Enda en etnisk hvit nordmann fra Oslo vest har begitt seg ut i ekstremismens avskyelige verden hvor nyanser er fraværende. I forkant av sitt mislykkede angrep på muslimer, er han siktet for å ha drept sin stesøster. Dypt tragisk. Igjen og igjen ser vi hvordan vold og drap rammer mennesker i nære relasjoner.
Heldigvis ble ikke flere alvorlig skadet eller drept i moskèen. Gjerningsmannen har imidlertid skapt frykt og uro. Terrorens kjennemerke.
«Kvantitetsbetraktninger» er egentlig vulgært i en slik sammenheng, men i løpet av de åtte årene etter de grusomme handlingene den 22. juli, står vi overfor 1 – èn – ny solo-terrorist i den høyre-ekstreme kategori som har klart å komme i handlingsposisjon. Det er likevel èn for mye.
Til sammenlikning så har rundt 100 personer fra Norge i samme tidsperiode vervet seg som fremmedkrigere i islams navn ved å knytte seg til IS i forbindelse med borgerkrigen i Syria. Det bør være allment kjent hvilke bestialske handlinger som er begått i regi av IS.
I 2013 var en norsk-somalier, en radikalisert muslim, med på å drepe minst 67 mennesker på et kjøpesenter i Kenya. Om lag 200 ble skadet. De forsøkte å skille ut ekte muslimer gjennom «kunnskapsspørsmål» om Islam for å spare deres liv hvis svarene var tilfredsstillende.
Nå skal politikerstanden stoppe de «islamofobe», de som angivelig står for eller tilrettelegger for en retorikk og et tankegods som legitimerer angrep på muslimer. Er det primært Hege Storhaug og co i Human Rights og Document det tenkes på? Eller kanskje nettavisen Resett som bl.a. gjennom sitt kommentarfelt gir ytringsfriheten et «maksimalt rom»?
I så fall, hvilken retorikk og hvilket tankegods legitimerer terrorangrep utført i Islams navn? Koranen? Imamers «religionslære» i moskèer? Europol rapporterer i hvert fall stadig at terrortrusselen fra radikal islam er høy i EU-regionen.