse og knytte negative følelser til inngruppepreferanser (patriotisme, nasjonal stolthet) som den er. Snarere enn å ta opp og debattere disse påstandene, trekker de fleste seg bare unna og tar avstand fra de som beskyldes for hat og rasisme uansett hvor urimelig anklagene er. Det er den samme dynamikken som i den kinesiske kulturrevolusjonen. Mobben er nådeløs og tilraner seg effektivt all makt.
Motkraften
Men der er grunn til å håpe, om ikke også faktisk tro, at situasjonen er i ferd med å slå tilbake på den venstreradikale mobben. For de står faktisk opp mot USAs mektigste enkeltperson, den amerikanske presidenten. Tidligere har de lykkes fordi de plukket ut svakere, enkeltstående individer og organisasjoner. Internett og sosiale medier har også besørget at utstøtte, stemplede mennesker har kunne omgå MSM og kommuniserer direkte med likesinnede.
Les også: Venstresiden er blitt helt sprø, og bra er det
I tillegg radikaliseres venstremobben, og deres hang til å sette opp barrierer og støte fra seg annerledes tenkende skaper et stadig grenseproblem: hvem er innenfor og hvem er utenfor? I USA har vi sett nylig eksempler på nettopp dette. Den radikale kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez beskyldte sin egen partiledelse for rasisme, og nå sist var det New York Times som så seg tvunget til å endre en overskrift etter ramaskrik fra ytre venstre.
I møte med dette må vi bare ha tålmodighet og standhaftighet. Stemplingen kommer til å fortsette og de fleste tør ikke stå imot. Det er fortsatt mange som leser Resett i smug, og folks frykt for å skrive for oss eller støtte oss under fullt navn virker like sterk som før. Og atter andre tør ikke lese Resett i det hele tatt eller de tror på venstremobbens beskrivelser og får kuldegysninger når de hører vårt navn.
Men revolusjonære krefter fra venstresiden pleier å spise opp sine egne, og når de også har en motstander som er USAs president, er det grunn til å tro at prosessen vil fremskyndes. Totalitære krefter, som de er, tåler dårlig å møte motstand. Og når de gjør det, blir de paranoide og begynner å lete etter femtekolonister i egne rekker.
Man skal ikke se bort i fra at de ender opp med å kalle Jonas Gahr Støre for en rasist. Stortingsgruppa til Ap er jo mistenkelig «hvit».
Hører dere, Twitter-venstre?
Til angrep!
Hvis du ønsker å støtte Resetts kamp mot den totalitære mobben, tegn medlemskap eller finn andre måter å donere på her.
[/ihc-hide-content]