10. desember skal Regjeringen etter planen signere FNs omstridte migrasjonsavtale Global Compact for Migration. Dette til tross for mange advarsler, og aller mest oppsiktsvekkende, helt uten en omfattende debatt. Regjeringen har gått inn for en avtale en overveldende majoritet av befolkningen ikke engang kjenner til.
Visst, i Resett har denne avtalen blitt diskutert flittig. Men en svært omfattende avtale, med store potensielle konsekvenser, må også bli gjenstand for en omfattende debatt over tid. Dette burde ha blitt diskutert på folkemøter, i NRK Debatten, og i Dagsnytt 18 over flere episoder. Dette burde vi ha pratet mye mer om. I stedet er dette en sak der Regjeringen har tatt en avgjørelse på bakrommet, for så å informere at avgjørelsen er tatt. Først deretter har debatten blusset opp noe. Men en slående måling Sentio har utført for Resett viser at hele 85 prosent av befolkningen ikke engang kjenner til avtalen som Regjeringen nå skal skrive under, på folkets vegne.
Derfor er det enormt viktig at vi nå sprer budskapet om hva denne avtalen faktisk dreier seg om. Innvandringsliberale krefter skryter av at avtalen er viktig for å få kontroll på migrasjonen. Det er dette som er hovedpoenget, anføres det. Dette er en gigantisk avsporing. Det aller viktigste å ta med seg fra avtalen er dette: Den hander i all hovedsak hverken flyktninger eller det vi kjenner som arbeidsinnvandrere. Grunnen til at man så behov for en slik avtale, er at det er såpass mange migranter i omløp, som ikke har rett til opphold i mottagerlandene. Denne avtalen er designet for å gi de økonomiske migrantene som i dag strømmer mot Europa, men som ikke vil få asyl, muligheter til opphold på andre grunnlag. Med andre ord; dette handler opp opprettelsen av en ny klasse innvandrere, økonomiske migranter (samt en og annen såkalt klimaflyktning).
Erna Solberg og andre som forsvarer denne avtalen misforstår nemlig problemet. Grunnen til at vi ikke ønsker illegal migrasjon er ikke at migrasjonen er illegal og irregulær. Selvsagt er dette problemfaktorer, men det er ikke roten til problemet. Grunnen til at man ikke ønsker denne formen for innvandring er at det i all vesentlighet handler om innvandring for innvandringens skyld alene. Denne migrasjonen er formålsløs. Det handler om en innvandring som er belastende for velferdssystemet, for politi og rettsvesen og for limet som holder vårt land sammen. Problemet er denne formen for migrasjon, ikke at den er ulovlig. Det skal den fortsette å være. Migrasjon som ikke er nødvendig, produktiv arbeidsinnvandring må stoppes og motvirkes, ikke legaliseres.
I tillegg skal nok en FN-avtale, Global Compact for Refugees, underskrives. Nok en avtale, riktignok ikke bindende, som legger føringer for norsk innvandringspolitikk. Nok en avtale som risikerer å legge nye byrder på våre land. Nok en avtale som dalter med migranter, og tilrettelegger for at migranter skal tros på sitt ord, snarere enn bevis.
Det er langt mer enn ille nok slik det er i dag, når hvem som helst som klarer å ta seg hit, helt ulovlig, gjennom mange trygge land, kan søke asyl, og potensielt få opphold her, basert på et behov for et trygt sted, eller basert på løgn. Dette også er kun kontraproduktivt om målet er å gjøre en forskjell for verdens reelle flyktninger fra krig og konflikt.
Det er blitt en helt vill fiksering ved innvandring som en løsning på alle mulige problemer, konflikter, økonomiske problemer, klimaendringer og annet. De som på ulike måter sier nei til innvandring i visse former fremstilles som usolidariske, som om innvandringen var et være eller ikke være for humanitær hjelp og solidaritet. Men det er det ikke. Det asylaktivister kaller «mennesker på flukt» er i grunnen mennesker som har reist gjennom mange trygge land. Hvem flykter fra et land som Tyskland til et land som Danmark? I tillegg er de av dem som faktisk kommer fra et land i krig en dråpe i havet sammenlignet med alle de ekte flyktningene som lever i leirer i trygge nærområder, og det koster langt, langt mer å hjelpe dem her.
Utfordringen med illegal migrasjon må vi løse sammen, sier de. Men det er Norges, og ikke FNs oppgave å passe Norges grenser. Når dette samarbeidet vi tilbys innebærer at vi skal akseptere stortstilt migrasjon ved å legitimere og systematisere migrasjon som til nå har vært illegal, så bør det være helt uaktuelt.
Et land uten grenser er et land med høye stengsler, omfattende alarmsystemer og gated communities. Når vi bestemmer oss for å slå dørene inn til våre sårbare nasjonalstater vidåpne for hvem som helst som klarer å karre seg hit, når vi ikke holder folk ute, da må vi holde våre nære og kjære trygt inne.
I fremtiden kommer vi altså ikke til å ha murer for å holde folk ute, vi kommer tvert imot til å ha murer for å holde folk inne. Dermed så mislykkes disse aktivistiske kreftene, de som vil bygge broer og ingen murer, kapitalt. Ikke fordi disse tankene er gode i teorien, som er blitt sagt om sosialismen. Nei, fordi det er veldig dårlige ideer. Fordi det er et eksperiment.
Vårt land er en nasjonalstat. Det var derfor vi ble selvstendige. Det er det vi har bygget vår samfunnsmodell på, det er i dette fellesskapet limet som binder oss sammen finnes. Samholdet som gjør at vårt samfunn lenge har vært så utrolig trygt og godt. Et land der folk ikke alltid trenger å låse sine dører, og der man får tilbake mistet lommebok med alt innhold. Alle avtaler som pålegger Norge innvandring Norge ikke har behov for, er avtaler som på sikt overgir nasjonalstaten.
Dette handler ikke om å være imot innvandring, som Dagbladet skrev i sin vinklede nyhetssak om den forrige demonstrasjonen mot GCM. Det handler snarere om en helt legitim konstatering; at ikke all innvandring er god innvandring. Det handler ikke om å si nei til en sunn og fornuftig innvandringspolitikk, der vi tar imot kompetent arbeidskraft når næringslivet virkelig skriker etter det, og det virkelig ikke finnes ledig kapasitet her til å ta seg av viktige jobber. Det handler snarere om et ny motstand mot de siste tiårenes hegemoniske innvandringshysteri og multikulturalisme. Vi sier ikke nei til innvandring som fenomen, som alltid har funnet sted og alltid vil det. Vi sier nei til en innvandring som med sikkerhet vil velte nasjonalstaten og velferdssystemet vårt. Politikerne våre har sagt ja til dette. Og de slipper altfor billig unna.
Nå som Solberg og co. skal underskrive denne avtalen er det avgjørende at alle vi som kjenner til avtalen og vet hva konsekvensene kan bli, følger Regjeringen med argusøyne. Nå er det store spørsmålet om politikerne faktisk implementerer disse avtalepunktene i Norge. Hvis Regjeringen følger opp avtalen og åpner opp flere legale veier for migranter og innskrenker pressefriheten, bør den miste all sin legitimitet hos konservative velgere.