Regjeringen følger Venstres krav og lager «handlingsplan mot diskriminering og hets av muslimer». Men en slik handlingsplan vil trolig gjøre vondt verre.
Islams grenser er voldelige, skrev den avdøde statsviteren Samuel P. Huntington tidlig på 1990-tallet. Spørsmålet er om en slik påstand nå blir noe som skal undertrykkes fordi det kan føre til «fordommer» mot islam og muslimer.
Som ledd i en slik handlingsplan kan vi forvente informasjonskampanjer som vil tegne et forskjønnet bilde av islam. Altså bare mer av det som har vært rådende i skole og norsk media i årtier allerede. Og det blir ytterligere finansiering av organisasjoner som Antirasistisk Senter.
Les også: Nye tiltak planlegges for at vi og barna våre skal tenke «riktig»
Men katten er allerede ute av sekken. En god del nordmenn vet om islam etter å ha lest bøkene til Halvor Tjønn og Hege Storhaug. Og når det oppfattes slik at sannheten i enda større grad skal undertrykkes, vil ikke muslimhatet bli noe mindre. Tvert imot vil det føre til enda mer antipati mot en religion som mange allerede mener står i en beskyttet særstilling og en muslimsk befolkning som krever særbehandling og inntar en offerrolle.
Hat mot muslimer hører ikke hjemme i et sivilisert Norge, og det er viktig at folk skiller mellom kritikk av islam og hat mot mennesker. Men nettopp derfor er det trist at regjeringen gir etter for Venstres krav. Og det er en pinlighet for Fremskrittspartiet. Her kommer begrepet «snikislamisering» inn som et grelt paradoks for Siv Jensen.
Les også: Imam: – Det er vi muslimer selv som har skapt islamofobi
Det som ville roe gemyttene rundt muslimers rolle i Norge var om norske muslimer i enda raskere tempo tok avstand fra de delene av islam som åpenbart er problematiske, og også integrerte seg bedre i det norske samfunnet.
Det andre som ville hjulpet til å dempe hatet var om myndighetene la opp til en mye ærligere debatt og opplysning om islam, og at norske medier stilte flere kritiske spørsmål til fremtredende norske muslimer om politisk islam og hva som skjer i land som følger islam og sharia. På den måten kunne man også fått frem mangfoldet som tross alt finnes blant de som har en muslimsk identitet i Norge. Mange av dem følger ikke religiøse påbud, og er heller ikke kjent med islamske tekster og dets problematiske sider. Til en viss grad vet ikke disse muslimene engang hva de forsvarer.
Les også: Islam og nordmenns patologiske selvransakelse
Hvis folk hadde følt at problemene med islam ble tatt på alvor av ledende institusjoner, ville hatet de føler også dempet seg. Hvis noe provoserer folk, så er det å bli omtalt som en hater fordi man kommer med kritikk av en ideologi og får sin ytringsfrihet kneblet.
Jeg er redd dette blir en handlingsplan som vil forsterke det den angivelig skal bekjempe. Vi trenger mer diskusjon om islam for å bekjempe muslimhat, ikke mindre.